Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø Study

Forekomst av intrakranielle arterieforandringer i den generelle befolkning.Målet med studien er få økt kunnskap om forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene i den generelle befolkning, samt helsemessige konsekvenser av disse tilstandene. Dette er viktig for å kunne gi bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subaraknoidalblødninger (SAB; hjernehinneblødning). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt arterieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos 1872 deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp med tanke på kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arterieforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Vi fant at forekomsten (prevalens) av aneurysmer med diameter ≥2 mm var 6,6%, som er høyere enn forventet sammenlignet med tidligere studier fra vestlige land. En del av forklaringen på dette kan være at vi har brukt en 3 Tesla MR maskin med bedre evne til å detektere aneurysmer. Avhengig av hvilken definisjon som ble brukt på aneurysme, varierte prevalensen 3.8% (95% CI 3.0% to 4.8%) for intradurale aneurysmer med diameter ≥3 mm til 8.3% (95% CI 7.1% to 9.7%) for intra- og ekstradurale aneurysmer på ≥1 mm. Den høye forekomsten av ikke-rumperte aneurysmer som var mindre enn 5 mm kan tale for at risikoen for ruptur (at aneurysmet skal sprekke) er lavere enn tidligere antatt. Det er behov for bedre konsensus om radiologisk definisjon av aneurysme. Resultatene er publisert i Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry. I et annet delarbeid undersøker vi forekomst av og risikofaktorer for intraarteriell arteriestenose. Dette arbeidet er snart ferdigstilt og blir forhåpentligvis publisert i 2023.

Prevalens av intrakranielle aneurysmerMålet med studien er få økt kunnskap om forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene i den generelle befolkning, samt helsemessige konsekvenser av disse tilstandene. Dette er viktig for å kunne gi bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subaraknoidalblødninger (SAB; hjernehinneblødning). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt arterieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos 1872 deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp med tanke på kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arterieforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Vi fant at forekomsten (prevalens) av aneurysmer i befolkningen var 6,6%, som er høyere enn forventet sammenlignet med tidligere studier fra vestlige land. En del av forklaringen på dette kan være at vi har brukt en mer 3 Tesla MR maskin med bedre evne til å detektere aneurysmer. Variasjon i rapportert prevalens kan også skyldes variasjon i definisjonen av aneurysmer. Resultatet har vært presentert som muntlig foredrag på Norsk nevrokirurgisk forenings høstmøte 2021 og er sendt inn for publisering i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø StudyMålet med denne studien er få økt kunnskap om forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene i den generelle befolkning, samt helsemessige konsekvenser av disse tilstandene. Dette er viktig for å kunne gi bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subaraknoidalblødninger (SAB; hjernehinneblødning). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt arterieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos 1872 deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp mtp kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arterieforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Datainnsamlingen er fullført og resultatene fra prosjektet er nå i analysefasen.

Sykdom i hjernens pulsårer - relasjon til hjerneslag, kognisjon og strukturelle hjerneforandringerI denne studien har vi gjort MR-undersøkelser av hjernens blodårer hos deltakere i den 7. Tromsøundersøkelsen. Hensikten er å undersøke forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene og hvilken betydning de har for utvikling av forandringer i hjernen og klinisk sykdom. Økt kunnskap om disse tilstandene er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til ervervet funksjonsnedsettelse i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subarachnoidalblødninger (SAB). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt artrieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp mtp kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arteriforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Rekruttering av deltakere og MR-undersøkelsene ble avsluttet i des. 2017, og totalt deltok 1872 personer i studien. Pt er det fire pågående delprosjekter springer ut av dette prosjektet. Et av disse er et PhD-prosjekt som startet samtidig med hovedprosjektet (SFP1271-16. Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø Study). Et annet PhD-prosjekt startet opp i 2018 (HNF 1369-17. The anatomy of Circle of Willis and cerebrovascular health), mens et tredje startet opp i 2019 (HNF 1460-19. Mapping the association between pain tolerance, cognitive function, Alzheimer's Disease, and cerebral structural characteristics). Et prosjekt vil starte opp i 2020 (HNF 1542-20. Helseeffekter og kostnader ved påvisning av intrakraniale aneurismer hos friske personer). Prosjektet har vært presentert på flere internasjonale konferanser. Formidling til allmennheten har bl.a. gjort gjennom innslag i i programmet Norge rundt på NRK1 i sept. 2019.

Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø StudyI denne studien gjør vi MR-undersøkelser av hjernens blodårer hos deltakere i den 7. Tromsøundersøkelsen. Hensikten er å undersøke forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene. Økt kunnskap om disse tilstandene er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til ervervet funksjonsnedsettelse i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subarachnoidalblødninger (SAB). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt artrieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp mtp kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arteriforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Rekruttering av deltakere og MR-undersøkelsene ble avsluttet i des. 2017, og totalt deltok 1870 personer i studien. I 2018 er det gjort analyser og tolkning av MR bildene, og datainnsamlingen er på det nærmeste er avsluttet. Artikkelskriving er påbegynt.

Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø StudyI denne studien gjør vi MR-undersøkelser av hjernens blodårer hos deltakere i den 7. Tromsøundersøkelsen. Hensikten er å undersøke forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene. Økt kunnskap om disse tilstandene er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til ervervet funksjonsnedsettelse i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subarachnoidalblødninger (SAB). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt artrieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp mtp kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arteriforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Rekruttering av deltakere ble avsluttet i des. 2017, og totalt deltok 1870 personer i studien. Analyser og tolkning av MR bildene er påbegynt.

Intracranial artery disease in the general population. The Tromsø StudyI denne studien gjør vi MR-undersøkelser av hjernens blodårer hos deltakere i den 7. Tromsøundersøkelsen. Hensikten er å undersøke forekomst og risikofaktorer for utposning (aneurysme) og innsnevring (stenose) i blodårene. Økt kunnskap om disse tilstandene er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten.Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til ervervet funksjonsnedsettelse i verden. Ca. 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkter, 10 % hjerneblødninger og 5 % subarachnoidalblødninger (SAB). Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en viktig årsak til hjerneinfarkt og gir høy risiko for ytterligere infarkter. Ca. 85 % av alle SAB er forårsaket av ruptur av et intrakranielt artrieaneurysme (IAA). Det er begrenset kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for disse tilstandene. Økt kunnskap er viktig for å kunne bedre forebygging og behandling og for planlegging av helsetjenesten. Enkelte studier indikerer at forekomst og betydningen av IAS er større enn tidligere antatt. Forekomsten av IAA varierer betydelig, er størst i Finland og Japan, og trolig høyere i Nord- Norge enn i sør. Tilfeldig påvist IAA kan behandles forebyggende, men behandlingen er dyr og kan være risikabel. Effekt av behandling er dårlig dokumentert ved IAS. Kartlegging av forekomst og prognose er derfor viktig for risikovurdering og håndtering. Prosjektet inngår i en større studie hvor vi undersøker forekomsten av IAS og IAA med time-of-flight magnetisk resonans angiografi (TOF-MRA) hos ca 2500 deltagere i den 7. Tromsøundersøkelsen. TOF-MRA gjøres uten bruk av kontrast og regnes som ufarlig. Deltakerne har på forhånd blitt undersøkt med bl.a. ultralydsundersøkelse av ekstrakraniale del av carotisarteriene, ekkokardiografi og retinalkarsfotografering, samt kartlegging av risikofaktorer, komorbiditet og kognitiv funksjon. Deltakerne følges opp mtp kardiovaskulær sykdom. Målsettingen med doktorgradsprosjektet er å undersøke assosiasjoner mellom intrakranielle arteriforandringer og ekstrakraniell carotisstenose, samt assosiasjoner mellom IAS og forandringer i hvit substans i hjernen. Studien er i datainnsamlingsfasen, som skal være gjennomført i løpet av 2017.