Actigraphy and nocturnal heart-rate variability in cluster headache patients
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP1335-16
- Ansvarlig person
- Karl Bjørnar Alstadhaug
- Institusjon
- Nordlandssykehuset
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt, inntil 12 md.
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 1. Underpinning
Rapporter
Prosjektet er beskrevet i tidligere rapporter. Det er nå avsluttet. Sluttmelding til REK er sendt. Utstyr til bruk i studien ble kjøpt inn i 2016 i henhold til tildelte prosjektmidler (korttidsprosjekt). Utstyret ble brukt som planlagt og studien ble gjennomført. Data er analysert og artikkel er skrevet og sendt inn til fagfellevurdering i internasjonalt medisinsk tidsskrift, men er foreløpig ikke antatt.
I dette pilotprosjektet har vi forsøkt å kartlegge søvn, døgnrytmer, klasehodepineanfall og faciale autonome symptomer/funn hos pasienter med klasehodepine. Resultatene bekrefter søvnforstyrrelse hos pasienter med klasehodepine, og et syklisk mønster både når det gjelder anfall og aktiviteten i det autonome nervesystemet. Studien får ingen direkte konsekvenser for helsetjenesten, men understreker verdien av å kartlegge og studere søvnmønstre og søvnproblemer hos denne pasientgruppen.
Ingen brukerrepresentant i dette prosjektet.
Prosjektet er beskrevet i tidligere rapporter. Datainnsamling er avsluttet, men har blitt liggende noe lenge før analyse.I dette pilotprosjektet har vi forsøkt å kartlegge søvn, døgnrytmer, klasehodepineanfall og faciale autonome symptomer/funn hos pasienter med klasehodepine. Data er plottet, og delvis analysert. Data i kald fase, altså mellom klasehodpineanfall, er greie. Som fryktet har imidlertid rapporteringen fra pasientene i varm fase, dvs. i forbindelse med klasehodepineanfall, vist seg å vært noe dårlig. Dette begrenser materialets originalitet. Publikasjon planlegges ila. 2020.
Ingen brukermedvirkning i dette prosjektet.
Rekruttering av pasienter er avsluttet, data er innhentet, og plotting, analyser og rapportering planlegges ila. 2. halvdel av 2019.Det er fremdeles uklart hva som utløser klasehodepine. Det er en svært kompleks sykdom som involverer bl.a. hypothalamus og samlinger av nerveceller utenfor hjernen; ganglion trigeminale (TG) og ganglion sphenopalatine (SPG). De sensoriske nervefibrene i førstnevnte ganglion formidler smerteimpulser fra hele hoderegionen og bidrar til å regulere blodårene i hinnene rundt hjernen. Ved aktivering frigjøres et signalstoff som kalles CGRP (Calcitonin Gen-Relatert Peptid). Antistoffer som blokkerer CGRP eller dets reseptor har vist seg lovende som behandling både ved migrene og klasehodepine, men virker ikke sentralt i hjernen, og har moderat effekt. Hypothalamus er ansvarlig for sirkadiane rytmer, og regulerer til en viss grad terskelen for aktivering av celler i både TG og SPG. Injeksjon av botulinumtoksin i sistnevnte synes å kunne være en effektiv behandling hos enkelte pasienter med medikamentelt refraktær tilstand. SPG har postganglionære parasympatiske fibre til tårekjertler og slimhinner i nese, gane og øvre pharynx, men ikke til pupiller. Vi håpet imidlertid å kunne måle endringer i den faciale autonome aktiviteten hos våre pasienter i "kald" og "varm" fase ved bruk av pupillometri. Som nevnt i tidligere rapport var vi spente på hvor mye data vi ville få samlet inn. Erfaringer internasjonalt er at det kan være vanskelig å studere klasehodepine, spesielt i "varm" fase, det vil si i perioder når klasehodepinen står på. Registreringer med pupillografi og aktigrafi er gjort på samtlige pasienter, men på få av de med episodisk klasehodepine i "varm" (klasehodepine) periode. Imidlertid hadde flere deltagere kronisk klasehodepine. På grunn av ulike forhold, blant annet en permisjon, har prosjektdeltagerne ikke mulighet til å behandle de data som vi har innhentet i første halvdel av 2019, men vi håper å få plottet og analysert disse ila. av året.
Ingen brukerrepresentant.
Dette er en prospektiv studie med innsamling av data - vedrørende klasehodepinepasienters autonome tonus, søvn og hodepineanfall - i perioder med og uten klasehodepine.Klasehodepine er en av de mest smertefulle primære hodepinene, kjennetegnet av gjentatte episoder med intens, ensidig smerte periorbitalt og samtidig autonome symptomer som synes å involvere både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Patofysiologien bak tilstanden er ukjent, men flere studier indikerer at bakre deler av hypothalamus spiller en sentral rolle. Denne teorien styrkes av at tilstanden opptrer påfallende periodisk, noe som tyder på at den biologiske klokka i hypotalamus er involvert. Vår forskergruppe forsket på klasehodepine i flere år, med fokus på periodisitet, relasjon til søvn og skiftarbeid (kronobiologi), samt autonom funksjon. Vi har tidligere påvist at pasientene har en autonom dysfunksjon også i hodepinefrie faser, og har framsatt en hypotese for hvordan anfallene kan aktiveres i hypothalamus.
Klasehodepin er en relativt sjelden hodepine, og således er rekrutteringsmaterialet ved NLSH begrenset. Rekrutteringen går imidlertid etter planen. Da innsamling av data vil skje både i og utenfor klasehodepineperioder vil studien kunne vare nokså lenge. Spesielt i klasehodepineperioder er det vanskelig å få gjort gode registreringer da pasientene erfaringsmessig har mye smerter, dårlig søvn og redusert compliance. Tiden vil vise hvor gode data vi klarer å få samlet inn, men så langt ser det rimelig bra ut. Protokoll ble utvidet (jfr. siste REK vedtak) slik at vi gjør pupillometri på pasientene. Det er investert i nytt utstyr for dette. På den annen side har vi ikke fått gjort HRV-registreringer. Vi forventer ikke å ha publikasjonsklare data klare før tidligst 2019.
Studien er registrert på www.clinicaltrials.gov (NCT03010189), og utstyr til bruk i studien ble kjøpt inn i 2016 i henhold til tildelte prosjektmidler (korttidsprosjekt).Klasehodepine er et svært smertefullt hodepinesyndrom karakteriserte av hyppige, kortvarige anfall med smerte i og rundt et øye som er ledsaget av tåreflod, nesetetthet, hengende øyelokk, pupilleforandring og rødhet på det affiserte øyet. Symptomene som ledsager den intense smerten skyldes økt eller nedsatt aktivitet i det såkalte autonome nervesystemet. Anfall kommer typisk på natt under søvn. Vi har tidligere undersøkt søvnforstyrrelse og autonome funksjoner i ansikt/hode hos pasienter med klasehodepine utenom anfall og utenom perioder der anfall opptrer.
I denne studien vil vi undersøke pasientenes søvn-våkenhetssyklus, autonome forandringer og opptreden av attakk ved å benytte objektive mål på nattlig bevegelsesaktivitet og søvnkvalitet ved hjelp av aktigrafi, samt måle fluktuasjoner i hjerteraten som uttrykk for endring i autonom aktivitet, både under og mellom anfall, samt i og utenfor perioder med anfallsaktivitet (klaseperioder). Alle deltagerne vil også fylle ut skjema for søvn (PSQI) før og etter registreringene. Studien er designet som en case-control der 15 pasienter med klasehodepine vil ha på seg en aktigrafi i 2x2 uker, en i klasehodepineperiode og en utenom slike perioder. Klasehodepinenfall registreres ved at pasienten trykker på en knapp på aktigrafen. Dynamikken i pasientenes pupiller undersøkes også ved å gjøre såkalt pupillografi, og det gir oss også mål på den autonome aktiviteten i øye-/hoderegionen.
Det er klart for rekruttering av pasienter til denne studien. Utsyr er klargjort, og en regner med å få inkludert første studiepasient innen februar.
Deltagere
- Robin Nymo Prosjektdeltaker
- Hilde Karen Ofte Prosjektdeltaker
- Karl Bjørnar Alstadhaug Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord