eRapport

Kartlegging av flått, Borrelia i flåtten og Borrelia-antistoffer hos blodgivere i Nord-Norge.

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP1269-15
Ansvarlig person
Dag Hvidsten
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori
Korttidsprosjekt
Helsekategori
Infection
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2017 - sluttrapport
Prosjektet har hatt som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; videre å analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier (spesielt Borrelia). Som delprosjekt har nordnorske blodgiveres serum blitt undersøkt for Borrelia-antistoffer (IgG-antistoffer) (avsluttet nå). Prosjektet har hatt innsamlinger av flått i ulike deler av Nord-Norge i årene 2010-11, 2013 og 2015; dette har vært publisert i artikler og beskrevet i rapporter tidligere. Funnene kan ikke konkludere nøyaktig med hvor langt nord det er stedbunden flått i landsdelen, men vi har påvist ulik forekomst av flått i forskjellige områder. Ved undersøkelse på bakterielt arvemateriale (DNA) i flåtten har vi funnet at ca. 30% av flåttene i området rundt Brønnøy kommune inneholdt Borrelia-bakterien, mens prosentandelen var mye lavere i flått funnet nord for Brønnøy (kun 4%). Prosjektet har i årene 2012-15 publisert fire artikler i internasjonale tidsskrift om flått i Nord-Norge. I 2017 ble det gjort en mer omfattende studie av flått i Nordland og Troms fylke med metoden «flagging/ dragging» (dvs. man trekker et håndkle langs bakken, plukker og teller flått som fester seg). Rapporten fra 2017 er ikke publisert ennå (da den skal først godkjennes av oppdragsgiveren VectorNet). Funnene viste konkret hvor man fant/ikke fant flått ved denne metoden. I 2012-13 ble det samlet inn blod fra blodgivere for å undersøke hvor mange som hadde antistoff (anti-immunglobulin G) mot bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato; det var prøver fra 1048 blodgivere i Nord-Norge (og fra 519 blodgivere i Vestfold til sammenlikning). Hovedfunnet var at kun 5 av 1048 (0,5%) blodgivere i Nord-Norge hadde antistoffer mot Borrelia (og dermed hadde vært smittet med Borrelia). I Vestfold hadde 9% (47/519) slike antistoffer. Blodgiverne fylte ut et spørreskjema hvor et av spørsmålene gjaldt flåttbitt; det viste seg at kun sju av de nordnorske blodgiverne var bitt av flått i sin landsdel. Blodgiverprosjektet er avsluttet, og studien er publisert i Acta Pathologica Microbiologica et Immunologica Scandinavica (APMIS) i 2017. - Prosjektet "Flått i Nord" har sitt utspring i Tromsø: fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avdeling for mikrobiologi og smittevern) og UiT – Norges Arktiske Universitet. Prosjektmedarbeidere har kommet fra Nordlandssykehuset (Bodø), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Sandnes), Länssjukhuset Ryhov (Jönköping, Sverige), Høyskolen i Telemark og andre institusjoner. Det har ikke vært noen stillinger knyttet til prosjektet. (Arbeidet med kartlegging av flått i Nord-Norge vil imidlertid fortsette med forminsket styrke iom. flere av de sentrale prosjektdeltakerne er blitt pensjonister.) Kartleggingen av i hvilke områder av Nord-Norge det finnes flått, har gitt informasjon til publikum, leger og annet helsepersonell om hvor det er mye flått med høy andel av Borrelia-bakterien; i slike områder bør folk være aktsomme og å ha fokus på flåttforebyggende tiltak.
2016
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; videre å analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier (spesielt Borrelia). Vi har undersøkt nordnorske blodgivere for borreliasmitte (IgG-antistoffer mot Borrelia). Gi saklig informasjon om flått og flåttsykdommer.Prosjektet har hatt innsamlinger av flått i ulike deler av Nord-Norge i sommersesongene 2010-11, 2013 og 2015. Disse tre innsamlingene, som er gjort på samme måte med annonser (etter flått) og reportasjer, har vist at det er mye flått i Brønnøy og omliggende kommuner, og at flåttmengden kystnært i Nord-Norge avtar med økende breddegrad. Funnene så langt kan ikke konkludere med hvor det er stedbunden flått i landsdelen. Ved undersøkelse på bakterielt arvemateriale (DNA) i flåtten så vi at ca. 30% av flåttene i Brønnøy inneholdt Borrelia-bakterien, mens prosentandelen var mye lavere i flått nord for Brønnøy (ca. 4%). Prosjektet har i årene 2012-15 publisert fire artikler om flått i Nord-Norge i internasjonale tidsskrift . Det gjøres andre kartlegginger av flått i «studieområdet» Nord-Norge, blant annet ved å «flagge» etter flått i naturen (dvs. å trekke et håndkle langs bakken og plukke opp flått som fester seg). Det ble i 2012-13 samlet inn blod fra blodgivere for å se hvor mange av dem som har antistoff (immunglobulin G) mot Borrelia; det var prøver fra 1000 blodgivere i Nord-Norge (og 500 blodgivere fra Vestfold til sammenlikning). Hovedfunnet i artikkelen er at det kun er "en håndfull" blodgivere i Nord-Norge som har antistoffer mot Borrelia (og dermed en gang har vært smittet med Borrelia). Blodgiverne fylte ut et spørreskjema hvor et av spørsmålene var om de var bitt av flått; kun noen få nordnorske blodgivere var bitt av flått i sin egen landsdel. Artikkelen har fått (delvis) aksept i et internasjonalt tidsskrift. Prosjektet "Flått i Nord" har sitt utspring fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Tromsø) og UiT – Norges Arktiske Universitet. Prosjektmedarbeidere kommer fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Sandnes), Länssjukhuset Ryhov (Jönköping, Sverige), Nordlandssykehuset (Bodø), Høyskolen i Telemark og andre institusjoner. Det er ingen stillinger knyttet til prosjektet. Blog/nettsted: www.arctick.no eller www.flaattinord.no ; Facebook «Flått i Nord». I 2016 ble det gjort ytterligere studier på flått i Nord-Norge. Arbeidet fortsetter i 2017, bl.a. med samarbeidsprosjekter med internasjonale aktører.
2015
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; videre analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier (spesielt Borrelia) og foreslå flåttforebyggende tiltak der det påvises stor forekomst. Undersøke nordnorske blodgivere med henblikk på borreliasmitte (IgG-antistoffer mot Borrelia)Prosjektet har hatt innsamlinger av flått i ulike deler av Nord-Norge: Sommeren 2010-11 spurte vi åtte veterinærpraksiser fra Harstad til Brønnøy om å samle inn flått fra publikum (fortrinnsvis fra eiere av kjæledyr) samtidig som vi averterte i lokalavisene etter flått. Det kom inn mer enn 700 flått, og det viste at det var ulikt antall flått i studieområdet: flest i sør – og gradvis avtagende nordover. – I 2013 gjorde vi en liknende studie da vi fikk hjelp av veterinærer i Narvik, Harstad, Finnsnes og Tromsø til å ta imot flått. Det kom inn svært få flått i dette området. – I sommerhalvåret 2015 hadde vi den siste innsamlingen. Det var i Lofoten og Vesterålen, fra Leknes til Andenes. Det kom inn mest flått i Lofoten (15-20 flått fra hver av to veterinærpraksiser). Disse tre innsamlingene, som er gjort på samme måte med avertissement og reportasjer i avisene for å informere publikum, har vist at det er mye flått i Brønnøy og omliggende kommuner, og at flåttmengden kystnært i Nord-Norge avtar med økende breddegrad. Funnene så langt kan ikke konkludere hvor det er stedbunden flått i landsdelen. - Ved PCR-undersøkelse (på bakterielt arvemateriale) av flåtten har vi sett at det er en relativ høy andel flått i Brønnøy som inneholder Borrelia (ca. 30%), mens tallet er mye lavere i flåtten nord for Brønnøy (ca. 4%). Det er nylig samlet inn blod fra blodgivere for å se hvor mange av dem som har antistoff (IgG) mot Borrelia; det var prøver fra 1000 blodgivere i Nord-Norge (og 500 fra Vestfold til sammenlikning). Vi bearbeider data fra et spørreskjema som blodgiverne besvarte. Prosjektet har i årene 2012-15 publisert fire artikler i internasjonale tidsskrift om flått i Nord-Norge. Det gjøres også andre kartlegginger av flått i «studieområdet» Nord-Norge, blant annet ved å «flagge» etter flått i naturen. - Prosjektet Flått i Nord har sitt utspring fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avdeling for mikrobiologi og smittevern) og UiT – Norges Arktiske Universitet. Prosjektmedarbeidere kommer fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Sandnes, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping (Sverige) og Høyskolen i Telemark og andre institusjoner. Det er ingen stillinger knyttet til prosjektet. Blog/nettsted: www.arctick.no ; www.flaattinord.no ; Facebook «Flått i Nord».
Vitenskapelige artikler
Hvidsten D, Mortensen L, Straume B, Arsenovic MG, Pedersen AB, Lyngås G, Gray JS, Grude N

