Iodine status and reproductive health in Northern Norway

Miljø i svangerskap og ammeperiode – miljøgifter, ernæring og livsstilProsjektet har fokus på kosthold, livsstil og miljøgifter knyttet til reproduktiv helse. Kvinner i alderen 18 til 30 år, samt gravide og ammende kvinner i Nord-Norge undersøkes gjennom biologisk materiale, antropometriske målinger og spørreskjemaopplysninger. I tillegg omfatter studien en spørreundersøkelse av jordmødre og helsesøstre.Studien har sin bakgrunn i MISA 1, MIljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Den studien har så langt resultert i fem ferdigstilte PhD-er og en rekke Masteroppgaver. De viktigste funn knyttet til miljøgifter var relativt betryggende i et folkehelseperspektiv, med lave verdier av de toksiske elementer som ble studert. Imidlertid viste verdiene av essensielle elementer, slik som jod og tildels seleneium, en rekke avvik som tydet på ubalanse i kostholdet for de unge gravide. Dette medførte et stort behov for en oppfølgingsundersøkelse, med muligheter for intervensjon. Det er denne prolematikken som tas opp i MISA2. Resultatene fra den pågående studien vil bli diskutert med både brukere og ansvarlige for folkehelsen i nord, samtidig som det er planlagt en rekke vitenskapelige publikasjoner når vi nå har ny finansiering og et godt samarbeid innad i helsevesenet. Den kliniske delen av studien er fortsatt under gjennomføring, mens spørreundersøkelsen av helsepersonell er avsluttet. Så langt har vi gjennomført kliniske undersøkelser av ikke-gravide kvinnelige studenter i Hammerfest (2017) og i Bodø (2018). Målet er også å inkludere studenter ved et nytt studiested i løpet av inneværende år. I tillegg skal gravide og ammende kvinner undersøkes, med oppstart i Bodø fra februar 2019. De første kjemiske analyser av et sub-materiale på jod er påbegynt. En spørreundersøkelsen utført i januar 2018 blant jordmødre og helsesøstre har kartlagt praksis rundt veiledning av kvinner om levevaner før en graviditet, i svangerskapet og i ammeperioden. Første resultater kom våren 2018 gjennom en masteoppgave i Master i folkehelsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Oppgaven har kartlagt hvorvidt jordmødre og helsesøstre har nødvendig kunnskap om det essensielle sporstoffet jod og jodstatus blant gravide og ammende kvinner. Resultater vil, i løpet av 2019, bli publisert i form av en vitenskapelig artikkel.

Miljø i svangerskap og ammeperiode – miljøgifter, ernæring og livsstilDen planlagte og til nå gjennomførte studie dreier seg om ernæring og svangerskapsutfall hos nord-norske gravide. den er nå utvidet til også å gjelde unge ikke-gravide studenter i Nordland og Finnmark.Opprinnelig plan og bakgrunn (engelsk): Iodine deficiency is considered a significant global health problem with negative impact on brain and neurodevelopment, and with pregnancy and early childhood as critical periods. This project will contribute with new knowledge regarding iodine status in both pregnant and non-pregnant women of child-bearing age in Northern Norway. Preliminary results from the MISA Study [Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden] of 515 women during 2007-09 indicate maternal iodine deficiency during pregnancy and early breastfeeding period. Previous national studies have also revealed insufficient iodine intake in pregnant women. Norwegian official recommendation is that adequate iodine levels come through diet rather than supplements or fortification, and with marine fish, milk and dairy products as rich sources. However, a shift in dietary pattern among younger generations is of concern due to the risk of inadequate iodine intake. In verifying iodine deficiency in our region, new monitoring is crucial. This project will investigate iodine status, including biological and nutritional monitoring in early pregnancy and the breastfeeding period as well as in non-pregnant young women. In addition to the 515 women already included, iodine status will be obtained from 350 newly included pregnant women, and in 300 young fertile women living in Northern Norway. A survey targeting midwives will examine dissemination of iodine guidance to the pregnant women. Focus will be on regional differences and includes a Sami perspective. The study will build further knowledge for the need of a broader regional and national monitoring program and establishment of national recommendations. Simultaneously, the study aims to improve professional and public understanding of iodine sufficiency. The study will be a platform for later studies of iodine deficiency in relation to RCT (randomized clinical trials) and follow-up studies of neurodevelopment in children. In conclusions, the iodine project will benefit both individuals and society with the goal of ensuring good nutritional status of women of fertile age to ensure optimal conditions for growth and development of the fetus and child. I alt 300 gravide kvinner fra ulike steder i Nord-Norge inkluderes i studien som planlagt. Opprinnelig plan var å følge opp gravide kvinner i Bodø med repeterte undersøkelser i ammeperioden 8 uker og 4 måneder etter fødselen. På grunn av tidsplanen, endres innsamlingen til å gjelde kun gravide uten oppfølging, og erstattes med en separat undersøkelse av 100 ammende kvinner i Bodø, 8 uker og 4 måneder postpartum. For å lette byrden for både deltager og innsamlingssted, utgår innsamling av negler og hår på gravide. For ammende kvinner, utgår innsamling av negler, men avgir ellers etter planen: 8 uker etter fødselen, blod, urin og morsmelksprøve og av barnet tas en urinprøve; og fire måneder etter fødselen, en urin, hår og morsmelksprøve av mor, og urin og hår av barnet. Spørreskjema fylles ut ved begge perioder. Opprinnelig studie av gravide og ammende er utvidet til unge studenter før graviditet. Dette er den forebyggende del av studien, basert på ny kunnskap om lave jod-verdier fra MISA 1. Dette kan medføre problemer for barns utvikling i svangerskap og tidlige barneår og det er helt nødvendig med en rent forebyggende del av studien. Vi er godt i gang med inkludering av den ikke-gravide gruppe.

