eRapport

Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP1210-14
Ansvarlig person
Rasmus Goll
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge
Prosjektkategori
ph.d.-stipend
Helsekategori
Oral and gastrointestinal
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2019 - sluttrapport
Gjennom en randomisert dobbeltblindet studie har man funnet effekt av fæcestransplantasjon på irritabel tarm syndrom. Intervensjonen bevirket at en signifikant større andel av deltagerne fikk bedring av symptomene sammenliknet med placebo. REFIT studien har gitt anledning til flere publikasjoner, der hovedresultatet ble publisert i tidsskriftet Lancet Gastroenterology and Hepatology. I studien ble 90 deltagere med irritabel tarm syndrom rekruttert til å teste ut avføringstransplantasjon som behandling av tilstanden. Symptomene ble målt med et kort spørreskjema (IBS-SSS). Man fordelte deltagerne tilfeldig på 30 placebo (tilbakeføring av egen avføring) eller 60 aktiv behandling (avføring fra donor). Av de 90 rekrutterte gjennomførte 87 behandlingen. Ytterligere 4 deltagere ble tatt ut av studien etter funn av en annen diagnose som kunne forklare plagene (mikroskopisk kolitt). Ett år etter behandlingen ble resultatene fra de gjenværende 83 deltagere gjort opp. Man fant da at signifikant flere hadde blitt bedre i aktiv gruppen sammenliknet med placebo gruppen. Effekten var størst 3 måneder etter behandlingen, og syntes å avta over tid slik at flere fikk plagene tilbake etterhvert. Det fremgår også av undersøkelsen at effekten kan være ganske forskjellig fra person til person. Enkelte "ble helt frisk" mens andre hadde ingen effekt. Data på livskvalitet og grad av utmattelse (fatigue) fra samme studie er nyliog publisert i tidsskriftet eBiomedicine. Man fant et liknende resultat som for IBS-SSS, at aktiv behandling bedre livskvaliteten signifikant sammenliknet med placebo (målt med IBS-QoL); og at grad av fatigue likeledes bedres signifikant mer av aktiv behandling sammenliknet med placebo (vurdert med fatigue impact scale - FIS). Videre er det gjennomført en grundig analyse av tarmfloraen før og etter transplantasjon (shotgun metagenomisk sekvensering), noe som i januar 20 er sendt til vurdering for publikasjon. Det er funnet klar endring av tarmfloraen hoe IBS pasienter før behanding, og samtidig ses at deltagere med god effekt av behandlingen får en tarmflora profil som likner mer på tarmflora fra donor, men deltagere med liten effekt av behandlingen i mindre grad fikk endret tarmfloraen av behandlingen. Stipendiat Peter Holger Johnsen har levert inn avhandlingen for bedømmelse januar 2020. Sammenfattende gir studien grunn til å tro at avføringstransplantasjon kan være et behandlingsalternativ ved irritabel tarm syndrom. Det er dog for tidlig å gi noen anbefalinger i forhold til dette. En større multisenter studie bør gjennomføres før man kan konkludere endelig. I slutnignen av 2019 ble det klart at gruppen har fått bevilging fra KLINBEFORSK utlysningen for å gjennomfør en slik studie. Planleggingen er i gang og inklusjon av pasienter forventes å starte i 2021. Irritabel tarm er en sykdom der man har få gode alternative i behandingen. Mange pasienter plages i mange år og sykdommen fører til et merforbruk av helsetjenester og nedsatt livskvalitet. Fekal mikrobiota transplantasjon er en relativt billig og enkel behanding, og om resultatet fra REFIT studien kan reproduseres i større målestokk er det mulighet for å starte et nytt tilbud til denne pasientgruppen. Konsekvensene kan derfor være at det blir færre IBS pasienter med behov for gjentatte utredninger, og potensielt vil ferre i denne pasientgruppen ende opp som uføre. Mye avhenger derfor av resultatet av neste studie.

Det har vert jevnlig kontakt med brukerrepresentanter (IBS pasienter) som har gitt innspill til studien under planlegging og utførelse. Vi er nå i avsluttende fase av prosjektet og det har dermed ikke vert mye for brukerne å involvere seg i.

2018
Gjennom en randomisert dobbeltblindet studie har man funnet effekt av fæcestransplantasjon på irritabel tarm syndrom. Intervensjonen bevirket at en signifikant større andel av deltagerne fikk bedring av symptomene sammenliknet med placebo.Resultatene fra REFIT studien er nå publisert i tidsskriftet Lancet Gastroenterology and Hepatology. I studien ble 90 deltagere med irritabel tarm syndrom rekruttert til å teste ut avføringstransplantasjon som behandling av tilstanden. Symptomene ble målt med et kort spørreskjema (IBS-SSS). Man fordelte deltagerne tilfeldig på 30 placebo (tilbakeføring av egen avføring) eller 60 aktiv behandling (avføring fra donor). Av de 90 rekrutterte gjennomførte 87 behandlingen. Ytterligere 4 deltagere ble tatt ut av studien etter funn av en annen diagnose som kunne forklare plagene (mikroskopisk kolitt). Ett år etter behandlingen ble resultatene fra de gjenværende 83 deltagere gjort opp. Man fant da at signifikant flere hadde blitt bedre i aktiv gruppen sammenliknet med placebo gruppen. Effekten var størst 3 måneder etter behandlingen, og syntes å avta over tid slik at flere fikk plagene tilbake etterhvert. Det fremgår også av undersøkelsen at effekten kan være ganske forskjellig fra person til person. Enkelte "ble helt frisk" mens andre hadde ingen effekt. Det pågår arbeid med publikasjon av data på livskvalitet fra samme studie, der man fant et liknende resultat som for IBS-SSS, at aktiv behandling bedre livskvaliteten signifikant sammenliknet med placebo (målt med IBS-QoL). Videre er det gjennomført en grundig analyse av tarmfloraen før og etter transplantasjon (shotgun metagenomisk sekvensering), noe som også er under forberedelse for publikasjon. Man vil her fokusere på de individuelle forskjeller i effekt og sammenlikne individer med god effekt mot individer uten effekt. Sammenfattende gir studien grunn til å tro at avføringstransplantasjon kan være et behandlingsalternativ ved irritabel tarm syndrom. Det er dog for tidlig å gi noen anbefalinger i forhold til dette. En større multisenter studie bør gjennomføres før man kan konkludere endelig.

Det har vert jevnlig kontakt med brukerrepresentanter (IBS pasienter) som har gitt innspill til studien under planlegging og utførelse. Vi er nå i avsluttende fase av prosjektet og det har dermed ikke vert mye for brukerne å involvere seg i.

2017
Dobbeltblindet studie ved UNN-Harstad viser at fekal transplantasjon med avføring fra frisk donor kan lindre symptomene ved irritabel tarm syndrom.Pasienter med irritabel tarm syndrom har kroniske mageplager i form av luftplager/oppblåsthet, magesmerter/ubehag og endret avføringsmønster med kronisk diare, forstoppelse eller en blanding av disse. Årsaken er ukjent men i de senere år har forskning tydet på at en ubalanse i tarmfloraen kan være et viktig element. Følgelig har fekal transplantasjon har vert foreslått som behandling av irritabel tarmsyndrom da det vil kunne "normalisere" tarmfloraen. Studien i Harstad er den første i verden som har undersøkt effekten av fekal transplantasjon i en regulær dobbeltblindet protokoll. I studien ble 90 deltagere med irritabel tarm syndrom innrullert for fekal transplantasjonsbehandling med enten placebo (egen avføring) eller aktiv (transplantat fra donoravføring) i forholdet 1:2. Av disse gjennomførte 87 deltagere behandlingen. Man måtte ekskludere 4 deltagere etter funn av annen diagnose (såkalt mikroskopisk kolitt). Resultatet baseres dermed på 83 deltagere der 28 fikk placebo og 55 fikk aktiv behandling. Effekt av behandlingen ble evaluert 3 måneder etter transplantasjonen. Positiv effekt ble definert som en reduksjon av symptomscore på 75 poeng eller mer på IBS-SSS skalaen som går fra 0-500. 65% av deltagerne i aktiv gruppe fikk effekt, mens 43% av deltagerne i placebogruppen fikk effekt. Resultatet viser signifikant effekt av aktiv behandling (p=0.049), men samtidig en ganske stor placeboeffekt. Det ble ikke observert noen alvorlige bivirkninger. Analyser av undergrupper i materialet viser at deltagere som har "ren" irritabel tarm og ikke rapporterer om andre assosierte plager så som fibromyalgi, kroniske bekkenbunn- eller kjeveleddsmerter viser bedre og mer langvarig effekt av behandlingen. Hovedresultatene fra REFIT studien som gikk ved Medisinsk klinikk, UNN-Harstad har nettopp blitt publisert i tidsskriftet The Lancet Gastroenterology and Hepatology (Jan 2018 Volume 3, No. 1, p17–24). Det videre arbeid i studien pågår og omfatter analyser av effekt på livskvalitet, fatigue (utmattelses-symptomer) og sammensetning av tarmfloraen før og etter behandling.
2016
REFIT studien undersøker effekten av fæcestransplantasjon ved irritabel tarmsyndrom i en dobbeltbllindet placebokontrollert studie. Det er den første studie av denne størrelse der behandlingsmetoden testes ut i praksis i en klassisk dobbeltblindet placebokontrollert protokoll. Studien er avsluttet og databehandling pågårIrritabel tarm syndrom er en hyppigt forekommende tilstand som kan være plagsom og sosialt invaliderende. Av kjente behandlingsmuligheter brukes primært diettråd som kan være mer eller mindre effektive. Det finnes ingen gode behandlinger som kan helbrede syndromet. Fæces transplantasjon har vert forsøkt med god effekt i denne sammenheng i mindre ukontrollerte behandlingsserier og rapporterte enkelttilfelle. Inklusjonen til studien startet i mars 2015 og gikk frem til oktober 2015. I den perioden ble 90 deltagere med irritabel tarmsyndrom inkludert. Etter en screening for andre tilstander ble hver deltager behandlet med fæcestransplantasjon. Hver deltager har enten fått transplantasjon med donorfæces eller med egen fæces som var levert inn på forhånd. Hverken deltager eller behandlere vet om den pågjeldende har fått fæces fra donor. Det er i studien brukt to normalvektige, friske donorer som har blitt screenet for en lang rekke sykdommer og som aldri har fått bredspektret antibiotika. Deltagerne har rapportert en rekke opplysninger så som symptomintensitet, livskvalitet og eventuelle bivirkninger. Videre ble samlet inn data om kosthold og avføringsprøver for nærmere analyse av mikrobiologien i avføringen før og etter transplantasjonen. Tre deltagere trakk seg fra studien, fire fikk en ny diagnose, slik at 83 nå har fullført studien og har registrert symptomer i 12 måneder etter transplantasjonen. Således er datainnsamlingen avsluttet og statistisk bearbeiding av resultatene pågår. Disse vil bli fremsendt for offentliggjørelse i internasjonalt fagtidsskrift i løpet av våren 2017. Når dette har skjedd forskningsgruppen utsende en pressemelding til nasjonale medier for å viderebringe resultatene i populærvitenskapelig form.
2015
REFIT studien undersøker effekten av fæcestransplantasjon ved irritabel tarmsyndrom i en dobbeltbllindet placebokontrollert studie. Det er den første studie av denne størrelse der behandlingsmetoden testes ut i praksis in en klassisk dobbeltblindet protokoll. Studien er i gang og alle deltagere er inkludert.Irritabel tarm syndrom er en hyppigt forekommende tilstand som kan være plagsom og sosialt invaliderende. Av kjente behandlingsmuligheter brukes primært diettråd som kan være mer eller mindre effektive. Det finnes ingen gode behandlinger som kan helbrede syndromet. Fæces transplantasjon har vert forsøkt med god effekt i denne sammenheng i mindre ukontrollerte behandlingsserier og rapporterte enkelttilfelle. Inklusjonen til studien startet i mars 2015 og gikk frem til oktober 2015. I den perioden ble 90 deltagere med irritabel tarmsyndrom inkludert. Etter en screening for andre tilstander ble hver deltager behandlet med fæcestransplantasjon. Hver deltager har enten fått transplantasjon med donorfæces eller med egen fæces som var levert inn på forhånd. Hverken deltager eller behandlere vet om den pågjeldende har fått fæces fra donor. Det er i studien brukt to normalvektige, friske donorer som har blitt screenet for en lang rekke sykdommer og som aldrig har fått antibiotika. Deltagerne rapporterer en rekke opplysninger såsom symptomintensitet, livskvalitet og eventuelle bivirkninger. Videre samles inn data om kosthold og avføringsprøver for nærmere analyse av mikrobiologien i avføringen før og etter transplantasjonen. Inntil nå har to deltagere trukket seg fra studien, men resten er fortsatt med og rapporterer til prosjektet. I øyeblikket samles data for 6 mnd registrering, men det er planlagt å følge deltagerne i 12 mnd etter transplantasjonen. Således er datainnsamlingen fortsatt igang selvom alle behandlingene er gjennomført. Den første forskningsrapport skal presentere 6 mnd data og vil kunne blive offentliggjort i løpet av sommer/høst 2016.
2014
Prosjektet startet november 2014 og man har fokusert på å få på plass logistikk ved deltaker rekruttering og selve intervensjonen på plass. Oppstart med de første trsnaplantasjoner i starten av mars.Irritabel tarmsyndrom er en forholdsvis hyppig plage der man kan se varierende symptombyrde. Alt etter hvilke kriterier som brukes kan man klassifisere mellom 5 og 15% av gjennomsnittsbefolkningen som IBS pasienter på grunn av vedvarende plager fra fordøyelsessystemet. Man har ikke pr idag klart å fastslå patofysiologien ved denne tilstand, og det finnes ingen laboratorietest som kan stille diagnosen. I de senere år har det vert mye fokus på tarmens mikrobiom i forhold til ulike sykdommer såsom inflammatorisk tarmsykdom og C. difficile kolitt. Ubalanser i sammensetning av bakterier i mikrobiomet tenkes å kunne medvirke i de patofysiologiske prosesser. Ved C difficile kolitt har således fæces transplantasjon (FMT) vist seg å være svært effektivt, og successraten for FMT er betydelig høyere end antibiotikabehandling ved denne tilstanden. Dette har ført til at man har testet ut FMT ved andre tilstander, og både IBD og IBS har vert rapportert vellykket behandlet med FMT. Imidlertid finnes ingen randomiserte dobbeltblindet placebokontrollerte studier (RCT) for disse tilstander. REFIT studien er planlagt som et RCT der FMT med fæces fra frisk donor gis til pasienter med betydelige IBS plager. Placebo transplantasjon er pasientens egen avføring som appliseres med samme prosedyre for for aktiv behandling. Sideløpende med det kliniske studie skal gjøres karakteristikk av IBS pasientenes mikrobiom med metagenom sekvensering, immunaktivering i slimhinne med CBA og genomikk samt immunohistokjemi. Det vil også longitudinelt bli gjort kostregistrering ved flere målepunkter for å kartlegge FODMAP innholdet i dietten. Sammenfattende er prosjektet i startgropen og oppstart med FMT prosedyrerne skal starte i løpet av en måned.
Vitenskapelige artikler
Johnsen PH, Hilpüsch F, Valle PC, Goll R

The effect of fecal microbiota transplantation on IBS related quality of life and fatigue in moderate to severe non-constipated irritable bowel: Secondary endpoints of a double blind, randomized, placebo-controlled trial.

EBioMedicine 2019 Dec 23;51():102562. Epub 2019 des 23

PMID: 31877418

Johnsen PH, Hilpüsch F, Cavanagh JP, Leikanger IS, Kolstad C, Valle PC, Goll R

Faecal microbiota transplantation versus placebo for moderate-to-severe irritable bowel syndrome: a double-blind, randomised, placebo-controlled, parallel-group, single-centre trial.

Lancet Gastroenterol Hepatol 2018 01;3(1):17-24. Epub 2017 nov 1

PMID: 29100842 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Hilpüsch F, Johnsen PH, Goll R, Valle PC, Sørbye SW, Abelsen B

Microscopic colitis: a missed diagnosis among patients with moderate to severe irritable bowel syndrome.

Scand J Gastroenterol 2017 Feb;52(2):173-177. Epub 2016 okt 31

PMID: 27796144 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Kjellmo CA, Johnsen PH, Hovland, A, Lappegård KT, Mathiesen M

Fecal microbiota transplantation in irritable bowel syndrome does not affect plasma lipids or LDL and HDL subfractions

Poster e206 EAS 2017 Congress Prague

Mazawi T, Johnsen PH, El-Salhy M, Hausken T, Goll R, Valle PC

Effect of faecal microbiota transplantation on the enteroendocrine cells of the colon in patients with irritable bowel syndrome- double blinded-placebo controlled study

Poster NeuroGastro 2017, Cork, Ireland

Deltagere
  • Frank Hilpusch Prosjektdeltaker
  • Per Christian Valle Prosjektdeltaker
  • Jorunn Pauline Cavanagh Prosjektdeltaker
  • Peter Holger Johnsen Doktorgradsstipendiat
  • Rasmus Goll Prosjektleder
  • Frank Hilpüsch Prosjektdeltaker
  • Jorun Pauline Cavanagh Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler