eRapport

Miljøgifter og svangerskapsutfall i Nord-Norge. Etablering og oppfølging av en kohorte.

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP882-09
Ansvarlig person
Jon Øyvind Odland
Institusjon
Universitetet i Tromsø
Prosjektkategori
Flerårig forskningsprosjekt
Helsekategori
Reproductive health and childbirth
Forskningsaktivitet
3. Prevention, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2015 - sluttrapport
MISA studien [Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden] har fra 2007 til 2016 bidratt til 10 vitenskapelige publikasjoner og 5 doktorgradsarbeid. I tillegg til Helse Nord, har annen finansieringen vært fra Norges Forskningsråd, Norske Kvinners sanitetsforening, AMAP, Senter for samisk helseforskning ved UiT og EU prosjektet ArcRisk. I alt 515 gravide kvinner fra Bodø i sør til Kirkenes i nord ble i perioden 2007 til 2009, inkludert i MISA studien i regi av UiT Norges arktiske universitet. Totalt 391 personer (76 %) fullførte alle innsamlings-periodene; midten av svangerskapet, 3 dager etter fødselen og seks uker etter fødselen. Miljøgifter er stoffer som i all hovedsak er kjemisk framstilt, men også naturlig forekommmende som giftige metaller, og kjennetegnes ved at de er lite nedbrytbare, giftige og bygger seg opp i næringskjeden. I blodet har vi testet PCBer (polyklorerte bifenyler), sprøytemidler (DDE, HCB, trans-nonachlor, cic-nonachlor o.l.), fluorerte stoffer samt giftige metaller som kvikksølv, bly, kobolt, arsen og kadmium i både blod og urin. Essensielle sporstoffer er også målt på grunn av interaksjoner med miljøgifter i kroppen. For noen stoffer er hele utvalget/alle perioder analysert, mens for andre er et begrenset utvalg analysert. Miljøgiftsnivåer er funnet i relativt lave konsentrasjoner og blant de laveste i verden. Både nasjonale og internasjonal forskning viser at mange miljøgifter i mennesker er nedadgående på grunn av restriksjoner og forbud. Kostholdet er i MISA funnet som den viktigste kilden til miljøgifter. Fiskeforbruket er en robust faktor for både PCB, pesticider, fluorerte forbindelser, kvikksølv og arsen. Nivåer av miljøgifter stiger noe med økende alder, noe som antagelig er en kombinasjon av opphopning over tid og høyere eksponering for de eldre kvinnene knyttet til innføring av forbud. Miljøgifter i blodet synker med økende antall barn noe som skyldes overføring til barnet via morkaken under graviditet og gjennom amming. Mennesker utsettes hele tiden for flere miljøgifter på en gang. Når vi kombinerer alle miljøgifter, finner vi at alder, fødsel og amming forklarer best nivåene av PCB og DDE, mens kosthold bedre forklarer de andre sprøytemidlene og metaller. Som de første i verden har vi også undersøkt nedbrytningsprodukter av PCB i mekoniumsprøver – barnets første avføring. Når PCB, som er fettløselig, brytes ned i kroppen, blir det litt mer vannløselige og kalles da "hydroksylert PCB". Morens nivå av hydroksylert PCB er lavt sammenlignet med resultater fra andre land. Vi har studert endringer i nivåene av miljøgifter i mors blod fra svangerskap til seks uker etter fødselen. Miljøgifter ser ut til å endre seg i takt med svangerskapets naturlige endringer med hensyn til blodets fettstoffer, økende blodvolum, albumin og blodceller. Vi har også undersøkt hvordan mors nivå av miljøgifter i blodet kan påvirke hormonbalansen i mor og barn. Nivåer av stoffskiftehormoner i mødrene og barn er funnet normale, men med en svak sammenheng mellom mengde miljøgifter og et lavt stoffskifte hos mor. Vi kan ikke med sikkerhet si om sammenhengen har helsemessig betydning. Siloksaner er ingredienser i hudpleieprodukter. Produktene kan inneholde opptil 90 % siloksaner. Det har tidligere ikke vært undersøkt innholdet av siloksaner i blodet i den generelle norske befolkningen. 