Blood donor Borrelia burgdorferi sensu lato seroprevalence and history of tick bites at a northern limit of the vector distribution.

APMIS 2017 Aug;125(8):717-724. Epub 2017 jun 14

PMID: 28612350

Henningsson AJ, Hvidsten D, Kristiansen BE, Matussek A, Stuen S, Jenkins A

Detection of Anaplasma phagocytophilum in Ixodes ricinus ticks from Norway using a realtime PCR assay targeting the Anaplasma citrate synthase gene gltA.

BMC Microbiol 2015;15():153. Epub 2015 aug 1

PMID: 26231851

Hvidsten D, Stordal F, Lager M, Rognerud B, Kristiansen BE, Matussek A, Gray J, Stuen S

Borrelia burgdorferi sensu lato-infected Ixodes ricinus collected from vegetation near the Arctic Circle.

Ticks Tick Borne Dis 2015 Sep;6(6):768-73. Epub 2015 jul 6

PMID: 26187417

Deltagere
  • Jeremy Gray Prosjektdeltaker
  • Andreas Matussek Prosjektdeltaker
  • Reidar Arne Mehl Prosjektdeltaker
  • Andrew Jenkins Prosjektdeltaker
  • Peter Wilhelmsson Prosjektdeltaker
  • Anna Jonsson henningsson Prosjektdeltaker
  • Malin Lager Prosjektdeltaker
  • Frode Stordal Prosjektdeltaker
  • Sandra Elena Åsheim Prosjektdeltaker
  • Liisa Mortensen Prosjektdeltaker
  • Gro Lyngaas Prosjektdeltaker
  • Anne-Berit Pedersen Prosjektdeltaker
  • Mirjana Grujic Arsenovic Prosjektdeltaker
  • Bjørn Straume Prosjektdeltaker
  • Snorre Stuen Prosjektdeltaker
  • Bjørn-Erik Kristiansen Prosjektdeltaker
  • Nils Grude Prosjektdeltaker
  • Dag Hvidsten Prosjektleder
  • Sandra Åsheim Prosjektdeltaker
  • Anna J. Henningsson Prosjektdeltaker
  • Andreas Maussek Prosjektdeltaker
  • Jeremy S. Gray Prosjektdeltaker
  • Bjørn Erik Kristiansen Prosjektdeltaker
  • Arne Martin Slåtsve Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler