Diagnostikk, utfall og effektivitet av biologisk behandling ved Behkterevs sykdom (i Nord Norge)

Epidemiology and outcome of Ankylosing SpondylitisPasienter med Ankyloserende Spondylitt har økt dødelighet sammenlignet med normal befolkning. Det medfølger også en betydelig økt risiko for uførhet sammenlignet ved denne tilstanden.Dette prosjektet er basert på pasienter med Bekhterevs sykdom som har vært i kontakt med revmatologisk avdeling etter grunnleggelsen av avdelingen i 1978. Vi har tidligere rapportert forekomsten av Bekhterevs sykdom i Nord Norge på bakgrunn av denne pasientpopulasjonen, og i løpet av 2011 har vi publisert to artikler som omhandler uførhet og dødelighet ved denne tilstanden. Pasienter med Bekhterevs har inntil det siste tiåret ikke hatt tilgang til effektiv behandling utover betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), og pasientene har gjennom sitt sykdomsforløp utviklet nedsatt funksjonsevne og har ofte hatt problem med å fungere i arbeidslivet som en følge av dette. I vårt prosjekt har vi studert pasienter som har fått denne konvensjonelle behandlingen for sin sykdom og ved en tverrsnittsundersøkelse vurdert tilstedeværelse av uførhet og faktorer knyttet opp til dette. Vi fant da at livstidsrisiko for å utvikle uførhet for denne pasientgruppen var på vel 43 %, og at pasientene, som ble syke i en alder av 24 år, i gjennomsnitt ble uføre 18 år etter debut av symptomer. Faktorer som var uavhengig assosiert til uførhet var lavere utdanning, annen sykdom (hjertesykdom), tidligere eller aktuelle perifere artritter, nedsatt funksjonsnivå vurdert ved komposittskår, a ha barn med samme sykdom, kvinnelig kjønn og alder ved oppfølging. Andelen blant norske pasienter som ble uføre var gjennomgående noe høyere enn det man finner i tilsvarende studier andre steder. Til gjengjeld finner man høyere andel arbeidsledige i disse øvrige studiene, og det er sannsynlig at oppbyggingen av velferdssystemet i det enkelt land har en stor betydning for dette. Resultatene fra denne studien ble presentert i Journal of Rheumatology i 2011. Man har påvist økt mortalitet ved revmatiske sykdommer i flere studier. Noen revmatiske sykdommer har relativt voldsomme forløp med høy mortalitet etter kort sykdomsvarighet. Dette gjelder spesielt sykdommer som ulike typer vaskulitter og bindevevssykdommer, men man har gradvis også påvist at de inflammatoriske revmatiske sykdommene også har økt mortalitet. For Bekhterevs sykdom ble dette første gang påvist på 60-tallet, og de satt i forbindelse med strålebehandlingen som en del pasienter ble eksponert for på denne tiden. Etter hvert så man at også pasienter som aldri hadde vært utsatt for slik stråling hadde økt mortalitet, og det er særlig kardiovaskulær sykdom som bidrar til denne økte dødeligheten. Vi utførte en studie med både retrospektiv og prospektiv analyse, og fant at våre pasienter hadde en standardisert mortalitetsrate på 1.6. Det var særlig menn som hadde økt dødelighet. I den prospektive analysen som ble utført på pasienter som hadde vært til undersøkelse om lag ti år tidligere, fant vi at høy crp, forsinket diagnostikk, uførhet ved undersøkelsestidspukt og det å ikke bruke NSAIDs var uavhengige variabler som predikerte risiko for forkortet levetid. Av disse var særlig forsinket diagnostikk og ingen bruk av NSAIDs oppsiktsvekkende, og det sentrale punkt antas å være pågående inflammasjon. Disse resultatene ble publisert i Annals of Rheumatic Diseases i 2011. Prosjektet har enda materiale som er klar for bearbeiding, men det planlegges å levere avhandlingen i januar 2012.

Diagnostikk og utfall ved Bekhterevs sykdomPasienter med Bekhterevs sykdom/Ankyloserende Spondylitt (AS) har økt risiko for uførhet. Mortalitet er også økt blant pasienter med AS, særlig hos menn. Inflammasjon er også en meget viktig risikofaktor for redusert overlevelse. Vi har vurdert hvordan de nye diagnostiske kriterier ved spondyloartritter ville slå ut i vår generelle befolkning.Resultatene fra forskningsaktiviteten i 2010 kan hoved saklig sammenfattes i 3 punkter; 1) Forekomst av og risikofaktorer for utvikling av uførhet blant pasienter med Ankyloserende spondylitt (AS). 2) Dødelighet forbundet med AS og risikofaktorer knyttet til redusert overlevelse. 3) Innvirkning av de nye diagnostiske/klassifikasjonskriterier ved Spondyloartritter på en populasjon med høy forekomst av HLA B27. De to første områdene er grunnlaget for 2 artikler vihar produsert gjennom 2010, hvorav den første er akseptert for publikasjon i mars 2011 og den andre nå er klar for vurdering før publikasjon. Dette vil bli henholdsvis andre og tredje publikasjon i dette prosjektet. Ved akseptering for publisering inngår også en forpliktelse til ikke å presentere resultatene forut for publikasjonsdato, og den grunn kan vi ikke legge frem detaljene av dette arbeidet. Vi har imidlertid dokumentert at det er høy forekomst av uførhet hos pasienter som ikke har vært behandlet med TNF-hemmere, og at denne risikoen ser ut til å være stigende frem mot pensjonsalder. Flere risikofaktorer knyttes til uførhet, blant annet kjønn, grad av utdanning og funskjonsnivå. Når det gjelder dødelighet ved AS har man sett allerede tilbake til 50-tallet at denne har vært økt. Man trodde først dette skyldtes strålebehandlingen disse pasientene ble utsatt for på den tiden, men det har etterhvert vist seg at alle inflammatoriske revmatiske sykdommer har økt mortalitet. Dette er særlig knyttet opp til inflammasjon/betennelse og forekomst av hjerte- og karsykdom. Vi har i vårt arbeid funnet en klar sammenheng mellom kjønn, inflammasjon og mortalitet. Det tredje området vi har jobbet med har vært diagnostikk, og da spesielt vurderingen av nye klassifikasjonskriterier ved Spondyloartritter. I disse kriteriene tildeles vevstypen HLA B27 en stor betydning. Denne vevstypen forekommer hos ca 8-10 % av europeisk befolkning, men øker i nordre del av Scandinavia til 15-25 %. Det er generelt en økt forekomst av HLA B27 i circumpolare områder, og forekomst av AS følger denne fordelingen. Når HLA B27 vektlegges så sterkt kan det gi større utslag i vår befolkning enn i øvrig europeisk befolkning, og vi har anvendt disse nye kriteriene på en gruppe pasienter med kroniske ryggplager. Resultatene indikerer en dramatisk økt forekomst av Spondyloartritter sammenlignet med AS ved anvedelse av disse kriteriene.