Fetal and neonatal alloimmune thrombocytopenia; the role of placenta-derived human platelet antigen-1a alloimmunization

Føtal og neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT) er en tilstand som kan skade et foster eller et nyfødt barn, og skyldes en immunrespons som kan forekomme hos noen kvinner i forbindelse med svangerskap. Immunresponsen rammer fosterets blodplater og dermed evnen til å stoppe blødninger. Fosterets blodplater brytes ned fordi de er dekket med antistoff produsert av mor mot antigener på fosterets blodplater. I Norge viste en studie av 100448 svangerskap at FNAIT påvises hos 1:1200 nyfødte og gir hjerneblødning hos 1:12500-25000. Disse barna kan få alvorlig funksjonshemming. Immuniseringen skjer i forbindelse med forløsning hos 75 % av kvinnene. De resterende blir imidlertid immunisert i løpet av svangerskapet. Til nå har oppfatningen vært at immunresponsen som fører til FNAIT utløses av at blodplater fra fosteret lekker inn i morens blodsirkulasjon. I dette prosjektet spurte vi oss om fosterceller fra morkaken også kan føre til denne immunresponsen. Dette er svært relevant fordi celler og cellefragmenter fra morkaken frigjøres til morens sirkulasjon gjennom store deler av svangerskapet og er derfor i kontakt med mors immunsystem under graviditeten. For å undersøke dette, har vi gjort studier med fosterceller fra morkake tidlig i svangerskapet og med to cellelinjer som er etablert fra morkakefosterceller. Vi sammenlignet immunresponser indusert med antigener isolert fra morkakecellene med samme antigener isolert fra blodplater. Dette har vi fått til ved å stimulere T-celler, en annen type immunceller, isolert fra immuniserte kvinner, for å kunne bevise at antigenet fra morkake faktisk også aktiverer T-cellene. Vi fant at antigener fra blodplater og morkakefosterceller blir like effektivt tatt opp og presentert til T-celler av antigenpresenterende celler, og kan aktivere T-cellene like effektivt, hvilket tyder på at de gjenkjennes likt. Videre forsøkte vi å isolere antigen-positivt materiale fra sirkulasjonen til gravide kvinner som videre er brukt i forsøk på å aktivere de samme T-cellene fra immuniserte kvinner. I tillegg har et mål vært å bruke multi-parameter flow cytometri til å identifisere og skille celler og celle fragmenter som stammer fra henholdsvis fosterets blodplater og fosterets morkakeceller i moren sirkulasjon. Vi klarer å skille fosterets celler og cellefragmenter fra morens, og vi klarer å dele fosterets cellefragmenter i to populasjoner som vi med litt mer eksperimenter tror vi kan sikkert identifisere. Med tanke på utvikling av potensielle terapier er det viktig å identifisere opphavet til antigenene som utløser immunresponsen som fører til FNAIT. En antistoff-basert profylakse for FNAIT er nå under klinisk utprøving og resultatene fra prosjektet kan bidra til å definere når eventuell profylakse bør settes inn hos de under risiko. Nå som vi vet at morkakeantigener, som er tilstede i mors sirkulasjon store deler av svangerskapet, kan stimulere FNAIT-assosierte T-celler, vil det bety at profylaksen må kunne gis på tidligere tider i svangerskapet og kanskje i flere doser over et definert tidsrom.