DDI- dementia disease initiation
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP1294-16
- Ansvarlig person
- Knut Waterloo
- Institusjon
- UiT Norges arktiske universitet
- Prosjektkategori
- ph.d.-stipend
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Gjennom hele tildelingsperioden bidro kandidaten betydelig til rekruttering og utredning og oppfølging av deltakere i Dementia Disease Initation (DDI) prosjektet ved Nevrologisk avd. UNN, Tromsø. Forskningsarbeidet til kandidaten fokuserte spesielt på indikatorer for preklinisk Alzheimers sykdom. Dette er pasienter med biologiske markører for sykdomsaktivitet, men som presterer normalt på nevropsykologiske tester. Imidlertid opplever mange subjektive endringer. Dette er omtalt som «Subjective Cognitive Decline» (SCD) – som kan lede til at de oppsøker helsehjelp. Kandidaten bidro som andreforfatter på en artikkel (sammen med annen PhD kandidat i prosjektet) som så på forskjeller i rekruttering av deltakere. Enten via selvrekruttering til prosjektdeltakelse via annonser i aviser og media sammenlignet mot de som ble henvist fra fastlege til sykehuset. Herunder ble det vist at deltakere som blir henvist av fastlege hadde svakere kognitiv fungering og således representerer en gruppe med større risiko for nevrodegenerativ sykdom, inkludert Alzheimers sykdom i tidlige fase. I neste steg gjorde kandidaten (første forfatter) en studie som så spesifikt på historikk av hjelpesøkende atferd («medical help seeking») blant kognitivt friske pasienter med SCD. Herunder viste hun at de som hadde oppsøkt hjelp, uavhengig om de ble rekruttert via fastlege henvisning eller media, hadde større andel/grad av Alzheimers-patologiske biomarkørprofiler i cerebrospinalvæske. Deretter bidro kandidaten på en artikkel (som tredje forfatter) hvor de så på depressive symptomer i både de med SCD og de med påvist mild kognitiv svekkelse (Mild Cognitive Impairment, MCI) med og uten cerebrospinalvæske bekreftet Alzheimers patologi. Her ble det vist at depressive symptomer har en mer betydelig kobling til pasienter med MCI uten sammenligning med de med Alzheimers patologi. I periode bidro hun også på en artikkel som andre forfatter som omhandlet forbedring av kognitive testnormer for hukommelsessvikt.
Til sist var det planlagt en artikkel hvor kandidaten skulle bidra som førsteforfatter. I henhold til planen skulle dette være den siste artikkelen i hennes PhD avhandling med tentativ tittel «Longitudinal Cognitive and Biomarker Outcomes in Individuals with Persistent and Resolved Subjective Cognitive Decline». Formålet var å se på hvorvidt vedvarende subjektiv opplevelse av kognitive endringer ville være en betydelig indikator (risikofaktor) for pasienter for utvikling av preklinisk Alzheimers sykdom. Imidlertid ble ikke artikkelen, eller PhD avhandlingen ferdigstilt.
Samlet bidro kandidaten til totalt 5 publikasjoner i perioden 2016 til 2020.
Resultatene av kandidatens forskningsbidrag har ført til en bedre forståelse av hvilken rolle subjektivt rapporterte kognitive endringer har i konteksten av preklinisk Alzheimers sykdom. Dette har gjort oss mer informerte om hvilke faktorer som er av betydning ved f.eks. henvisninger til vår poliklinikk på nevrologisk avdeling. Eksempelvis at depressive symptomer ikke er en betydelig indikator, men at repeterte besøk til fastlege med bekymringer om kognitive endringer bør tas på alvor. For øvrig har vi sett at SCD fenomenet er relativt hyppig forekommende blant eldre – uten at det betyr at symptomene i seg selv medfører betydelig risiko for underliggende nevrologisk sykdom. DDI prosjektet er nasjonalt – og denne forståelsen er delt blant klinikker over landet. Funnene er også senere blitt replisert i andre internasjonale studier.
Brukerrepresentanten har kontinuerlig mulighet og tilgang til å påvirke prosjektet.
På grunn av uforutsette hendelser er fremdriften av kandidatens siste artikkel blitt forsinket. Det eneste som gjenstår er ferdigstillelse av siste artikkelen i avhandlingen og ferdigstillelse av kappa.Kandidaten ble ikke ferdig med siste artikkel i PhD-løpet innen tidsfrist, og har jobbet i klinikk siden mars 2020. Hun har imidlertid jobbet med sin PhD avhandling på fritiden og har i samarbeid med post-doc Bjørn-Eivind Kirsebom designet og utført statistiske analyser for siste artikkel i sin PhD, som hun planlegger å ferdigstille innen 2023. På grunn av uforutsette hendelser er dette arbeidet blitt forsinket.
Kandidatens prosjekt omhandler primært rollen av subjektivt opplevd kognitiv reduksjon (Subjective Cognitive Decline, SCD) i den tidligste fasen av Alzheimers sykdom. I løpet av finansieringsperioden ble det produsert og publisert to arbeider. Det første arbeidet omhandlet rekrutteringsbias av SCD i prospektive studier (de rekruttert fra hukommelsesklinikker har større andel med biologiske markører for sykdom enn de som har blitt med i prosjektet basert på annonser i media). Det andre arbeidet gikk et steg videre ved å se på hjelpesøkende atferd av personer med SCD, uavhengig av rekrutteringskilde. Her fant vi at hjelpesøkende atferd rekrutterer både personer med symptomer på depresjon, men uten markører for Alzheimers sykdom, og personer med Alzheimers sykdom, men som ikke har symptomer på depresjon. Det siste arbeidet som nå er under utarbeiding fokuserer på longitudinell rapportering av SCD symptomer og longitudinell måling av biologiske markører for Alzheimers sykdom i cerebrospinalvæske. Herunder er det preliminære funnet at de som rapporterer SCD stabilt over tid (opp til 6 år) har lavere skårer på depressive symptomer, men mer patologiske markører for Alzheimers sykdom over tid. Motsatt, de som ved oppfølging ikke lenger rapporterer SCD rapporterer initialt symptomer på depresjon, men at dette reduseres markant ved oppfølging uten endring i sykdomsmarkører. Samlet gir funnene verdifulle bidrag til forståelse av SCD i konteksten av Alzheimers sykdom. Avhengig av progresjon av siste manuskript i 2023, vil vi søke sluttfinansering for fullføring av avhandling og disputas i 2024.
På grunn av uforutsette hendelser er dette arbeidet blitt forsinket med minst ett år.
Det har ikke vært direkte samarbeid med brukerrepresentant det siste året. Det som gjenstår er produksjon av siste artikkel i avhandlingen.
Kandidaten ble ikke ferdig med siste artikkel i PhD-løpet innen tidsfrist, og har jobbet i klinikk siden mars 2020. Hun har imidlertid jobbet med sin PhD avhandling på fritiden og har i samarbeid med post-doc Bjørn-Eivind Kirsebom designet og utført statistiske analyser for siste artikkel i sin PhD, som hun planlegger å ferdigstille innen 2023.Kandidatens prosjekt omhandler primært rollen av subjektivt opplevd kognitiv reduksjon (Subjective Cognitive Decline, SCD) i den tidligste fasen av Alzheimers sykdom. I løpet av finansieringsperioden ble det produsert og publisert to arbeider. Det første arbeidet omhandlet rekrutteringsbias av SCD i prospektive studier (de rekruttert fra hukommelsesklinikker har større andel med biologiske markører for sykdom enn de som har blitt med i prosjektet basert på annonser i media). Det andre arbeidet gikk et steg videre ved å se på hjelpesøkende atferd av personer med SCD, uavhengig av rekrutteringskilde. Her fant vi at hjelpesøkende atferd rekrutterer både personer med symptomer på depresjon, men uten markører for Alzheimers sykdom, og personer med Alzheimers sykdom, men som ikke har symptomer på depresjon. Det siste arbeidet som nå er under utarbeiding fokuserer på longitudinell rapportering av SCD symptomer og longitudinell måling av biologiske markører for Alzheimers sykdom i cerebrospinalvæske. Herunder er det preliminære funnet at de som rapporterer SCD stabilt over tid (opp til 6 år) har lavere skårer på depressive symptomer, men mer patologiske markører for Alzheimers sykdom over tid. Motsatt, de som ved oppfølging ikke lenger rapporterer SCD rapporterer initialt symptomer på depresjon, men at dette reduseres markant ved oppfølging uten endring i sykdomsmarkører. Samlet gir funnene verdifulle bidrag til forståelse av SCD i konteksten av Alzheimers sykdom. Avhengig av progresjon av siste manuskript i 2023, vil vi søke sluttfinansering for fullføring av avhandling og disputas i 2024.
Da prosjektet ble utformet i 2015/16 var ikke brukermedvirkning beskrevet i prosjektet. Vi har imidlertid siden 2019 hatt lokal brukerrepresentant for DDI prosjektet i Tromsø. I 2021/22 deltok brukerrepresentant i utforming av ny modell for utredning av yngre pasienter med mistanke om demenssykdom ved nevrologisk avdeling, UNN Tromsø. Dette har direkte innvirkning på DDI prosjektet, da deltakere rekrutteres primært fra nevrologisk avdeling. Imidlertid har brukerrepresentant ikke hatt spesifikk påvirkning/deltakelse i det aktuelle PhD prosjektet.
Dette delprosjektet er en del av det nasjonale Dementia Disease Initiation (DDI) prosjektet. Kandidaten har publisert to artikler i internasjonale tidsskrifter og arbeider nå med sitt tredje manuskript.Det har vært stans i nyrekruttering av deltakere det siste året på grunn av COVID-19 pandemien. Allerede inkluderte deltakere har blitt fulgt opp med innkallinger det siste året, men dette har også vært utfordrende på grunn av restriksjoner ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og restriksjoner med hensyn til reiseaktivtet for den enkelte deltaker, blant annet i forhold til vaksinering. Det har ikke vært noen hindringer vedrørende analyse av data og skriving av manuskripter og det er sluttføring av doktorgradsavhandling.
Det nasjonale DDI prosjektet har hele tiden hatt en brukerrepresentant som også har deltatt på de nasjonale samarbeidsmøtene.
Fremdriften av prosjektet er blitt endel forsinket i 2020 pga. COVID-19 pandemien. Kandidaten skal benytte oppfølgingsdata i sin siste artikkel i avhandlingen og siden hun fikk tilbud om en klinisk stiilng ved UNN takket hun ja til denne. Etter planen skal hun begynne å skrive siste artikkel i løpet av 2021.Prosjektet er en del av det nasjonale Dementia Disease Initiation (DDI) studien hvor det siden 2013 er innsamlet data i alle helseregioner i Norge.
Datainnsamlingen i 2020 ble noe forsinket grunnet COVID-19 pandemien.
Prosjektet startet innsamling av data i 2013 ved samtlige sykehusmiljø ved de aktuelle universitetssykehusene i Norge. Siden prosjektet i hovedsak inkluderer og undersøker personer i DDI kohorten med en gjennomsnittsalder på 62 år, er mange i risikogruppen for COVID-19 infeksjon. Datainnsamlingen har derfor lidd under noe forsinkelse på grunn av dette.
Vi har sammen med kolleger i DDI prosjektet (lokalt, nasjonalt og internasjonalt) benyttet innsamlet data i DDI databasen til å besvare nye og relevante tema som tilhører prosjektets overordnede formål: tidlig identifikasjon og studie av sykdomsmekansmer. Tema for disse arbeidene har hatt fokus på biologiske markører i spinalvæske (Alzheimers sykdom), som spesielt er viktig for sykdomsforståelsen i tidlige faser. Etterhvert vil data fra billedfremstilling av hjernen (avansert MR beskrivelse) også bli benyttet.
Forutsatt at inkludering av nye deltakere og oppfølging av deltakere som allerede er inkludert i prosjektet øker i de ulike sykehusmiljøene (nasjonalt) som er med i prosjektet, forventer vi å oppnå adekvate gruppestørrelser for å besvare grunnleggende forskningsspørsmål skissert i prosjektbeskrivelsen. For denne PhD-kandidaten vil det bli benyttet oppfølgingsdata for den siste artikkelen.
- har mulighet og tilgang til å påvirke
Prosjektet er et nasjonalt longitudinelt studie som snart er ferdig med 2 og 4 årsoppfolging av deltakerne. Det er fortløpende rekruttering av nye deltakere i Tromsø.DDI prosjektet er et nasjonalt flerårig oppfølgingsstudie der man nå er ferdig med 2 og snart 4 års oppfølging. Det er fortløpende rekruttering av nye deltakere i Tromsø i 2019-2020, på samme måte som de andre sentrene i Norge. I Tromsø er det for tiden ansatt tre stipendiater ved UNN/UiT som er tilknyttet prosjektet. Alle data fra prosjektet samles i en felles database (x-nat) ved Universitetet i Oslo. Alle stipendiatene har tilgang til denne databasen. Det rekrutteres stadig nye deltakere i prosjektet og de følges opp etter to, fire og seks år.
Deltakerne gjennomgår standardisert klinisk utredning inkludert anamnese, klinisk undersøkelse, kognitiv utredning av nevropsykolog, MR cerebrum, MR DTI, fMRI, PET, blodprøver, genetiske tester og spinalvæskeanalyse (CSF). Materialet i DDI omfatter både kognitivt friske kontrollpersoner med normale biomarkører (MR, PET, spinalvæske, blod), kognitivt friske personer med positive biomarkører som tegn til underliggende nevrodegenerativ sykdom (preklinisk fase) og personer med henholdsvis SCI og MCI som er de tidligste kliniske fasene ved demenssykdom.
Stipendiaten er i ferd med å sende inn revidert versjon av manuskriptet "Amyloid plaques and symptoms of depression links to medical help seeking due to subjective cognitive decline" til tidsskriftet "Journal of Alzheimer's Disease (JAD)". Første artikkel "Screening for Alzheimer's disease: cognitive impairment in self-referred and memory clinic-referred patients" er allerede publisert i Journal of Alzheimer's disease.
Har mulighet til å påvirke
DDI Tromsø er nå ferdig med 2-årsoppfølgingen av deltakerne og har påbegynt oppfølging etter fire år. Det er fortløpende rekruttering av nye deltakere i Tromsø og den siste tiden er det rekruttert 17 nye deltakere i Tromsø. Stipendiaten skriver nå sitt første manuskript: Medical help-seeking in Subjective Cognitive Decline associated with lower CSF Aβ1-42 and reduced memory performanceDemenssykdom, diagnostikk og intervensjon før demens - Demenita disease initiation (DDI) er et nasjonalt, longitudinelt, tverr-regionalt samarbeidsprosjekt som omfatter nevrovitenskapelige forskningsmiljø ved UiO, UiB, UiS, NTNU og UiT med tilhørende sykehusmiljø. Det satses særlig på å inkludere pasienter tidlig i sykdomsforløpet for å kunne finne egnede biomarkører for sykdomsprogresjon. I denne sammeheng er det de tidlige sykdomsstadier, som mild kognitiv svikt (MCI) og subjektiv kognitiv svikt (SCI), som er av spesiell interesse. Dette fellesprosjektet gjør det mulig å etablere større pre-demens pasientkohorter hvor man utvikler og prøver ut nye diagnostiske metoder basert på MR-teknikker, genetiske analyser, spinalvæskeanalyser, blodprøver og nevropsykologiske tester.
I Tromsø er det for tiden ansatt tre stipendiater ved UNN/UiT som er tilknyttet prosjektet. Alle data fra prosjektet samles i en felles database (x-nat) ved Universitetet i Oslo. Alle stipendiatene har tilgang til denne databasen. Det rekrutteres stadig nye deltakere i prosjektet og de følges opp etter to og fire år. Vi er ferdig med oppfølging etter to år, og har begynt på oppfølging etter fire år. Vi har fortløpende rekruttering av nye deltakere i Tromsø og det er siste tiden rekruttert 17 nye deltaker i Tromsø.