17 kvinner undersøkt viser at innholdet av siloksaner var lavt. Studien har visse begrensninger. For å øke forståelsen av miljøgifts eksponeringen vi mennesker utsettes for i vårt ytre miljø, har vi som de første i verden brukt en type datamodell som simulerer PCB fra utslipp via miljøet og inn i mennesker. Modellestimatet treffer riktig konsentrasjonsområde og viser at slike modeller faktisk kan estimere konsentrasjoner av en miljøgift i ulike personer. Kjennskap til miljøgifts nivåer i befolkningen i vår del av nordområdene har vært mangelfull. MISA ha vært en viktig bidragsyter med betydningsfulle resultater av både nasjonal og internasjonal karakter. MISA studien har bidratt til økte kunnskaper om miljøgifter hos gruppen gravide og ammende. Målinger av nivåer, repeterte målinger og effekter på stoffskifte har betydning for forståelsen av hvordan miljøgifter opptrer i forhold til svangerskapet og ammeperioden. MISA studien har påvist relative lave nivåer av miljøgifter, noe som kan være betryggende. Men nyere kunnskap indikerer at der antagelig ikke eksisterer noe såkalt trygt nivå for miljøgifter. Resultater fra MISA bidrar til samfunnets, brukernes og helsepersonells oppmerksomhet for å forebygge eller redusere eksponering for miljøgifter til sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide og barn. Et viktig resultat av studien er økende oppmerskomhet på ubalanse i næringsemner, spesielt spormetaller, som trengs som byggesteiner i svangerskapet og tidlige barneår. Dette vil bli fulgt opp i samarbeid med myndighetene og gir grunnlag for nye studier for å sikre gravide og barn en trygg ernæring til beste for neste generasjon. Jod-nivåene i Nord-Norge er lave i forhold til vedtatte trygge nivåer. Oppfølging av dette er av største betydning for folkehelsen.
2014
Det arbeides kontinuerlig med data og oppfølging av kohorten. Året 2014 er brukt vesentlig til fullføring av artikler, bearbeiding av diett-databasen og forberedelse av innlevering for to kandidaterSe 2013 rapport for bakgrunn, historikk og planer. Året 2014 er brukt til artikkelskriving, bearbeiding av database og fordyping i diettdata. dette har avslørt et viktig nytt felt for videre undersøkelser og oppfølging av barn. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om jodstatus hos nordnorske gravide kvinner og unge kvinner i fertil alder. Jod er et essensielt sporelement som tilføres gjennom maten og er nødvendig for vekst og utvikling av hjernen. Graviditet og tidlig barndom er spesielt kritiske perioder fordi mangel kan føre til nedsatt mental og kognitiv utvikling hos fosteret og barnet med utslag i lese- og skrivevansker, nedsatt intellekt, hyperaktivitet til mere alvorlige irreversible mentale forstyrrelser. Viktigste kilde er fisk med naturlig jodinnhold, og meieriprodukter beriket med jod som følge av tilsetning av jod i kraftfor. Et kosthold med lite fisk og melk, vil dermed medføre jodmangel. Jod-mangel er et betydelig globalt helseproblem, og det er nå flere indikasjoner på jodmangel hos gravide kvinner i Norge. Foreløpige resultater (upublisert) i et lite utvalg fra den nordnorske MISA-studien [Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden] ved UiT Norges arktiske universitet indikerer jodmangel hos mødre under svangerskapet og tidlig ammeperioden. Dette funnet vekker bekymringer, og MISA-studien initierer nå et større prosjekt med fokus på jod relatert til fertil helse herunder biologisk- og ernæringsovervåking i svangerskapet, så vel som hos ikke-gravide unge kvinner. For å bekrefte at de lave nivåer vi har funnet fra år 2007-09 er reelle, må målinger gjøres i hele MISA- utvalget på 515 kvinner. I tillegg skal ytterligere 300 nye gravide kvinner testes i 2015 for å evaluere en potensiell jod mangel hos gravide i Nord-Norge. I den nye Tromsøundersøkelsen Tromsø 7 i 2015 – Fit Futures ungdomsstudie - vil vi også undersøke jod-status hos 300 unge ikke-gravide kvinner. Gjennom kostholdsdata og målinger i urinen vil beregninger av jod i gruppen av disse utsatte kvinner muliggjøres. Studien vil bli en plattform for flere doktorgrader og postdoktorarbeid i forhold til kartlegging av jod, dets mekanismer og oppfølgingsstudier av hjerneutvikling hos barn. Studien vil bygge kunnskap for nasjonale eller regionale anbefalinger og forbedre helsepersonell og publikums forståelse og kunnskap om viktigheten av å tilføre kroppen tilstrekkelig jod. Jod-mangel hos den gravide og ammende kvinnen kan for det voksende fosteret og barnet bli et betydelig helseproblem, men er samtidig en av de enkleste lidelser å forebygge. Tegn på jodmangel hos norske gravide og ammende kvinner krever handling nå. MISA studien er således på veg inn i nest fase samtidig som vi bearbeider og publiserer de opprinnelige data.
2013
Funn i studien framgår av publikasjonene. Det er gjort monitorering av miljøgiftnivåer i deltakernes blod, urin, hår og meconium. Det gjøres effektstudier på hormoner, stoffskifte, og barns utvikling i nevrologisk og utviklingssammenheng. Publikasjonene forklarer detaljerSynopsis in English Language: OBJECTIVES To describe the essential features of a new Northern Norway mother-and-child contaminant cohort study called MISA, including its rationale, content, implementation and selected findings (mostly dietary). To compare on a global basis Levels, trends, and possible effects of persistent toxic substances on pregnancy outcome and child development. STUDY DESIGN: Cross-sectional with longitudinal aspects. METHODS: Five hundred and fifteen eligible women were enrolled in early pregnancy, with 391 completing the study protocol that included a self-administrated food frequency questionnaire (FFQ) and donation of biological samples for contaminant analysis in the 2nd trimester, just after delivery, and 6 weeks postpartum. Macronutrient consumption was converted to energy intake, and the amounts of both macro- and micronutrients ingested were estimated. Some of the MISA findings were compared to data available in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). RESULTS: Compared to all 2004-2006 mothers in Northern Norway, the study cohort women were about 2 years older and smoked less; on average, they had close to 16 years of education. Parity, gestational age and birth weight of the newborn were comparable as well. The estimated average dietary intake of 8.1 MJ per day was less than that recommended by the Nordic Nutritional Recommendations (NNR), but the intake of micronutrients per MJ complied. CONCLUSIONS: Although the final cohort sample size was less than targeted, the generally good comparisons observed between MBRN-registered information for the study cohort and dropouts suggest that this occurrence introduced minimal bias. The agreement of the observed demographic and clinical characteristics of the cohort women and newborns with all births in Northern Norway implied acceptable external validity. Also, the dietary findings aligned well with Norwegian national data and guidelines and other studies, as did the high prevalence of breastfeeding. The MISA database is considered suitable for exploring associations between contaminant exposure and diet, enhancing our knowledge of the interplay of the physiological changes that occur in mothers with contaminant pharmacokinetics (including transfer to the infant before and after birth), and conducting prospective health studies of the children. Information from the compatible cohorts in other geographical areas is thoroughly described in the published papers.
2012
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er giftige for miljøet, lite nedbrytbart, hoper seg opp i levende organismer og kan ha alvorlige langtidsvirkninger for mennesker. De mest sårbare grupper er foster, spedbarn, barn og kvinner i fertil alderProsjektet med fokus på kvinner og barns helse, omfatter 515 mor/ barn- par fra Nord-Norge med oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode i tidsrommet 2007 til 2009. Hensikten er å kartlegge omfanget av miljøgifter i biologisk materiale fra mor og barn, undersøke helserisiko og spesielt se hva som tilføres via kosthold og morsmelk. To artikler er publisert i løpet av 2012. Hensikten med den ene artikkelen(Veyhe et al.) var, med en tverrsnitts undersøkelse, å beskrive de viktigste punktene i prosjektet. Prosjektet var opprinnelig initiert som en kohort med langsiktige perspektiver. 515 gravide kvinner i Nord-Norge ble inkludert og 391 fullførte protokollen. Dette innebar et kostholdsskjema med personlige data, antropometriske data og biologiske prøver i andre trimester, ved fødselen, og tre dager og seks uker etter fødselen. Sammenlignet med Medisinsk fødselsregister (MFR) data fra Nord-Norge i 2004-06 var fødselsvekt, gestasjonsalder og paritet omtrent den samme; kvinnene i MISA prosjektet var i gjennomsnitt 2 år eldre, røykte mindre og hadde nesten 16 års utdanning. Gjennomsnitts energiinntak var 8,1 MJ per dag, dette er lavere i forhold til anbefalinger fra Nordic Nutritional Recommendations (NNR), men inntak av makro-næringsstoffer pr. MJ fulgte anbefalingene. Selv om antall deltakere var mindre enn ønsket, så var det godt samsvar med data fra MFR og NNR (inntak per MJ) og dermed akseptabel ekstern validitet. Den andre publikasjonen omhandler siloksaner (Hanssen et al., e-pub nov 2012). Siloksaner er ingredienser i hudpleieprodukter. Mengde varierer fra 0-90%. Mulig eksponering av siloksaner kan være via bruk at hudpleieprodukter. Det har tidligere ikke vært undersøkt innholdet av silkosaner i blod rekruttert fra den generelle befolkningen. Som en pilot undersøkelse ble det samlet plasma fra 17 gravide kvinner. Antall deltakere i prosjektet ble lavt da serum er matriksen samlet inn for deltakere i MISA. Ved serum prøvetaking er det fare for kontaminering av prøvene fra prøverøret og majoriteten av deltakerne i MISA ble dermed ekludert fra denne undersøkelsen. Opparbeiding og analyse av slike prøver er krevende da kontaminering fra laboratorieomgivelser lett kan forekomme. Flere kvalitetssikringstiltak ble iverksatt hvor to hovedmomenter er bruk av renrom og ikke bruk av hudpleieprodukter under opparbeiding og analyse. Resultatet viste at innholdet av siloksaner i disse kvinnene var lavt. Det er knyttet en del begrensninger til denne studien; få deltakere, høye deteksjonsgrenser og ingen informasjon om bruk av hudpleieprodukter. Det er ikke mulig ut i fra disse prøvene å si noe om evt. risiko for fosteret. Halveringstiden til siloksanene er hurtig (i løpet av noen dager). Et større utvalg ville vært av interesse, men prøvetaking må planlegges nøye for å unngå kontaminering av prøver. Hanssen Linda, Warner Nicholas A, Braathen Tonje, Odland Jon Ø, Lund Eiliv, Nieboer Evert, Sandanger Torkjel M Plasma concentrations of cyclic volatile methylsiloxanes (cVMS) in pregnant and postmenopausal Norwegian women and self-reported use of personal care products (PCPs). Environ Int 2013 Jan;51():82-7. Epub 2012 nov 28 PMID: 23201819
2011
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er giftige for miljøet, lite nedbrytbart, hoper seg opp i levende organismer og kan ha alvorlige langtidsvirkninger for mennesker. De mest sårbare grupper er foster, spedbarn, barn og kvinner i fertil alder.Prosjektet med fokus på kvinner og barns helse, omfatter 515 mor/ barn- par fra Nord-Norge med oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode i tidsrommet 2007 til 2009. Hensikten er å kartlegge omfanget av miljøgifter i biologisk materiale fra mor og barn, undersøke helserisiko og spesielt se hva som tilføres via kosthold og morsmelk. Prosjektet har fortløpende kjemiske analyser av miljøgifter i ulike biologiske materiale hvor maternelt blod og hårprøver, morsmelk og barnets mekonium er spesielt undersøkt i 2011. Flere publikasjoner er klar for publisering eller er underveis som igjen vil danne grunnlag for flere doktorgrader. Prosjektets første doktorgradsavhandlingen kartlegger organiske miljøgifter som PCB og sprøytemidler (eks. DDT) i fødende kvinners blod fra et kystområde i Sør-Vietnam og fra Nord-Norge. De norske deltagernes blod undersøkes også for nivåer av toksiske metaller og essensielle sporelementer. Resultatene viser normale nivåer av sporelementer og relativt lave nivåer av miljøgifter både hos de vietnamesiske og nord-norske mødrene, med unntak av sprøytemidler som er betydelig høyere hos kvinnene fra Vietnam grunnet nylig aktiv bruk. Alder og paritet er spesielt assosiert med organiske miljøgifter. Kosthold og i hovedsak fisk og sjømat som en kilde, er bare undersøkt for toksiske metaller og sporelementer, og forbindes med kvikksølv, arsen og selen. Med bakgrunn i lave nivåer av miljøgifter, kan gravide (og fertile) kvinner trygt spise fisk i tråd med nasjonale anbefalinger, men bør samtidig følge kostholdsråd i forhold til anbefalte restriksjoner på inntak av arter med høyt innhold av miljøgifter. Nivåer av miljøgifter og sporelementer i forbindelse med svangerskapet og ukene etterpå er også funnet å endre seg i forhold til naturlige fysiologiske endringer gjennom denne tidsperioden. For ytterligere informasjon om prosjektet, tidligere og planlagte publiseringer, vises det til prosjektets rapportering for 2009 og 2010 samt vår nettside: http://uit.no/med-nord/misa
2010
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er giftige for miljøet, lite nedbrytbart, hoper seg opp i levende organismer og kan ha alvorlige langtidsvirkninger for mennesker. De mest sårbare grupper er foster, spedbarn, barn og kvinner i fertil alder. Giftstoffene påvirker arvematerialet, passerer lett over morkakebarrieren og utskilles også i morsmelk og etter hvert blir maten den viktigste kilden. Nivåene i mors blod og i brystmelk gir indikasjoner på den risiko vi utsetter barn for.Prosjektet med fokus på kvinner og barns helse, omfatter mor/ barn- par fra Nord-Norge med oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Hensikten er å kartlegge omfanget av miljøgifter, undersøke helserisiko og spesielt se hva som tilføres via kosthold og morsmelk. Prosjektet skal lage grunnlag for retningslinjer i forebyggende helsearbeid, spesielt kostholdsråd for gravide og fertile kvinner og skal gi grunnlag for oppfølgingsstudier av barnas utvikling. Gravide kvinner er rekruttert fra 2007 til 2009 med tre innsamlingsperioder: Oppstart i svangerskapet, rundt fødsel og 6 uker etter fødselen. Totalt er 515 kvinner inkludert ved oppstart i svangerskapet, om lag 90 % har deltatt ved fødsel og 76 % ved kontroll 6 uker etter fødselen. Vi har bygget opp en unik mor og barn kohort med biologisk materiale (blod-/urinprøve mor, hårprøve mor, navlestrengsblod, mekonium, blodprøve barnet, morsmelk) som basis for analyser i nær framtid og for senere år. Alt materiale lagres i BIOBANK ved UiT. Prosjektet er godt i gang med kjemiske analyser av miljøgifter og tilsvarende bearbeidelse for publisering. Første artikkel er publisert der konsentrasjoner av fettløselige, organiske miljøgifter som PCB og pesticider er målt gjennom svangerskapet, fødsel og barselperioden i et utvalg på 50 kvinner. Hensikten var å se om der var forskjell på nivåer av lipider og miljøgifter mellom disse tidsperiodene. Konsentrasjonen av både lipider og miljøgifter økte mot fødselen og var lavest 6 uker etter fødselen. Etter lipid-justering av miljøgiftene, var forskjell mellom de tre ulike tidsperiodene mindre synlig eller ikke tilstede. Resultatet synliggjør at fettløselige miljøgifter (våt vekt) endres i takt med de fysiologiske endringer i lipidprofilen gjennom svangerskapet. Miljøgifter blir i mange studier assosiert med diabetes type 2 og metabolsk syndrom med dertil uklare årsaksforhold. Våre funn viser at organiske miljøgifter kan fremstå som biomarkører av lipidemia i stede for en årsaksforklaring til diabetes. Undersøkelsen demonstrerer som i andre studier, at alder og paritet er en viktig prediktor for nivåer av miljøgifter. Studien gir også en pekepinne på skiftninger i risikoforløpet gjennom svangerskapet og barselperioden og tilsier at tidspunkt rundt fødsel og tidlig barselperiode vil være optimal for prøvetaking. Publisering 2010: Solrunn Hansen, Evert Nieboer, Jon Øyvind Odland, Tom Wilsgaard, Anna Sofia Veyhe and Torkjel M. Sandanger: Levels of organochlorines and lipids across pregnancy, delivery and postpartum periods in women from Northern Norway. J Environ Monit. 2010 Nov; 12(11):2128-37. For ytterligere informasjon, vises det til prosjektets rapportering for 2009 samt vår nettside: http://uit.no/med-nord/misa
2009
Det foreligger stadig mer dokumentasjon på at miljøgifter, har skadelige effekter på fosterutvikling og utvikling i de første leveår. De fettløselige, organiske giftstoffene passerer lett over morkakebarrieren og utskilles i morsmelk. Nivåene i mors blod og i brystmelk gir indikasjoner på den risiko vi utsetter barn for. Vi har ennå lite informasjon om situasjonen i Nord-Norge.Prosjektet 'Miljøgifter og svangerskapsutfall i Nord-Norge' er en kohorte med fokus på kvinner og barns helse og inkluderer mor/ barn- par fra Nord-Norge med oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Hensikten er å kartlegge omfanget av miljøgifter, undersøke helserisiko og spesielt se hva som tilføres via kosthold og morsmelk. Prosjektet skal lage grunnlag for retningslinjer i forebyggende helsearbeid, spesielt kostholdsråd for gravide og fertile kvinner og skal gi grunnlag for oppfølgingsstudier av barnas utvikling. Rekrutteringen av gravide kvinner har pågått i perioden mai 2007 til og med mai 2009. På grunn av tregere rekruttering enn først beregnet, er prosjektet forsinket etter opprinnelig plan. Prosjektet har tre innsamlingsperioder: Oppstart i svangerskapet, rundt fødsel og 6 uker etter fødselen. Totalt er 518 kvinner inkludert ved oppstart i svangerskapet. Av de som ble inkludert ved oppstart, har om lag 90 % deltatt ved fødsel og 76 % ved kontroll 6 uker etter fødselen. Gjennom prosjektperioden har vi bygget opp en unik mor og barn kohort med biologisk materiale (blod-/urinprøve mor, hårprøve mor, navlestrengsblod, mekonium, blodprøve barnet, morsmelk) som gir grunnlag for analyser i nær framtid og for senere år. Alt materiale lagres i BIOBANK ved UiT for senere analyser. Ved årsskiftet 2008/2009 ble de første prøver tatt ut til analyse med prøvesvar våren 2009. Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT) er hovedansvarlig for prosjektet, mens Nasjonalt Folkehelseinstitutt er ansvarlig for Morsmelksundersøkelsen. Til sammen har 11 ulike enheter i Nordland, Troms og Finnmark vært involvert i rekruttering og innsamling av materiale. To stipendiater har gjennom prosjektperioden vært engasjert med planlegging og gjennomføring, og med en stipendiat tilknyttet kjemiske analyser ved Norsk Institutt for Luftforskning (NILU). Hovedsamarbeidspartnere på analysesiden er NILU med ansvar for organiske og nyere miljøgifter, Statens arbeidsmiljø- institutt (STAMI) med ansvar for metaller og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) vil også være en viktig samarbeidspartner i forhold til andre analyser. Prosjektet er finansiert gjennom Norges Forskningsråd (NFR), Norske Kvinners Sanitetsforening og EPINOR (forskerskolen for EPIdemiologiske undersøkelser i NORdområdene), Helse Nord og Samisk senter for helseforskning ved UiT. Datamateriale vil bli bearbeidet og publisert som basis for flere doktorgradsarbeid. Resultatene skal publiseres i ulike tidsskrift og tilbakemeldes til kvinnene og samfunnet forøvrig. De første artikler er nå under utarbeidelse der konsentrasjoner av henholdsvis organiske miljøgifter og metaller målt over tid sammenlignes. Hensikten er å se om der er forskjell på nivåer mellom andre trimester i svangerskapet, 3 dager etter fødsel og 6 uker etter fødsel. Resultatet kan ha betydning for tidspunkt for prøvetaking og kan gi en pekepinne på eventuelle skiftninger i risikoforløpet gjennom svangerskapet og inntil 6 uker etter fødselen. I tillegg til kartlegging av nivåer og risiko, bygger prosjektet opp en kompetanse blant aktører som er med. Prosjektet er også tilknyttet det etablerte sirkumpolare nettverket AMAP. Resultatene vil også ha interesse utover landets grenser i et så vel Arktisk som et globalt perspektiv. For nærmere informasjon, vises det til prosjektets nettside: http://uit.no/med-nord/misa
Vitenskapelige artikler
Berg V, Nøst TH, Hansen S, Elverland A, Veyhe AS, Jorde R, Odland JØ, Sandanger TM

Assessing the relationship between perfluoroalkyl substances, thyroid hormones and binding proteins in pregnant women; a longitudinal mixed effects approach.

Environ Int 2015 Apr;77():63-9. Epub 2015 jan 31

PMID: 25647630

Nøst TH, Breivik K, Wania F, Rylander C, Odland JØ, Sandanger TM

Estimating Time-Varying PCB Exposures Using Person-Specific Predictions to Supplement Measured Values: A Comparison of Observed and Predicted Values in Two Cohorts of Norwegian Women.

Environ Health Perspect 2015 Jul 17. Epub 2015 jul 17

PMID: 26186800

Veyhe AS, Hofoss D, Hansen S, Thomassen Y, Sandanger TM, Odland JØ, Nieboer E

The Northern Norway Mother-and-Child Contaminant Cohort (MISA) Study: PCA analyses of environmental contaminants in maternal sera and dietary intake in early pregnancy.

Int J Hyg Environ Health 2015 Mar;218(2):254-64. Epub 2014 des 9

PMID: 25556042

Berg Vivian, Nøst Therese Haugdahl, Huber Sandra, Rylander Charlotta, Hansen Solrunn, Veyhe Anna Sofía, Fuskevåg Ole Martin, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Maternal serum concentrations of per- and polyfluoroalkyl substances and their predictors in years with reduced production and use.

Environ Int 2014 Aug;69():58-66. Epub 2014 mai 7

PMID: 24815340

Nøst Therese Haugdahl, Vestergren Robin, Berg Vivian, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Repeated measurements of per- and polyfluoroalkyl substances (PFASs) from 1979 to 2007 in males from Northern Norway: assessing time trends, compound correlations and relations to age/birth cohort.

Environ Int 2014 Jun;67():43-53. Epub 2014 mar 20

PMID: 24657493

Nøst Therese Haugdahl, Breivik Knut, Fuskevåg Ole-Martin, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Persistent Organic Pollutants in Norwegian Men from 1979 to 2007: Intraindividual Changes, Age-Period-Cohort Effects, and Model Predictions.

Environ Health Perspect 2013 11-12;121(11-12):1292-1298. Epub 2013 aug 30

PMID: 24007675

Callan A C, Hinwood A L, Ramalingam M, Boyce M, Heyworth J, McCafferty P, Odland J Ø

Maternal exposure to metals--concentrations and predictors of exposure.

Environ Res 2013 Oct;126():111-7. Epub 2013 jul 26

PMID: 23896418

Hinwood A L, Callan A C, Ramalingam M, Boyce M, Heyworth J, McCafferty P, Odland J Ø

Cadmium, lead and mercury exposure in non smoking pregnant women.

Environ Res 2013 Oct;126():118-24. Epub 2013 jul 25

PMID: 23890969

Veyhe Anna Sofía, Nøst Therese Haugdahl, Sandanger Torkjel M, Hansen Solrunn, Odland Jon Øyvind, Nieboer Evert

Is meconium useful to predict fetal exposure to organochlorines and hydroxylated PCBs?

Environ Sci Process Impacts 2013 Aug;15(8):1490-500.

PMID: 23828374

Channa Kalavati, Odland Jon Ø, Kootbodien Tahira, Theodorou Penny, Naik Inakshi, Sandanger Torkjel M, Röllin Halina B

Differences in prenatal exposure to mercury in South African communities residing along the Indian Ocean.

Sci Total Environ 2013 Oct 1;463-464():11-9. Epub 2013 jun 17

PMID: 23787104

Rylander Charlotta, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Climate change and the potential effects on maternal and pregnancy outcomes: an assessment of the most vulnerable--the mother, fetus, and newborn child.

