Populasjonsbaserte undersøkelser av nyrefunksjon og kardiovaskulær risiko i tromsø 6

Nyrefunksjon og hjertekarsykdom i normalbefolkningenKronisk nyresykdom er etablert som en uavhengig risikofaktor for hjertekarsykdom. Samtidig er det påvist at lettere grad av nyreskade uten manifest sykdom er svært utbredt i befolkningen.I amerikanske studier har man funnet at rundt 30% har redusert nyrefunksjon (redusert glomerulær filtrasjonsrate). Hvilken rolle dette spiller for risikoen for hjertekarsykdom i normalbefolkningen er foreløpig ikke undersøkt med tilfredsstillende metodikk. Estimering av nyrefunksjon utfra kreatinin og cystatin C i blodet har vært benyttet i de fleste undersøkelsene, men det er kjent at disse metodene er unøyaktige for personer med nær normal nyrefunksjon. Denne undersøkelsen undersøkte sammenhengen mellom nyrefunksjon og risikofaktorer for hjertekarsykdom og metodologiske problemer forbundet med bruk av cystatin C og kreatinin i befolkningsundersøkelser. Tromsø 6, den sjette store befolkningsundersøkelsen i Tromsø, startet 011007. Et tilfeldig utvalg av deltagerne ble invitert til spesialundersøkelsen ”the Renal Iohexol-clearance Survey in Tromsø 6” (RENIS-T6). Den omfattet måling av iohexol-clearance, som gir et svært nøyaktig mål av nyrefunksjonen. I tillegg ble risikofaktorer for hjertekarsykdom registrert (familiær belastning, fysisk aktivitet, overvekt, blodtrykk, røyking og fettstoffer i blodet). Undersøkelsene ble utført ved Forskningsposten ved Universitetssykehuset Nord-Norge.. Ved avslutning av data-innsamlingen 120609 var 1627 personer blitt inkludert i RENIS-T6. Den praktiske gjennomføringen av studien var svært vellykket, takket være en betydelig innsats fra personalet på Forskningsposten og de to stipendiatene tilknyttet studien. Ph.D.-stipendiat Ulla Dorte Mathisen har undersøkt sammenhengen mellom målt nyrefunksjon, estimert nyrefunksjon og kjente risikofaktorer for hjertekarsykdom. Vi fant da at det er betydelig forskjeller mellom estimater og målinger av nyrefunksjonen. Dette viser at det er forbundet med stor usikkerhet å bruke estimater i epidemiologisk forskning på sammenheng mellom nyrefunksjon og hjertekarsykdom. Metoder for å estimere nyrefunksjon ved hjelp av cystatin C ble sammenlignet med metoder basert å kreatinin. Sammenligningen viste at metoder basert på cystatin C ikke er bedre, i motsetning til det som har vært antatt. Sammenhengen mellom 24-timers ambulatorisk blodtrykk og nyrefunksjon ble også undersøkt i denne studien. Vi fant en kompleks sammenheng mellom nyrefunksjon og blodtrykk. Dette er i tråd med hypotesen om at en minimal nyreskade kan spille en viktig rolle i utviklingen av høyt blodtrykk. Ulla Dorte Mathisen disputerte for Ph.D.-graden ved Universitetet i Tromsø 7. desember 2011. Opponenter var førsteamanuensis Stein Hallan (NTNU), professor Ingrid Os (UiO) og professor Maja-Lisa Løchen (UiT). Dr. Mathisen er blitt veiledet av overlege dr. med Bjørn Odvar Eriksen ved Nyreseksjonen ved UNN. Professorene Ingrid Toft og Trond G. Jenssen har deltatt som biveiledere.

Nyrefunksjon og hjerte-karsykdom i normalbefolkningenNyrefunksjon er assosiert med tradisjonelle risikofaktorer for hjertekarsykdom i normalbefolkningen.Kronisk nyresykdom er etablert som en uavhengig risikofaktor for hjerte-kar-sykdom. Samtidig er det påvist at lettere grad av nyreskade uten manifest sykdom er svært utbredt i befolkningen. I amerikanske studier har man funnet at rundt 30% har redusert nyrefunksjon (redusert glomerulær filtrasjonsrate). Hvilken rolle dette spiller for risikoen for hjerte-kar-sykdom i normalbefolkningen er foreløpig ikke undersøkt med tilfredsstillende metodikk. Utfra studier av utvalgte pasientgrupper og mer alvorlig nyresykdom er det grunn til å tro at lett grad av nyreskade kan være en uavhengig risikofaktor for hjerte-kar-sykdom på samme måte som tradisjonelle risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking. Dette prosjektet har som hensikt å måle effekten av redusert nyrefunksjon på sykelighet av hjerte-kar-sykdom når det korrigeres for andre risikofaktorer. Tromsø 6, den sjette store befolkningsundersøkelsen i Tromsø, startet 011007. Et tilfeldig utvalg av deltagerne ble invitert til spesialundersøkelsen ”the Renal Iohexol-clearance Survey in Tromsø 6” (RENIS-T6). Den omfattet måling av iohexol-clearance, som gir et svært nøyaktig mål av nyrefunksjonen. I tillegg blir det utført ambulatorisk BT-måling, urinundersøkelse av mikroalbuminuri og analyser i blod av spesiell interesse ved nyreaffeksjon. Undersøkelsene ble utført ved Forskningsposten ved UNN. Forsøkspersonene hadde alle i tillegg deltatt i den ordinære Tromsø 6-undersøkelsen, slik at man vil kunne nyttiggjøre seg de data som samles inn her. Forsøkspersonene vil bli fulgt opp med registrering av hjerte-kar-sykdom i årene etter undersøkelsen. Ved avslutning av data-innsamlingen 120609 var 1632 personer blitt undersøkt. Den praktiske gjennomføringen av studien var svært vellykket, takket være en betydelig innsats fra personalet på Forskningsposten og de to stipendiatene tilknyttet studien. Nøyaktig måling av nyrefunksjon i normalbefolkningen er ikke utført tidligere. Resultatene av undersøkelsen vil bidra til å fastslå hvilken rolle lavgradig nyreskade spiller for utviklingen av hjerte-kar-sykdom i normalbefolkningen. Dersom hypotesene om en sammenheng bekreftes, vil dette kunne danne grunnlaget for forebyggende tiltak. I første omgang har PhD stipendiat Ulla Dorte Mathisen undersøkt sammenhengen mellom nyrefunksjon og kjente risikofaktorer for hjertekarsykdom. Disse resultatene blir i disse dager (januar 2011) publisert i en artikkel i ”Journal of American Society of Nephrology”. Vi har sammenliknet sammenhengen mellom kjente risikofaktorer for hjerte-kar-sykdom og nøyaktige målinger av nyrefunksjon med sammenhengen mellom de samme risikofaktorene og forskjellige måter å estimere nyrefunksjonen. De tidligere studiene som finnes i normalbefolkninger om sammenhengen mellom nyrefunksjon og hjerte-kar-sykdom er basert på slike estimater. Vi fant da at det er betydelig forskjeller mellom estimater og målinger av nyrefunksjonen. Konklusjonen er at det er forbundet med stor usikkerhet å bruke estimater i epidemiologisk forskning på sammenheng mellom nyrefunksjon og hjerte-kar-sykdom. Vi håper på å kunne si noen mer om denne sammenhengen når oppfølgingsdataene i vår studie foreligger. Første artikkel med dataene fra den ambulatorisk BT-målingen er snart ferdig for innsending til journalen ”Hypertension”. Vi har funnet en kompleks sammenheng mellom nyrefunksjon og blodtrykk. Dette er i tråd med hypotesen om at en minimal nyreskade kan spille en viktig rolle i utviklingen av høyt blodtrykk. Vi håper at oppfølgingsdata, evt. en oppfølgingsstudie, vil kunne belyse denne sammenhengen ytterligere. Ulla Dorte Mathisen planlegger å levere sin avhandling før 1.7.2011. Dr. Mathisen veiledes av overlege dr. med Bjørn Odvar Eriksen ved Nyreseksjonen ved UNN. Professorene Ingrid Toft og Trond G. Jenssen deltar som biveiledere.