Deltakerne gjennomgår standardisert klinisk utredning inkludert anamnese, klinisk undersøkelse, kognitiv utredning av nevropsykolog, MR cerebrum, MR DTI, fMRI, PET, blodprøver, genetiske tester og spinalvæskeanalyse (CSF). Materialet i DDI omfatter både kognitivt friske kontrollpersoner med normale biomarkører (MR, PET, spinalvæske, blod), kognitivt friske personer med positive biomarkører som tegn til underliggende nevrodegenerativ sykdom (preklinisk fase) og personer med henholdsvis SCI og MCI som er de tidligste kliniske fasene ved demenssykdom.
DDI-prosjektet sentralt har en fast bruker-representant som involveres i faglige diskusjoner i prosjektet som angår deltagerne og hun deltar i de halvårlige DDI samarbeidsmøtene som arrangeres ved Garder kurs og konferansesenter. DDI i Tromsø har etablert samarbeid med leder Heidi Øines Martinussen, leder Nasjonalforeningen Tromsø Demensforening og demenskoordinatro/spesialsykepleier Hilde Fryberg Eilertsen i Tromsø kommune.
DDI-prosjektet er et pågående nasjonalt longitudinelt prosjekt som involverer samarbeid mellom nevrovitenskapelige forskningsmiljø ved UiO, UiB, UiS, NTNU og UiT med tilhørende sykehusmiljø, deriblant UNN. Nasjonal prosjektleder er professor Tormod Fladby, UiO / Ahus.DDI-prosjektet fokuserer på de prekliniske fasene av de vanligste hjerneorganiske sykdommene som bl.a. Alzheimer's sykdom (AS) og Parkinson sykdom. AS er den hyppigste årsaken til sviktende hukommelse og kognisjon hos eldre personer. Det satses særlig på å inkludere pasienter tidlig i sykdomsforløpet for å kunne finne egnede biomarkører for progresjon. Særlig satses det på å inkludere individer før sykdommen har startet (preklinisk). Dette vil også bedre forståelsen av sykdomsmekanismer og på sikt søke å gi mer målrettet behandling til disse pasientgruppene. I denne sammenheng er det de tidlige sykdomsstadier ved demens, som mild kognitiv svikt og subjetkiv kognitiv svikt, som er av spesiell interesse, og tidlig inklusjon av individer som har familiær risiko for å utvikle sykdommen. Det benyttes standardiserte avanserte teknikker for tidlig demensdiagnostikk ved alle stedene som deltar i prosjektet. Pasientene rekrutteres via henvisning fra fastlege til nevrologiske poliklinikker og gjennom annonsering i dagspressen. Rekruttering av deltagere startet høsten 2014. DDI-prosjektet omfatter både kognitivt friske kontrollpersoner med normale biomarkører, kognitivt friske personer med positive biomarkører som tegn på underliggende nevrodegenerativ sykdom (preklinisk fase) og personer med henholdsvis subjektiv kognitiv svikt og mild kognitiv svikt. Undersøkelsesmetodene som benyttes er MR, PET av hjernen, spinalvæske, blod og genetisk analyse. Forskningsfokus er på preklinisk og predemens faser og sammenligne disse mot normal aldring. Prosjektets mål er blant annet å identifisere tidlige diagnostiske markører på pre-demens stadier, samt øke kunnskapen om sykdomsmekanismer som kan være mottagelig for fremtidig behandling. Kartlegging og forståelse av tidlige sykdomsmekanismer som kan være mottagelig for forebyggende intervensjoner vil på sikt kunne ha stor samfunnsmessig gevinst og kunne innebære åpenbare positive konsekvenser for livskvalitet for store pasientgrupper. Det er blitt rekruttert et stort antall deltagere i prosjektet i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø og det pågår fortsatt rekruttering. En stor del av disse har allerede gjennomgått 2-årskontroll. Når det gjelder nevropsykologiske screeningdata samles dette inn på alle stedene for samtlige deltagere. Utvidet nevropsykologisk utredning gjøres kun i Oslo og Tromsø. Ved Universitetet i Oslo er det etablert en felles database (xnat) hvor alle data legges inn og som er tilgjengelig for de aktuelle samarbeidspartnerne. Pr. dags dato er det lagt inn data for cirka 620 deltagere (første gangs undersøkelse - baseline) og ca. 350 deltagere ved oppfølging etter 2 år i den felles databasen. Ved UNN Tromsø er det tilknyttet 2 stipendiater til prosjektet. En stipendiat har vært i svangerskapspermisjon i 2017, mens den andre, Bjørn-Eivind Kirsebom, har vært svært aktiv i prosjektet. Han har fått publisert sin første artikkel "Screening for Alzheimer's Disease: Cognitive impairment in self-referred and memory clinic-referred patiens" i Journal of Alzheimers Disease. Det andre manuskriptet er snart ferdig for innsendelse og et tredje er påbegynt.
Det starter en ny stipendiat 1. mars 2018, nevrolog Grit Richter. Hennes doktorgradsarbeid vil omhandle å avdekke modifiserbare immunologiske endringer relatert til tidlige sykdomsmekanismer før hjerneskade ved Alzheimer's sykdom.
DDI-prosjektet er et nasjonalt, longitudinelt, tverr-regionalt samarbeidsprosjekt som omfatter nevrovitenskapelige forskningsmiljø ved UiO, UiB, UiS, NTNU og UiT med tilhørende sykehusmiljø. Nasjonal prosjektleder er professor Tormod Fladby, UiO/ Ahus.DDI-prosjektet fokuserer på de vanligste hjerneorganiske sykdommene, bl.a. Alzheimers sykdom (AD) og Parkinsons sykdom. AD er den hyppigste årsaken til sviktende hukommelse og kognisjon hos eldre personer. Det satses særlig på å inkludere pasienter tidlig i sykdomsforløpet for å kunne finne egnede biomarkører for progresjon. Dette vil også bedre forståelsen av sykdomsmekanismer og på sikt søke å gi mer målrettet behandling til disse pasientgruppene. I denne sammenheng er det de tidlige sykdomsstadier ved demens, som mild kognitiv svikt og subjektiv kognitiv svikt, som er av spesiell interesse, og tidlig inklusjon av individer som har familiær risiko for å utvikle sykdommen. Det benyttes standardiserte avanserte teknikker for tidlig demensdiagnostikk ved alle stedene. Pasientene rekrutteres via henvisning fra fastlege til nevrologiske poliklinikker og gjennom annonsering i aviser. Rekruttering av deltagere startet høsten 2014.
DDI-prosjektet omfatter både kognitivt friske kontrollpersoner med normale biomarkører (MR, PET, spinalvæske, blod, genetisk analyse), kognitivt friske personer med positive biomarkører som tegn til underliggende nevrodegenerativ sykdom (preklinisk fase) og personer med henholdsvis subjektiv kognitiv svikt og lett kognitiv svikt. Forskningsfokus er på preklinisk- og predemens faser, og sammenligne disse mot normal aldring. Prosjektets mål er bl.a. å identifisere tidlige diagnostiske markører på pre-demens stadier, samt øke kunnskapen om sykdomsmekanismer som kan være mottagelig for framtidig behandling. Kartlegging og forståelse av tidlige sykdomsmekanismer som kan være mottakelig for forebyggende intervensjoner vil på sikt kunne ha stor samfunnsmessig gevinst og kunne innebære åpenbare positive konsekvenser for livskvalitet for store pasientgrupper.
Det er blitt rekruttert et stort antall deltagere i prosjektet i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø og det pågår fortsatt rekruttering. En del av disse har allerde gjennomgått 2-års kontroll. Når det gjelder nevropsykologiske screeningdata samles dette inn på alle stedene for samtlige deltagere. Utvidet nevropsykologisk utredning gjøres kun i Oslo og Tromsø. Ved Universitetet i Oslo er det etablert en felles database hvor alle data legges inn og som er tilgjengelig for de aktuelle samarbeidspartnerne. Pr. dags dato er det lagt inn data for 571 deltagere i den felles databasen.