Glob Health Action 2013;6():19538. Epub 2013 mar 11

PMID: 23481091

Reid Alison, Callan Anna, Stasinska Ania, Heyworth Jane, Phi Duong Trong, Odland Jon O, Hinwood Andrea

Maternal exposure to organochlorine pesticides in Western Australia.

Sci Total Environ 2013 Apr 1;449():208-13. Epub 2013 feb 19

PMID: 23428750

Hanssen Linda, Dudarev Alexey A, Huber Sandra, Odland Jon Øyvind, Nieboer Evert, Sandanger Torkjel M

Partition of perfluoroalkyl substances (PFASs) in whole blood and plasma, assessed in maternal and umbilical cord samples from inhabitants of arctic Russia and Uzbekistan.

Sci Total Environ 2013 Mar 1;447():430-7. Epub 2013 feb 11

PMID: 23410865

Stasinska Ania, Reid Alison, Hinwood Andrea, Stevenson Gavin, Callan Anna, Odland Jon Øyvind, Heyworth Jane

Concentrations of polybrominated diphenyl ethers (PBDEs) in residential dust samples from Western Australia.

Chemosphere 2013 Apr;91(2):187-93. Epub 2013 jan 26

PMID: 23357863

Hanssen Linda, Warner Nicholas A, Braathen Tonje, Odland Jon Ø, Lund Eiliv, Nieboer Evert, Sandanger Torkjel M

Plasma concentrations of cyclic volatile methylsiloxanes (cVMS) in pregnant and postmenopausal Norwegian women and self-reported use of personal care products (PCPs).

Environ Int 2013 Jan;51():82-7. Epub 2012 nov 28

PMID: 23201819

Callan Anna Carita, Hinwood Andrea Lee, Heffernan Amy, Eaglesham Geoff, Mueller Jochen, Odland Jon Øyvind

Urinary bisphenol A concentrations in pregnant women.

Int J Hyg Environ Health 2013 Nov;216(6):641-4. Epub 2012 nov 11

PMID: 23149244

Veyhe Anna Sofía, Hansen Solrunn, Sandanger Torkjel M, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind

The Northern Norway mother-and-child contaminant cohort study: implementation, population characteristics and summary of dietary findings.

Int J Circumpolar Health 2012;71():18644. Epub 2012 mai 28

PMID: 22957315

Hansen Solrunn, Nieboer Evert, Sandanger Torkjel M, Wilsgaard Tom, Thomassen Yngvar, Veyhe Anna Sofia, Odland Jon Øyvind

Changes in maternal blood concentrations of selected essential and toxic elements during and after pregnancy.

J Environ Monit 2011 Aug;13(8):2143-52. Epub 2011 jul 8

PMID: 21738945

Hansen Solrunn, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind, Wilsgaard Tom, Veyhe Anna Sofia, Sandanger Torkjel M

Levels of organochlorines and lipids across pregnancy, delivery and postpartum periods in women from Northern Norway.

J Environ Monit 2010 Nov;12(11):2128-37. Epub 2010 sep 28

PMID: 20877852

Doktorgrader
Vivian Berg

Concentrations and predictors of persistant organic pollutants in pregnant women and associations with maternal and infant ...

Disputert:
desember 2015
Hovedveileder:
Jon Øyvind Odland
Linda Hanssen

Human biomonitoring of perfluoroalkyl substances and cyclic volatile methylsiloxanes

Disputert:
oktober 2013
Hovedveileder:
Jon Øyvind Odland
Solrunn Hansen

Maternal concentrations, predictors and change in profiles of organochlorines, toxic and essential elements during pregnancy....

Disputert:
september 2011
Hovedveileder:
Jon Øyvind Odland
Deltagere
  • Solrunn Hansen Prosjektdeltaker
  • Therese Haugdahl Nøst Prosjektdeltaker
  • Vivian Berg Doktorgradsstipendiat
  • Anna Sofia Veyhe Doktorgradsstipendiat
  • Jon Øyvind Odland Prosjektleder
  • Cibele Vicira Cunha Rudge Doktorgradsstipendiat
  • Torkjel Manning Sandanger Prosjektdeltaker
  • Kalavati Channa Doktorgradsstipendiat
  • Bente A. Augdal Prosjektdeltaker
  • Natalia Nikolaevna Petrenya Postdoktorstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler