Endringer i forekomst og overlevelse av første gangs hjerteinfarkt i Tromsø 1974-2004

Endringer i forekomst av hjerteinfarkt og overlevelse av første gnags hjerteinfarkt i Tromsø 1974-2010Det har vært en betydelig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 30 år. Vi vet ikke om dette skyldes at det er færre som rammes av hjerteinfarkt eller om overlevelse blant de som rammes er blitt bedre. Dette undersøkes i foreliggende prosjekt.Hensikten med prosjektet har vært å belyse mulige forklaringer til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Den første artikkelen fra prosjektet ble publisert i 2012 og omhandler perioden 1974 – 2004. Vi finner en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det for kvinner var en svak økning. I de eldre aldersgrupper var forekomsten uendret. Vi fant videre at hjerteinfarktene i løpet av perioden ble mindre alvorlige og at andelen av infarktpasienter som overlever økte. Siden antall hjerteinfarkt er redusert og hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlig, kan dette være en forklaring på at dødelighet er redusert. I tillegg har mer effektiv behandling bidratt. I senere artikler i dr graden studeres endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt i perioden 1994-2010. I denne perioden ble det innført mer sensitive biokjemiske metoder for diagnostikk av hjerteinfarkt som gjør det noe komplisert å tolke endringer i forekomst. I analysen har vi derfor skilt mellom akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI) – der diagnosen stilles uavhengig av biokjemiske metoder - og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) der biokjemiske metoder inngår som en vesentlig del av diagnostikk. Vi finner at forekomst av STEMI er redusert med ca 50% fra 1994 til 2010. Dette viser klart at det har funnet sted en reell reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt i Tromsø, og støtter hypotesen om at en vesentlig årsak til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt. Vi finner at gunstige endringer i risikofaktorer for akutt hjerteinfarkt i befolkningen (kolesterol, røyking, blodtrykk, fysisk aktivitet, hjertefrekvens) kan forkalere inntil 2/3 av nedgangen i forekomst av hjerteinfarkt. I den siste artikkelen studeres prognose blant pasienter med STEMI behandlet med blodproppløsende medisin (trombolyse). Vi finner at prognosen er blitt bedre og at andelen som får hjertesvikt er lavere og at dette er assosiert med tidligere igangsetting av prehospital trombolyse. Dr. grad avhandlingen planlegges levert våren 2018.

Endringer i forekomst og overlevelse av første gangs hjerteinfarkt i TromsøHensikten med prosjektet er å belyse mulige forklaringer til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. For perioden 1974-2010 undersøker vi betydningen av endringer i insidens og case-fatality og hvilke forhold som påvirker disse endringene.Hensikten med prosjektet har vært å belyse mulige forklaringer til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Den første artikkelen fra prosjektet ble publisert i 2012 og omhandler perioden 1974 – 2004. Vi finner en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det for kvinner var en svak økning. I de eldre aldersgrupper var forekomsten uendret. Vi fant videre at hjerteinfarktene i løpet av perioden ble mindre alvorlige og at andelen av infarktpasienter som overlever økte. Siden antall hjerteinfarkt er redusert og hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlig, kan dette være en forklaring på at dødelighet er redusert. I tillegg har mer effektiv behandling bidratt. I senere artikler i dr graden studeres endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt i perioden 1994-2010. I denne perioden ble det innført mer sensitive biokjemiske metoder for diagnostikk av hjerteinfarkt som gjør det noe komplisert å tolke endringer i forekomst. I analysen har vi derfor skilt mellom akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI) – der diagnosen stilles uavhengig av biokjemiske metoder - og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) der biokjemiske metoder inngår som en vesentlig del av diagnostikk. Vi finner at forekomst av STEMI er redusert med ca 50% fra 1994 til 2010. Dette viser klart at det har funnet sted en reell reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt i Tromsø, og støtter hypotesen om at en vesentlig årsak til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt. Vi finner at gunstige endringer i risikofaktorer for akutt hjerteinfarkt i befolkningen (kolesterol, røyking, blodtrykk, fysisk aktivitet, hjertefrekvens) kan forklare inntil 2/3 av nedgangen i forekomst av hjerteinfarkt. Dette indikerer at forhold som kan påvirkes via livvstilen har vært avgjørende for nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 10-årene.

