eRapport

Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP1095-13
Ansvarlig person
Claus Klingenberg
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori
Ph.d.-stipend
Helsekategori
Inflammatory and immune system
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2017 - sluttrapport
I en ungdomsstudie hadde nesten halvparten av elevene hatt astma, eksem eller allergi innen de blir 18 år, og vi fant en mulig sammenheng mellom det å ha bakterien gule stafylokokker og utvikle allergisk sykdom. I en studie med barn som har fiskeallergi fant vi at nesten alle var allergisk for torsk, mens noen kunne tåle laks og makrell. Doktorgradsprosjektetet "Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge" består av to forskningsstudier: 1) Tromsøundersøkelsen Fit Futures 2 som er en epidemiologisk studie som ble foretatt 2012-2013 blant alle elever i 3. klasse i videregående skole i Tromsø og Balsfjord. Dette er en stor studie som består av 17 mindre delstudier, hvorav "Atopisk sykdom hos ungdom" er en av disse. I denne studien ønsket vi å finne hvor mange ungdommer som har astma, eksem og allergi i vår region og sammenligne disse tallene med hva som er funnet i andre studier andre steder. I tillegg ville vi se nærmere på om det er noen sammenheng mellom det å ha bakterien Stafylokkus Aureus (Gule stafylokokker) og det å utvikle allergisk sykdom. 2) Tromsø Fiske Allergi Studie (TRO-FAST) som er en klinisk studie blant barn og ungdom med fiskeallergi. Hensikten med studien var å finne ut om barn og ungdom med fiskeallergi kan tåle å spise noen typer fisk. Dette anser vi som viktig fordi fisk er sundt og at de som tåler noen typer fisk, ikke unødvendig må unngå alle typer fisk. Det blir ekstra viktig fordi disse barna ofte har andre matvareallergier og det kan være vanskelig å finne et tilfredsstillende kosthold. I tillegg ønsket vi å teste hvor gode "gamle og nye" allergitester er for å diagnostisere fiskeallergi og hvor mye eller lite som skal til for å utløse en allergisk reaksjon. Tromsøundersøkelsen Fit Futures 2: Alle videregående elever i 3 klasse ble invitert til å delta og ca 72% deltok. De var en hel dag på forskningsposten ved unn og gjennomgikk lungefunksjonstest, besvarte spørreskjema om astma og allergi og tok blodprøver til allergitesting. Vi fant at ca 10% har astma, ca 12 % har allergi og ca 30% har høysnue. Innen fylte 18 år har nesten halvparten hatt en av disse sykdommene og ca 10% har mer enn en allergisk sykdom. Disse resultatene er omtrent det samme man har funnet blant ungdom i Norge, Sverige, Tyskland og England. Vi fant en statistisk sammenheng mellom det å ha gule stafylokker i nesen og ha alvorlig astma, eksem og svært plagsom høysnue. Disse resultatene er publisert i tidsskriftet "Pediatric Allergy and Immunology". Vi undersøkte videre om denne sammenhengen kunne skyldes at immunforsvaret produserer IgE antistoffer mot toxiner som produseres av gule stafylokokker. Vi fant da en klar sammenheng mellom det å bli allergisk for mange allergener og ha IgE antistoffer mot disse toxinene samt mellom det å ha flere allergiske lidelser og ha antistoffer mot toxiner. Resultatene av disse funnene er publiserti tidsskriftet Allergy. Tromsø Fiske Allergi Studie: 73 barn og ungdom med fiskeallergi ble invitert til å delta. 44 deltok og 35 gjennomførte hele studien. De gjennomgikk såkalt dobbelt blind matvareprovokasjon med torsk, laks, makrell og placebo med en testmat som ble utviklet i samarbeid med Nofima og universitetet i Manchester, UK. Nesten alle (33 av 35) fikk allergisk reaksjon på torsk, mens 28 av 35 reagerte på laks og 30 av 35 på makrell. Det er altså svært vanlig å reagere på alle 3 typene med milde reaksjoner som kløe og ubehag i munnhule og svelg. Dersom vi ser på litt mer alvorlige symptomer hvor man ser at det kommer utslett eller hevelser, oppkast eller tungpust blir forskjellene større mellom torsk og de andre fisketypene (32 av 35 på torsk, 23 av 35 på laks og bare 19 av 35 på makrell). Reusltatene er publisert i "Journal of Allergy and Clinical Immunology). Ungdomsstudien Fit Futures har levert tall mht forekomst av atopisk sykdom blant ungdom i Nord-Norge som man tidligere ikke hadde tall for. Dette kan bidra til en bedre dimensjonering av helsetilbudet for disse sykdommene i denne aldersgruppen. Funnene i Tromsø Fiske Allergi studie har vist at noen barn med allergi for fisk kan tåle noen typer fisk. Det betyr at helsetjenesten bør utrede dette hos fiskeallergikere slik at barn/ungdom kan unngå unødvendige kostrestriksjoner. Studien viste at en kombinasjon av tradisjonelle og nye allergitester kan bidra til å gjøre en slik utredning enklere for helsetjenesten ved at ikke alle behøver å gjennomgå provokasjoner med forskjellige typer fisk for å finne ut av dette.
2016
I en ungdomsstudie hadde nesten halvparten av elevene hatt astma, eksem eller allergi innen de blir 18 år, og vi fant en mulig sammenheng mellom det å ha bakterien gule stafylokokker og utvikle allergisk sykdom. I en studie med barn som har fiskeallergi fant vi at nesten alle var allergisk for torsk, mens noen kunne tåle laks og makrell.Doktorgradsprosjektetet "Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge" består av to forskningsstudier: 1) Tromsøundersøkelsen Fit Futures 2 som er en epidemiologisk studie som ble foretatt 2012-2013 blant alle elever i 3. klasse i videregående skole i Tromsø og Balsfjord. Dette er en stor studie som består av 17 mindre delstudier, hvorav "Atopisk sykdom hos ungdom" er en av disse. I denne studien ønsket vi å finne hvor mange ungdommer som har astma, eksem og allergi i vår region og sammenligne disse tallene med hva som er funnet i andre studier andre steder. I tillegg ville vi se nærmere på om det er noen sammenheng mellom det å ha bakterien Stafylokkus Aureus (Gule stafylokokker) og det å utvikle allergisk sykdom. 2) Tromsø Fiske Allergi Studie (TRO-FAST) som er en klinisk studie blant barn og ungdom med fiskeallergi. Hensikten med studien var å finne ut om barn og ungdom med fiskeallergi kan tåle å spise noen typer fisk. Dette anser vi som viktig fordi fisk er sundt og at de som tåler noen typer fisk, ikke unødvendig må unngå alle typer fisk. Det blir ekstra viktig fordi disse barna ofte har andre matvareallergier og det kan være vanskelig å finne et tilfredsstillende kosthold. I tillegg ønsket vi å teste hvor gode "gamle og nye" allergitester er for å diagnostisere fiskeallergi og hvor mye eller lite som skal til for å utløse en allergisk reaksjon. Tromsøundersøkelsen Fit Futures 2: Alle videregående elever i 3 klasse ble invitert til å delta og ca 72% deltok. De var en hel dag på forskningsposten ved unn og gjennomgikk lungefunksjonstest, besvarte spørreskjema om astma og allergi og tok blodprøver til allergitesting. Vi fant at ca 10% har astma, ca 12 % har allergi og ca 30% har høysnue. Innen fylte 18 år har nesten halvparten hatt en av disse sykdommene og ca 10% har mer enn en allergisk sykdom. Disse resultatene er omtrent det samme man har funnet blant ungdom i Norge, Sverige, Tyskland og England. Vi fant en statistisk sammenheng mellom det å ha gule stafylokker i nesen og ha alvorlig astma, eksem og svært plagsom høysnue. Disse resultatene er publisert i tidsskriftet "Pediatric Allergy and Immunology". Vi undersøkte videre om denne sammenhengen kunne skyldes at immunforsvaret produserer IgE antistoffer mot toxiner som produseres av gule stafylokokker. Vi fant da en klar sammenheng mellom det å bli allergisk for mange allergener og ha IgE antistoffer mot disse toxinene samt mellom det å ha flere allergiske lidelser og ha antistoffer mot toxiner. Resultatnene av disse funnene er inne til vurdering for publisering i tidsskriftet Allergy. Tromsø Fiske Allergi Studie: 73 barn og ungdom med fiskeallergi ble invitert til å delta. 44 deltok og 35 gjennomførte hele studien. De gjennomgikk såkalt dobbelt blind matvareprovokasjon med torsk, laks, makrell og placebo med en testmat som ble utviklet i samarbeid med Nofima og universitetet i Manchester, UK. Nesten alle (33 av 35) fikk allergisk reaksjon på torsk, mens 28 av 35 reagerte på laks og 30 av 35 på makrell. Det er altså svært vanlig å reagere på alle 3 typene med milde reaksjoner som kløe og ubehag i munnhule og svelg. Dersom vi ser på litt mer alvorlige symptomer hvor man ser at det kommer utslett eller hevelser, oppkast eller tungpust blir forskjellene større mellom torsk og de andre fisketypene (32 av 35 på torsk, 23 av 35 på laks og bare 19 av 35 på makrell). Reusltatene er nylig sendt til vurdering for publikasjon i "Journal of Allergy and Clinical Immunology).
2015
Gjennom ungdomsundersøkelsen i Tromsundersøkelsen, Fit Futures, undersøkes forekomst av allergisk sykdom og assosiasjon til kolonisering med bakterien Stafylococus Aureus hos ungdom i videregående skole. I Tromsø fiskeallergi studie (TRO-FAST) undersøkes om barn og ungdom med fiskeallergi kan tåle noen typer fisk.PhD prosjektet Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge består av to delprosjekter. Det første prosjektet er et delprosjekt av Tromsøundersøkelsens ungdomsstudie, Fit Futures hvor ungdom i 3 klasse i videregående skole ble invitert til å delta. I dette prosjektet har vi kartlagt forekomsten av astma, eksem og allergi hos 868 ungdommer og sett nærmere på assosiasjonen mellom allergisk sykdom og kolonisering med bakterien Stafylokokkus aureus. Vi har benyttet oss av et internasjonalt spørreskjema for allergisk sykdom i tillegg til at vi har målt lungefunksjon, tatt allergiprøver i blod og dyrkningsprøver fra nese og eksemhud med tanke på bakterien Stafylokokkus Aureus. Første vitenskapelige artikkel fra denne undersøkelsen er nå klar til innsending for publisering. Konklusjonen i denne artikkelen er at astma, eksem og allergi er svært vanlige sykdommer hos ungdom i Nord-Norge. I tillegg ble det påvist statistisk sammenheng mellom kolonisering med Stafylokokkus aureus og sensibilisering for mange luftveisallergener fra pollen og dyrehår. Det ble også påvist en klar sammenheng mellom kolonisering med Stafylokokkus aureus i eksem og alvorlighetsgrad av eksem; jo mer alvorlig eksem, jo større andel var kolonisert med bakterien. Andre vitenskapelige artikkel fra denne undersøkelsen forventes å være klart til innsending for publisering i begynnelsen av februar 2016. Den omhandler forekomst av allergisk sensibilisering til de vanligste matvare- og luftveisallergener, samt assosiasjon til kolonisering med bakterien Stafylokokkus Aureus. Det andre delprosjektet er en undersøkelse på barn og ungdom med fiskeallergi hvor hensikten er å finne ut om de kan tåle å spise noen typer fisk selv om de har fiskeallergi. 35 deltagere i alderen 6-19 år har deltatt. De har gjennomgått dobbelt blindet provokasjonstest med torsk, laks, makrell og placebo. Testmaten for blindede provokasjoner er utviklet i samarbeid med Nofima som har laget et tørket pulver av hhv torsk, laks og makrell. En samarbeidende forskergruppe ved universitetet i Manchester har inkorporert disse pulverne i en sjokoladedessert som deltagerne har spist. Hensikten md dette er at deltagerne ikke skal kjenne fiskesmak og dermed ikke kunne smake hvilken fisk de blir testet med, eller om de blir testet med fisk i det hele tatt. En annen samarbeidende forskergruppe fra Luxembourg analyserer blodprøver fra deltagerne mht nye allergitester for fiskeallergi. Prosjektet ble gjennomført ved forskningsposten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og avsluttet høsten 2015. Alle data er klare, men ikke analysert tilstrekkelig til at resultater kan gjengis. Det planlegges å sende inn en vitenskapelig artikkel for publisering i tidsskrift i løpet av våren 2016. Sammenskriving av doktorgraden er påbegynt og innsending av doktorgrad er planlagt like før, eller like etter sommerferien 2016.
2014
Prosjektet Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge består av 2 delprosjekter. I Ungdosundersøkelsen Fit Futures har Ca 800 ungdommer i videregående skole besvart spørreskjema om astma, eksem og allergi, målt lungefunksjon og tatt allergiprøver. I Tromsø Fiskeallergistudie vil vi finne ut om barn med fiskeallergi kan tåle å spise noen typer fisk.Del 2 av ungdomsundersøkelsen Fit Futures ble gjennomført i skoleåret 2012/2013. Alle elever i videregående skole i kommunene Tromsø og Balsfjord ble forespurt om å delta. I del 1 som ble gjennomført 2 år tidligere på de samme elevene deltok ca 1000 elever, ca 90 % av alle elever. I del 2 deltok ca 800 elever. Alle elevene besvarte et elektronisk basert spørreskjema som var felles for alle forskningsprosjektene i Fit Futures. Ca 100 av disse spørsmålene omhandlet Astma, eksem og allergi som er tema for delprosjektet Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge. I tillegg ble det tatt allergiprøver og målt lungefunksjon av alle deltagere. Deltagere med eksem besvarte et lite spørreskjema om sitt eksem (POEM-score). Lungefunksjon ble målt med et spirometer og det ble gjennomført såkalt reversibilitetstest hvor lungefunksjonen måles før og etter inhalasjon av astmamedisin (Salbuvent). Allergiprøver ble gjort med måling av spesifikk IgE i serum mot både inhalasjonsallergener og matvareallergener. Alle data er foreløpig ikke kommet inn i EUTRO-databasen slik at de foreløpig ikke har vært tilgjengelig for bearbeiding. Det forventes at dette vil gå i orden i løpet av våren 2015. Resultatene vil gi oss forekomsten av astma, eksem og allergier blant ungdom i Nord-Norge og vil også kunne si oss noe om assosiasjoner til risikofaktorer. I TROmsø Fiske Allergi STudie (TRO-FAST) ønsker vi å finne ut hvorvidt barn og ungdom med fiskeallergi kan tåle å spise noen typer fisk. Fiskeallergi tilhører en av de 6-7 vanligste matvareallergier og det ser ut til å være vanligere i Nord-Norge sammenlgnet med Sør-Norge og Europa forøvrig. Det passer med at fiskeallergi er vanligst i land med lang kyst, hvor det fiskes mye og hvor fisk er en viktig del av nærings- og matkululturen. Vi har rekruttert 40 deltagere i alderen 6-20 år med kjent fiskeallergi. Vanlige allergiprøver som måling av spesifikk IgE og prikktest er for upålitelige mht å diagnostisere allergi. Den beste metoden er å gjennomføre såkalte Dobbelt Blinde Placebo Kontrollerte Matvare Provokasjoner med fisk. Kort fortalt går det ut på at man gir litt fisk til deltageren og registrerer om det kommer allergisk reaksjon. Dette gjøres blindet og placebokontrollert for å unngå å tolke psykiske reaksjoner som positive. Det har vært en utfordring å lage testmat med fisk hvor lukt og smak er skjult for deltageren. I samarbied med NOFIMA og Universitetet i Manchester har vi fått laget en sjokoladedessert med fisk. Hver deltager kommer på 4 forskjellige dager med 6 ukers mellomrom og spiser sjokoladedessert i økende doser som inneholder hhv torsk, laks, makrell og placebo i tilfeldig rekkefølge. både deltager og forskningsykepleier/lege er blindet for hvilken rekkefølge deltageren får dessertene. Provokasjonene foregår for tiden på forskningsposten ved UNN og forventes å være ferdig til sommeren 2015. Dersom det viser seg at en deltager har spist alle dosene med sjokoladedessert uten å reagere, kan vi likevel ikke være sikre på at han faktisk tåler denne type fisk. Det er fordi det er små doser fiskeprotein i desserten. Dersom de har tålt alle dosene med sjokoladedessert må de testes videre med en åpen provokasjon med den samme type fisk i en fiskekake laget ved Kjøkkenet på UNN. Da får vi vite om de tåler en vanlig porsjon. Vi forventer å finne at noen fiskeallergikere kan tåle noen typer fisk. Til nå har det vært vanlig å unngå alle typer fisk. Data vil bli klare for bearbeiding høsten 2015.
2013
Delprosjekt 1: Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge: Delprosjekt av ungdomsundersøkelsen Fit Futures 2, del av Tromsøundersøkelsen. Delprosjekt 2: Tromsø Fish Allergy Study - TRO-FAST.Delprosjekt 1:Atopisk sykdom hos ungdom i Nord-Norge. Delprosjekt av ungdomsundersøkelsen Fit Futures 2. Del av Tromsøundersøkelsen. Studien er en prevalensundersøkelse av ungdom i 3.klasse i videregående skole i kommunene Tromsø og Balsfjord. Delprosjektet består av et spørreskjema basert på MeDALL som er et nytt felles spørreskjema for forskning på astma, allergi og eksem i EU. I tillegg blir alle deltagere testet med allergitesting i form av måling av spesifikk IgE i serum samt måling av lungefunksjon med spirometri med reverisbiltetstest og måling av ekshalert NO. Elever med eksem fyller ut POEM eksemscore. Studien vil gi oppdatert kunnskap om forekomst av atopisk sykdom i Nord-Norge samt kunnskap om risikofaktorer. Datainnsamlingen foregikk ved forskningsposten ved UNN og ble avsluttet sommeren 2013. Det arbeides nå med overføring av data til EUTRO databasen. Gjennomføringen av datainnsamlingen ble noe forsinket i forhold til opprinnelig plan pga sen oppstart ved forskningsposten. Databehandling, statistikk og skriving påbegynnes i løpet av våren 2014. Delprosjekt 2: Tromsø Fish Allergy STudy, TRO-FAST er en pasientstudie på barn og ungdom med fiskeallergi. Studien skal gjennomføres ved forskningsposten ved UNN med planlagt oppstart 2.mai 2014. Den er forsinket, dels pga 3,5 mnd sykemelding av PhD stipendiat, dels pga forsinkelser ved forskningsposten og dels pga internasjonalt samarbeid som tar tid. Prosjketet er i sluttfasen mht planlegging og invitasjoner til deltagelse i forskningsprosjekt sendes ut siste uken i januar 2014. Hensikten med studien er å finne ut om barn og ungdom med fiskeallergi, likevel kan tåle noen typer fisk. I tillegg har studien en metodedel med utvikling av testmat for dobbel blind placebokontrollert matvareprovokasjon med fisk. Gjennom internasjonalt samarbeid har det tilkommet ytterlige et delspørsmål i studien som går ut på å finne terskelverdi for når reaksjoner starter mht dose. Opprettelse av elektronisk administrativ database, klinisk database, randomniseringsdatabase og elektronisk quest-back ble sluttført i januar 2014. Uvikling av fiskepulver til bruk i test-mat ble avsluttet av NOFIMA i desember 2013. Utvikling av test kits med sjokoladedessert med fiskepulver til dobbel blind matvareprovokasjon utvikles ved Universitetet i Manchester i perioden feburar til mai 2014. Datainnsamlingen er beregnet å foregå i perioden mai 2014 til januar 2015. Mht studiepoeng har PhD stipendiat Martin Sørensen gjennomført og bestått HEL 8010, Research Ethics and Theory of Science (6 poeng) og RCT kurs (2 poeng). Skal delta på HEL 8012, Quantitative research methods i uke 6 og uke 9 2014 (6 poeng) samt HEL 8004, almenrettet og vitenskapelig kommunikasjon i uke 12 (3 poeng). HEL 8013, Epidemiology - introduction and deeper understanding planlegges påbegynt høsten 2014 (9 poeng). I tillegg planlegges deltagelse på HEL 8001, Multivariate linear regression analysis (3poeng) og/eller HEL 8002, Logistic regression and statistical analysis of survival data (3 poeng). Begge prosjekten er noe forsinket i forhold til opprinnelig tidsskjema, men forventes å kunne sluttføres i stipendperioden. Begge prosjektene har fått medieomtale i regionale aviser, regionale og riksdekkende radio- og TV-kanaler.
Vitenskapelige artikler
Sørensen M, Kuehn A, Mills ENC, Costello CA, Ollert M, Småbrekke L, Primicerio R, Wickman M, Klingenberg C

Cross-reactivity in fish allergy: A double-blind, placebo-controlled food-challenge trial.

J Allergy Clin Immunol 2017 Oct;140(4):1170-1172. Epub 2017 mai 4

PMID: 28479332 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Sørensen M, Klingenberg C, Wickman M, Sollid JUE, Furberg AS, Bachert C, Bousquet J

Staphylococcus aureus enterotoxin sensitization is associated with allergic poly-sensitization and allergic multimorbidity in adolescents.

Allergy 2017 Oct;72(10):1548-1555. Epub 2017 mai 4

PMID: 28378344 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Sørensen M, Wickman M, Sollid JU, Furberg AS, Klingenberg C

Allergic disease and Staphylococcus aureus carriage in adolescents in the Arctic region of Norway.

Pediatr Allergy Immunol 2016 Nov;27(7):728-735. Epub 2016 jul 15

PMID: 27185242 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Martin Sørensen

The role of Staphylococcus aureus in allergic disease and cross-reactivity in fish allergy

Disputert:
september 2017
Hovedveileder:
Claus Klingenberg
Deltagere
  • Lars Småbrekke Prosjektdeltaker
  • Johanna U Ericson Sollid Prosjektdeltaker
  • Anne-Sofie Furberg Prosjektdeltaker
  • Claus Klingenberg Prosjektleder
  • Martin Sørensen Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler