Antimikrobiell behandling - bivirkninger hos nyfødte og utvikling av tarmmikrobiomet

Denne tildelingen munnet ut i en doktorgrad som ble forsvart i februar 2018. Antibiotikabehandling er livreddende for syke nyfødte med alvorlige infeksjoner. Imidlertid kan overforbruk av antibiotika til nyfødte ha alvorlige bivirkninger og det kan medføre til økt antibiotika resistens. Antibiotikabehandling vil også påvirke den ustabile tarmfloraen til for tidlige fødte barn, med potensielt uheldige helseeffekter. I dette PhD-prosjektet ble forskjellige aspekter rundt antibiotikabehandling, bivirkninger av antibiotika hos nyfødte og utvikling av tarmmikrobiomet undersøkt. Følgende fire delstudier ble gjennomført og resultatene av alle 4 studier er publisert. Delstudie 1 (PINGU-studien): Vi samlet inn avføringsprøver fra for tidlig fødte barn ved 6 sykehus i Norge. Vi inkluderte barn som hadde fått behandling med probiotika (melkesyrebakterier) og en gruppe barn som ikke fikk probiotika. Vi undersøkte utviklingen av tarmmikrobiomet (sammensetning av alle bakteriene i tarmen) og brukt moderne teknikker for våre analyser. Videre undersøkte vi effekten av forskjellige typer antibiotika på utviklingen av tarmmikrobiomet. Studien ga holdepunkter for at probiotika beskyttet mot den uheldig utviklingen antibiotika kan ha på tarmmikrobiomet, og vi så mindre påvirkning av antibiotikaresistensutvikling i tarmfloraen hos de barna som fikk probiotika enn det vi forventet ut i fra massiv antibiotika eksponering. Delstudie 2-3: Vi har gjennomført en systematisk oversikt (review) studie om bivirkninger av antibiotika hos nyfødte barn. Vi har systematisk (etter en publisert protokoll) gjennomgått alle data som er publisert om dødelighet, utvikling av tarmkomplikasjoner (nekrotiserende enterocolitt-NEC), antibiotikaresistens og påvirkning av tarmmikrobiomet. Vi fant klare holdepunkter for at langvarig empirisk antibiotikabehandling økte risiko for NEC og død, og at bredspektret antibiotika behandling økte risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Delstudie 4: Målet med den siste studien var å få bedre kunnskap om Bifidobakter, en vanlig probiotisk bakterie som inntil nylig har vært betraktet som en «snill» bakterie med liten evne til å forårsake infeksjoner. I et norsk materiale av alle pasienter med en invasiv Bifidobakter-infeksjon undersøkte vi om det var spesielle egenskaper med Bifidobakterisolatene som påvirket deres evne til å fremkalle sykdom. Vi fant at det hovedsakelig var vertens egenskaper som var utslagsgivende for om man fikk en infeksjon med denne "snille bakterien". Prosjektet har gitt betydelig økt kunnskap om antibiotika- og probiotikabehandling til nyfødte. Kliniske konsekvenser: 1. Avhandlingen styrker kunnskapsgrunnlaget om uheldige virkninger av unødig bruk og valg av antibiotika til nyfødte. Dette gjør at man har godt grunnlag for å støtte opp om konservative behandlingsregimer som gir minst mulig uheldig påvirkning av tarmflora. 2. Avhandlingen gir helt ny kunnskap om bruk av probiotika til nyfødte, og spesielt at slik bruk kan beskytte mot utvikling av antibiotika resistens. 3. Avhandlingen gir helt ny kunnskap om en type bakterier som regnes som snille og "gunstige" bakterier; bifidobakterier. Vi har vist at det sannsynligvis er forhold oss verten i form av redusert immunforsvar eller alvorlig tarmsykdom som gjør at noen pasienter også kan bli syke av denne bakterien.