Endringer i forekomst av hjerteinfarkt i TromsøSiden 1970-tallet har det vært en stor nedgang i antall personer som dør av hjerteinfarkt i Norge. Dette kan skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt eller at flere av de som rammes av overlever. Vi benytter data fra Tromsø-undersøkelsen for å belyse hvilke forhold som kan ha bidratt til nedgangen i dødelighet etter hjerteinfarkt.Befolkningsundersøkelsen i Tromsø gir forskere unike muligheter til å studere sykdomsforekomst og hvilke forhold som påvirker risiko for sykdom. Dette skyldes at undersøkelsen omfatter nøyaktige målinger av forhold som påvirker risiko for sykdom samt nøyaktig registrering av sykdomsforekomst. Hensikten med dette prosjektet er belyse mulige forklaringer til den reduserte dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Den første artikkelen fra prosjektet ble publisert i 2012 og omhandler perioden 1974 – 2004. Vi finner en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det for kvinner var en svak økning. I de eldre aldersgrupper var forekomsten uendret. Vi fant videre at hjerteinfarktene i løpet av perioden ble mindre alvorlige og at andelen av infarktpasienter som overlever økte. Siden antall hjerteinfarkt er redusert og hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlig, kan dette være en forklaring på at dødelighet er redusert. I tillegg har mer effektiv behandling bidratt. I artikkel nr to studeres endringer i hyppighet og overlevelse av hjerteinfarkt i perioden 1994-2010. I denne perioden ble det innført mer sensitive biokjemiske metoder for diagnostikk av hjerteinfarkt som gjør det noe komplisert å tolke endringer i forekomst. I analysen har vi derfor skilt mellom akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI) – der diagnosen stilles uavhengig av biokjemiske metoder - og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) der biokjemiske metoder inngår som en vesentlig del av diagnostikk. Vi finner at forekomst av STEMI er redusert med ca 50 % fra 1994 til 2010. I tillegg finner vi en omtrent like stor reduksjon i plutselig død av hjerteinfarkt. Dette viser at det har funnet sted en reell reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt i Tromsø, og støtter hypotesen om at den vesentligste årsak til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt. For mange deltakere i Tromsø-undersøkelsen har vi opplysninger om risikofaktorer for hjerteinfarkt på flere måletidspunkt over flere år. Dermed kan vi undersøke hvordan endringer i risikofaktorer påvirker risiko for å få hjerteinfarkt. Vi fant at nesten 2/3 av endringene i forekomst av hjertinfarkt kunne forklares ved endringer i risikofaktorer som kan på virkes ved livsstil, som kolesterolnivå, røykevaner, blodtrykk, og fysisk aktiivtet. Undersøkelsen viste at nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt var større en nedgangen forekomst av hjerteinfarkt. Dette innebærer at antallet personer som lever videre med kronisk hjertesykdom etter å ha overlevd et hjerteinfarkt, øker. Disse personene har behov for medisinsk behandling for angina pectoris, hjertesvikt og uregelmessig hjerterytme, og har økt risiko for å få nye hjerteinfarkt som krever sykehusinnleggelse og avansert behandling med utblokking av kransårer og/eller operasjon. Så selv om dødelighet av hjerteinfarkt avtar, vil behovet for hjertemedisinsk kompetanse innen spesialisthelsetjenesten forventes å øke de kommende år. Endringer i dødelighet av hjerteinfarkt kan ikke benyttes for dimensjonering av spesialisthelsetjenesten.

Tidstrender i forekomst og overlevelse av hjerteinfarktI løpet av de siste 30 år har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall personer som dør av hjerteinfarkt. Årsaken(e) er ukjent, men kan skyldes endringer i forekomst og alvorlighetsgrad av hjerteinfarkt og bedre behandling. Prosjektet søker å avklare disse spørsmålene ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsen i Tromsø.Hjerteinfarkt har lenge vært en av de hyppigste dødsårsaker i Norge og i store deler av verden. Av de som overlever, får mange redusert livskvalitet på grunn av hjertesvikt, hjertekrampe, og bivirkninger av behandlingen. I følge det norske dødsårsaksregisteret har dødelighet av hjerteinfarkt avtatt dramatisk siden midt på 1970-tallet. Det er viktig å avklare mulige årsaker til denne reduksjonen siden slik kunnskap kan benyttes for å forbedre forebygging og behandling av hjerteinfarkt, samt dimensjonere helsevesenets innsats overfor paseinter med hjertesykdom. Befolkningsundersøkelsen i Tromsø (Tromsø-undersøkelsen) gir gode muligheter til å undersøke om det har funnets sted endringer i forekomst, alvorlighetsgrad, og overlevelse av hjerteinfarkt. Siden 1974 har nesten 40 000 menn og kvinner deltatt i undersøkelsene og samtykket til forskning. Det er utført en omfattende registrering av pasienter som har hatt hjerteinfarkt i perioden 1974–2010, i alt ca 2200. Opplysningene er hentet fra pasientjournaler og dødsårsaksregisteret. Til prosjektet er det tilknyttet en dr. gradsstipendiat som har deltatt i datainnsamlingen og som utfører statistiske analyser og er hovedforfatter på vitenskapelige artikler. Den første artikkelen ble publiserte i 2011 og omhandler perioden 1974-2004. Vi finner at forekomst av hjerteinfarkt i alle aldersgrupper er høyere hos menn enn hos kvinner. I perioden har det imidlertid vært en betydelig reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det blant kvinner har vært en svak økning. I eldre aldergrupper er forekomsten uendret. Over tid er hjerteinfarktene blitt mindre alvorlige og andelen av infarktpasienter som overlever har økt. Siden hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlige kan dette være en forklaring på at overlevelse er blitt bedre. Alternativt kan forbedringer i prognosen skyldes raskere og bedre behandling. I artikkel 2 undersøkes dette nærmere. Forløpige resultat tyder på at behandling har vært av avgjørende betydning for at prognosen ved hjerteinfarkt er blitt bedre. Så langt i prosjektet peker våre funn i retning av at den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt skyldes en kombinasjon av at det færre som får hjerteinfarkt, at hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlige, og at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt er forbedret. Vi finner at gunstige endringer i nivået av risikofaktorer for hjertesykdom, som mindre røyking, lavere kolesterolnivå og blodtrykk, og økt fysisk aktivitet i betydelig grad har bidratt til at forekomst av hjerteinfarkt har avtatt i Tromsø. En artikkel som beskriver dette er innsendt til publisering.

Endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt i Tromsø i perioden 1974-2010Siden midt på 1970-tallet har det vært en dramatisk reduksjon i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge. I dette prosjektet benytter vi data fra Tromsø-undersøkelsen for å finne mulige forklaringer på dette.Hensikten med prosjektet har vært å belyse mulige forklaringer til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Den første artikkelen fra prosjektet ble publisert i 2012 og omhandler perioden 1974 – 2004. Vi finner en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det for kvinner var en svak økning. I de eldre aldersgrupper var forekomsten uendret. Vi fant videre at hjerteinfarktene i løpet av perioden ble mindre alvorlige og at andelen av infarktpasienter som overlever økte. Siden antall hjerteinfarkt er redusert og hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlig, kan dette være en forklaring på at dødelighet er redusert. I tillegg har mer effektiv behandling bidratt. I senere artikler i dr graden studeres endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt i perioden 1994-2010. I denne perioden ble det innført mer sensitive biokjemiske metoder for diagnostikk av hjerteinfarkt som gjør det noe komplisert å tolke endringer i forekomst. I analysen har vi derfor skilt mellom akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI) – der diagnosen stilles uavhengig av biokjemiske metoder - og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) der biokjemiske metoder inngår som en vesentlig del av diagnostikk. Vi finner at forekomst av STEMI er redusert med ca 50% fra 1994 til 2010. Dette viser klart at det har funnet sted en reell reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt i Tromsø, og støtter hypotesen om at den vesentligste årsak til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt.

HovedresultaterHensikten med prosjektet har vært å belyse mulige forklaringer til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år ved å bruke data fra befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Den første artikkelen fra prosjektet ble publisert i 2012 og omhandler perioden 1974 – 2004. Vi finner en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det for kvinner var en svak økning. I de eldre aldersgrupper var forekomsten uendret. Vi fant videre at hjerteinfarktene i løpet av perioden ble mindre alvorlige og at andelen av infarktpasienter som overlever økte. Siden antall hjerteinfarkt er redusert og hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlig, kan dette være en forklaring på at dødelighet er redusert. I tillegg har mer effektiv behandling bidratt. I senere artikler i dr graden studeres endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt i perioden 1994-2010. I denne perioden ble det innført mer sensitive biokjemiske metoder for diagnostikk av hjerteinfarkt som gjør det noe komplisert å tolke endringer i forekomst. I analysen har vi derfor skilt mellom akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI) – der diagnosen stilles uavhengig av biokjemiske metoder - og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) der biokjemiske metoder inngår som en vesentlig del av diagnostikk. Vi finner at forekomst av STEMI er redusert med ca 50% fra 1994 til 2010. Dette viser klart at det har funnet sted en reell reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt i Tromsø, og støtter hypotesen om at den vesentligste årsak til den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge skyldes at færre personer rammes av hjerteinfarkt. Konsekvenser for helsetjenesten Prosjektet får ingen umiddelbare konsekvenser for helsetjenesten. Selv om antall alvorlige hjerteinfarkt avtar, veies dette opp av at man ved mer sensitive diagnostiske metoder oppdager et økende antall mindre hjerteinfarkt som tidligere ikke ble oppdaget. Dermed kan flere personer tilbys behandling som reduserer risiko for tilbakefall, komplikasjoner og død etter hjerteinfarkt. Ved moderne diagnostikk kan et større antall personer behandles med utblokking av kranspulsårene slik at de unngår redusert livskvalitet på grunn av angina pectoris. Fordi befolkningen lever lengre og forekomst av hjertesykdom øker eksponentielt med stigende alder, vil et økende antall eldre pasienter ha behov for behandling for hjerteinfarkt og angina pectoris i fremtiden. Behovet for hjertemedisinsk kompetanse innen spesialisthelsetjenesten kan derfor forventes å øke.

Tidstrender i forekomst og overlevelse av hjerteinfarktI løpet av de siste 30 år har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall personer som dør av hjerteinfarkt. Årsaken(e) er ukjent, men kan skyldes endringer i forekomst og alvorlighetsgrad av hjerteinfarkt og bedre behandling. Prosjektet søker å avklare disse spørsmålene ved å bruke data fra en befolkningsundersøkelse i Tromsø.Hjerteinfarkt har lenge vært en av de hyppigste dødsårsaker i Norge og i store deler av verden. Av de pasienter som overlever, får mange redusert livskvalitet på grunn av hjertesvikt, hjertekrampe, og bivirkninger av behandlingen. I følge det norske dødsårsaksregisteret har dødelighet av hjerteinfarkt avtatt dramatisk siden midt på 1970-tallet. Det er viktig å avklare mulige årsaker til denne reduksjonen siden slik kunnskap kan benyttes for å forbedre forebygging og behandling av hjerteinfarkt, samt dimensjonere helsevesenets innsats overfor de pasienter som rammes. Befolkningsundersøkelsen i Tromsø (Tromsø-undersøkelsen) gir gode muligheter til å undersøke om det har funnet sted endringer i forekomst, alvorlighetsgrad, og overlevelse av hjerteinfarkt. Siden 1974 har nesten 40 000 menn og kvinner deltatt i undersøkelsene og samtykket til forskning. Det er utført en omfattende registrering av pasienter som har hatt hjerteinfarkt i perioden 1974–2010, i alt ca 2200. Opplysningene er hentet fra pasientjournaler og dødsårsaksregisteret. Til prosjektet er det tilknyttet en dr. gradsstipendiat som har deltatt i datainnsamlingen og som utfører de statistiske analyser og er hovedforfatter på vitenskapelige artikler. Den første artikkelen ble publiserte i 2011 og omhandler perioden 1974-2004. Vi finner at forekomst av hjerteinfarkt i alle aldersgrupper er høyere hos menn enn hos kvinner. I perioden har det vært en betydelig reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn, mens det blant kvinner har vært en svak økning. I eldre aldergrupper er forekomsten uendret. Over tid er hjerteinfarktene blitt mindre alvorlige og andelen av infarktpasienter som overlever har økt. Siden hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlige kan dette være en forklaring på at overlevelse er blitt bedre. Alternativt kan forbedringer i prognosen skyldes raskere og bedre behandling. I artikkel 2 undersøkes dette nærmere. Foreløpige resultat tyder på at behandling har vært av avgjørende betydning for at prognosen ved hjerteinfarkt er blitt bedre. Så langt i prosjektet peker våre funn i retning av at den reduserte dødelighet av hjerteinfarkt skyldes en kombinasjon av at det færre som får hjerteinfarkt, at hjerteinfarktene er blitt mindre alvorlige, og at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt er forbedret. I gjenstående del av prosjektet vil vi forsøke å kvantitere den relative betydning av disse tre forholdene.

Tidstrender i insidens og letalitet av hjerteinfarkt.Offisiell dødelighetsstatistikk viser at dødelighet av hjerteinfarkt er redusert i betydelig grad de siste 30 år. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke om denne reduksjonen skyldes at færre personer får hjerteinfarkt eller om prognosen for de som rammes er blitt bedre.Hjerteinfakt har lenge vært hyppigste dødsårsak i Norge og i andre industrialiserte land. Dødelighet av hjerteinfarkt økte kraftig etter 2. verdenskrig, nådde en topp på 1970-tallet, og har siden falt betydelig igjen. I Norge har vi ikke nasjonal registrering av forekomst av hjerteinfarkt. Vi vet derfor ikke om reduksjonen i dødelighet av hjerteinfarkt skyldes redusert forekomst av sykdommen, bedre prognose blant de som rammes, eller kombinasjoner av disse forhold. Tromsø-studien gir gode muligheter til å undersøke forkomst av hjerteinfarkt blant 38.0000 menn og kvinner som siden 1974 har møtt frem til en av undersøkelsene. Det er utført en omfattende og standardisert registreing av alle pasienter som har hatt hjerteinfarkt fra 1974 og til 2004, i alt 1800 pasienter. Opplysninger er innhentet ved gjennomgang av pasientjournaler og ved kobling mot dødsårsaksregisteret. Slik har man oppnådd en tilnærmet komplett registrering av alle hjerteinfarkt. Til prosjektet er tilknyttet en dr.gradsstipendiat som har utført en vesentlig del av datainnsamlingen samt statistiske analyser av tidstrender. Den første artikkelen er innsendt til publisering, og analyser til andre artikkel er utført. Artikkel nr 2 og 3 vil bli innsendt til publisering i løpet av 2011. Foreløpige funn viser at det i Tromsø har vært en betydelig reduksjon i hyppighet av hjerteinfarkt blant yngre og middelaldrende menn i perioden 1974-2004. For kvinner, derimot, har det vært en oppsiktsvekkende økning i forekomst av hjerteinfarkt fra 1980 og frem til 2004. Blant menn og kvinner eldre enn 80 år har det ikke funnet sted vesentlige endringer i forekomst av hjerteinfarkt. Overlevelse etter hjerteinfarkt er betydelig forbedret over tid. Årsakene til disse endringene er ikke kjent, men skyldes sannsynligvis endringer i nivåene av risikofaktorer for hjerteinfarkt samt forbedret behandling av de som rammes. Økningen i hyppighet av hjerteinfarkt blant kvinner kan henge sammen med at røykevaner de siste 30 år har endret seg langt mindre gunstig blant kvinner enn blant menn. Disse forholdene vil bli undersøkt nærmere i gjenstående deler av prosjektet.

Endringer i forekomst av hjerteinfarkt fra 1974 til 2004Hjerteinfarkt er sannsynligvis hyppigst forekommende alvorlige sykdom i befolkningen og den sykdom som tar flest liv. De som overlever får redusert livskvalitet. Det er derfor et tankekors at vi i Norge ikke vet hvor mange som rammes eller hvordan det går med dem. Dette belyses i denne studien som danner basis for en Ph.D. grad ved UiT.Prosjektsammendrag Hjerteinfarkt er hyppigste dødsårsak i Norge. Likevel vet vi ikke hvor mange personer som rammes av hjerteinfarkt eller hvordan prognosen er etter hjerteinfarkt. Ifølge offisiell dødsårsaksstatistikk har det vært en betydelig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt fra midt på -80 tallet, men vi vet ikke om dette skyldes færre tilfeller av hjerteinfarkt eller lavere dødelighet (dvs bedre prognose) etter hjerteinfarkt. Slik kunnskap er nødvendig for riktig dimensjonering av helsetilbudet og kvalitetssikring av behandlingen. Hensikten med prosjektet er å undersøke forekomst (insidens) og overlevelse (case-fatality) av første gangs hjerteinfarkt i Tromsø for perioden 1974 – 2004 blant 38164 menn og kvinner som har deltatt i befolkningsundersøkelsene i Tromsø. Siden 1974 har det pågått systematisk gjennomgang av kliniske opplysninger hos alle deltakere i Tromsø-undersøkelsen innlagt ved RiTø/UNN og sykehjem med hjerteinfarkt. Det er innhentet opplysninger fra Dødsårsaks-registeret for personer død utenfor sykehus. Registeret er komplett for perioden 1974-2004 og omfatter i alt 1904 hjerteinfarkt. For alle 38164 personer har vi standardiserte målinger av koronare risikofaktorer/livsstil, og vi vet når nye behandlinger av hjerteinfarkt ble tatt i bruk ved sykehuset og hvor mange pasientene som fikk disse. Dette er et unikt datamaterial både i nasjonal og internasjonal målestokk. I prosjektet vil vi studere endringer i insidens og case-fatality, og vi vil forsøke å beregne hvor stor andel av endringene som kan tilskrives endringer risikofaktornivå og behandling. Prosjektets hovedmål og delmål Hovedmål: Beskrive insidens og case-fatality av første gangs hjerteinfarkt for perioden 1974-2004 for menn og kvinner i alderen 35-49 år, 50-64 år, 65-79 år, og 80 år og eldre. Delmål: 1. Beskrive hvor stor andel av endringene i insidens og case-fatality som kan tilskrives endringer i nivået av koronare risikofaktorer. 2. Beskrive hvor stor andel av endringene i insidens og case-fatality som kan tilskrives endringer i behandlingstilbudet. Vi vil undersøke om utviklingen er den samme for menn og kvinner og hos yngre og eldre. Resultatene skal innen 2011 være publisert i form av tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift,og en PhD avhandling basert på prosjektet skal være fullført. Fremdrift Datainnsamling ble fullført i 1. kvartal 2009 og det er utført statistisk analyse av materialet. Foreløpige resultat viser at det i perioden 1974 – 2004 har vært en betydelig reduksjon i forekomst av hjerteinfarkt blant menn under 80 år. For kvinner har det derimot vært en økning, spesielt hos yngre kvinner. Overlevelse etter hjerteinfarkt er bedret hos både menn og kvinner. Disse funnene viser at offisiell dødelighetsstatistikk sannsynligvis ikke gir et sant bilde av forekomst av hjerteinfarkt i Norge og dermed er uegnet for dimensjonering av helsetjenester. En artikkel som beskriver funnene forventes å være ferdig i februar 2010. Ytterligere to artikler planlegges. Artiklene vil inngå i en Ph.D. grad