Den ene stipendiaten har nå gått ut i svangerskapspermisjon fra 13.01.2017. Den andre stipendiaten er aktiv i forhold til å oppgradere og ferdigstille data i den felles databasen, og er nå i ferd med å starte på sitt første manuskript med tentativ tittel: "Cognitive profiles and biomarker differences between self-refered and GP refered patients".
Vitenskapelige artikler
Siafarikas N, Kirsebom BE, Srivastava DP, Eriksson CM, Auning E, Hessen E, Selbaek G, Blennow K, Aarsland D, Fladby T
Cerebrospinal fluid markers for synaptic function and Alzheimer type changes in late life depression.
Sci Rep 2021 10 13;11(1):20375. Epub 2021 okt 13
PMID: 34645914
Espenes R, Kirsebom BE, Eriksson C, Waterloo K, Hessen E, Johnsen SH, Selnes P, Fladby T
Amyloid Plaques and Symptoms of Depression Links to Medical Help-Seeking due to Subjective Cognitive Decline.
J Alzheimers Dis 2020;75(3):879-890.
PMID: 32333584 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Kirsebom BE, Espenes R, Hessen E, Waterloo K, Johnsen SH, Gundersen E, Botne Sando S, Rolfseng Grøntvedt G, Timón S, Fladby T
Demographically adjusted CERAD wordlist test norms in a Norwegian sample from 40 to 80 years.
Clin Neuropsychol 2019 Jan-Dec;33(sup1):27-39. Epub 2019 mar 8
PMID: 30849268
Hessen E, Kirsebom BE, Eriksson CM, Eliassen CF, Nakling AE, Bråthen G, Waterloo KK, Aarsland D, Fladby T
In Brief Neuropsychological Assessment, Amnestic Mild Cognitive Impairment (MCI) Is associated with Cerebrospinal Fluid Biomarkers for Cognitive Decline in Contrast to the Prevailing NIA-AA MCI Criterion.
J Alzheimers Dis 2019;67(2):715-723.
PMID: 30614807
Fladby T, Pålhaugen L, Selnes P, Waterloo K, Bråthen G, Hessen E, Almdahl IS, Arntzen KA, Auning E, Eliassen CF, Espenes R, Grambaite R, Grøntvedt GR, Johansen KK, Johnsen SH, Kalheim LF, Kirsebom BE, Müller KI, Nakling AE, Rongve A, Sando SB, Siafarikas N, Stav AL, Tecelao S, Timon S, Bekkelund SI, Aarsland D
Detecting At-Risk Alzheimer's Disease Cases.
J Alzheimers Dis 2017;60(1):97-105.
PMID: 28826181
Kirsebom BE, Espenes R, Waterloo K, Hessen E, Johnsen SH, Bråthen G, Aarsland D, Fladby T
Screening for Alzheimer's Disease: Cognitive Impairment in Self-Referred and Memory Clinic-Referred Patients.
J Alzheimers Dis 2017;60(4):1621-1631.
PMID: 28984581 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Lorentzen IM, Espenes J, Hessen E, Waterloo K, Brathen G, Timon S, Aarsland D, Fladby T, Kiresbom BE
Context Sensitive Links 2 of 95 Regression-based norms for the FAS phonemic fluency test for ages 40-84 based on a Norwegian sample
Applied Neuropsychology-Adult, Epub 2021 May, DOI10.1080/23279095.2021.1918128
Doktorgrader
Bjørn-Eivind Kirsebom
Demenita Disease Initiation: Identifying subjective cognitive decline (SCD) due to Alzheimer's disease
- Disputert:
- mai 2019
- Hovedveileder:
- Knut K Waterloo
Deltagere
- Knut K Waterloo Prosjektdeltaker
- Ragna Espenes Doktorgradsstipendiat
- Bjørn-Eivind Kirsebom Prosjektleder
- Grit Richter Doktorgradsstipendiat
- Stein Harald Johnsen Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord