Bekkenbunnsstrukturer, endringer i svangerskapet og ved inkontinens – en ultralydstudie

Analfunksjon i og utenom svangerskapet: en ultralydstudieAnalinkontinens hos kvinner er tabubelagt. Dette er i endring og diagnostiske metoder er i utvikling. Prosjektet utprøver gynekologisk ultralyd som undersøkelsesmetode av endetarmens anatomi og funksjon.Anal inkontinens er sjenerende, sosialt hemmende og noen ganger invalidiserende. Svangerskap og fødsel vil påvirke kontinensforholdene for mange. Det har vært viktig for forskningen å finne metoder å påvise skader og svikt som kan lede til en mer målrettet behandling. Det mangler ennå mye på at vi har en god forståelse av endetarmsfunksjonen og hvilken rolle de enkelte anatomiske komponentene spiller. Per i dag er det vanlig å gjøre ultralyd i endetarmen for å se etter defekter i ytre og indre lukkemuskel. Men selve undersøkelsen kan være et problem. Slimhinnen og muskulaturen vil bli presset ut rundt instrumentetet og miste sin naturlige form. Dette er en hemsko når man skal studere endetarmskontrollen, dvs. samspillet mellom strukturene og hva som skjer når man kniper for å avverge ufrivillig luftavgang. Gynekologisk ultralyd fremstiller bekkenets strukturer gjennom vagina, og har vist seg like reproduserbar som ultralyd via endetarmen. I prosjektet har vi vist at gynekologisk ultralyd er fordelaktig fordi muskulatur og slimhinne kan observeres uten de forstyrrende endringene som ellers følger av at instrumentet er plassert inni endetarmen. Prosjektet har blant annet avdekket at når kvinnen kniper i bekkenbunnen blir øverst del av analkanalen klemt og bøyd – altså en mekanisk lukning ved hjelp av en foldning i tilleg til lukkemuskefunksjonen ved endetarmsåpningen. Funnene indikerer at det er viktig å vurdere samspillet mellom alle strukturene i analkanalen, også under funksjon, framfor bare å vurdere de to lukkemusklene i still-bilde. Prosjektet har også kartlagt endetarmens endringer gjennom svangerskapet og etter fødselen, ved å bruke gynekologisk ultralyd. Her ser man målbare forskjeller både på dimensjoner og retning av analkanalen. Resultatene er like ved å bli publisert. Data fra kvinner med analinkontinens er også analysert med mange spennende funn. Ettersom disse kvinnene er litt eldre må funnene sammenlignes med en gruppe i samme alder uten inkontinens, før publisering. Datainnsamlingen pågår. Så langt har prosjektet vist at gynekologisk ultralyd er godt akseptert av kvinner, er tilgjengelig og gir viktig informasjon om endetarmsanatomien med mulighet for funksjonstesting. Fordelene er at metoden ikke påvirker selve endetarmen og dermed gir oss muligheten til å observere og måle strukturene når de er i funksjon uten forstyrrelser fra selve instrumentet. Det kommende året vil analysene gi en sikrere bakgrunn for diagnostikk av anal inkontinens hos kvinner.