Samme som original titelIndikasjoner på jodmangel hos norske gravide og ammende kvinner må tas på alvor da det kan gi uheldige helsekonsekvenser for barnet. Lidelsen er en av de enkleste og billigste å forebygge. MISA studien initierer forskning på jod status som vil gagne individ og samfunn med mål om å sikre en god jodstatus hos fertile kvinner, gravide og barn.Formålet er å kartlegge nivåer av jod hos kvinner i tilknytning til reproduksjonen. Jod er et essensielt sporelement som tilføres gjennom maten, i hovedsak fisk og melk, og er livsviktig for vekst og utvikling av hjernen. Graviditet og tidlig barndom er kritiske perioder fordi mangel kan medføre nedsatt mental- og kognitiv utvikling hos barnet. Jodmangel er et betydelig globalt helseproblem med flere indikasjoner på underskudd også i Norge. Foreløpige resultater fra et utvalg av den nord-norske MISA-studien (2007-09) indikerer jodmangel i svangerskapet. En ny studie initieres nå for å verifisere jodmangel. Prosjektet er en tverrsnitts- og kohortundersøkelse med fokus på regionale forskjeller inkludert samisk perspektiv. Studien baserer seg på 515 MISA-kvinner fra 2007-09 (2.trimester, 3 dager og 6 uker etter fødselen, MISA 1), 50 gravide fra 2014, samt ny rekruttering i 2017 som inkluderer 300 gravide kvinner fra svangerskapets 1. trimester og for et lite utvalg også 6 uker etter fødsel inkludert prøver fra barn. I tillegg inkluderes 300 unge ikke-gravide kvinner ved ulike studiesteder i Nord-Norge. Kostholdsdata og målinger i urin og morsmelk muliggjør beregninger av jod. Stoffskiftehormoner måles for å sammenholdes med jodstatus. Spørreskjema til jordmødre kartlegger for å finne ut om gravide får nødvendig informasjon om jod. Samtidig med fokus på jod, samles det data om miljøgifter, kosthold og livsstil for å få et helthetlig bilde av miljøbelastninger i tilknytning til svangerskapet. WHO har gjennom flere tiår anbefalt etablering av nasjonale program for overvåking av jodstatus i befolkningen. Norge mangler fortsatt slik overvåkning inkludert etablerte retningslinjer for hvordan befolkningen skal sikres tilfredsstillende nivåer av jod. Prosjektet vil ytterligere bidra til et beslutningsgrunnlag for etablering av nasjonale/regionale overvåkning, anbefalinger og endret klinisk praksis. Ulikt mange andre land, har vi mangelfulle data på jod i den norske befolkningen. Studien er derfor viktig og et nødvendig bidrag både regionalt og nasjonalt for å bygge kunnskap om jod-nivåer og spesielt hos utsatte grupper som gravide og spebarn. Prosjektet gir grunnlag for PhD- og masterprosjekter og er en plattform for senere studier inkludert RCT og oppfølgingsstudier av kognitiv helse hos barn. Prosjektet er noe forsinket i henhold til oppsatt plan på grunn av sent innkomne midler. Men vi er godt i gang med planlegging av innsamling og klargjøring av utstyr. Kontakt med innsamlingssteder er etablert. Endelige godkjenninger fra REK og Datatilsynet beregnes å være på plass i løpet av 1. kvartal 2017. Kjemiske analyser på jod i urin for MISA 1 er fullført høsten 2015. Siden vi fortsatt er i plalegging og gjennomføringsfasene er det ingen publikasjoner i 2016. Det er en rekke publikasjoner i plan for 2017.