Cystatin C-based Assessment of Renal Function as Predictor for Cardiovascular Risk in a General Population
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP883-09
- Ansvarlig person
- Ingrid Toft
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Renal and urogenital
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Cystatin C er en ny markør for nyrefunksjon, som predikerer død og kardiovaskulære hendelser bedre enn kreatinin og kreatinin-basert glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Dette kan i noen grad skyldes non-GFR faktorer som økt cystatin C produksjon grunnet kronisk inflammasjon eller redusert nedbrytning av cystatin C grunnet renal tubulær dysfunksjon.Reduksjon i nyrefunksjon er assosiert med økt kardiovaskulær(CV) risiko og økt total mortalitet. Ikke bare etablert nyresvikt, definert som glomerulær filtrasjonsrate(GFR)<60 ml/min/1.73m2, men også lavgradig renal dysfunksjon, er assosiert med økt CV risk. Det er uklart om assosiasjonen mellom renal dysfunksjon og CV sykdom er mediert via patofysiologiske mekanismer knyttet direkte til nyre, eller via atherosclerotiske prosesser som fører til både nyreskkade og CV sykdom. Lavgradig nyreskade er vanskelig å måle, fordi kreatinin-basert GFR estimat har lav sensitivitet som mål på nyrefunksjon ved kreatinin-verdier <120 µmol/L, dvs når GFR varierer mellom 120-60 ml/min (the creatinine blind range).
Cystatin C er en cystatin protease inhibitor som produseres av alle kroppens celler, som filtreres fritt i glomerulus, og som ikke er avhengig av kjønn, muskelmasse, og alder. Men i noen studier har man funnet at cystatin C nivå øker med økende CRP og tilstander med økt celle-turnover, som f.eks cancersykdom, hyperthyreose, eller kronisk inflammasjon. Cystatin C kan således være assosiert med ikke-renale faktorer. Dette er ikke tilstrekkelig undersøkt. Likevel ansees Cystatin C som en lovende markør på nyrefunksjon, som sammenlignet med kreatinin har vist bedre deteksjon av lavgradig renal dysfunksjon. Det er så langt få studier som har sammenlignet prediktiv verdi av cystatin C og kreatinin-basert GFR-estimat for senere utvikling av CV sykdom og død i en generell befolkning.
I 2008 hadde vi målt Cystatin C på ca 4200 personer fra Tromsø 4 studien (1994/95). Dette var personer som fikk utført ekkodoppler undersøkelse av halskar i både Tromsø 4 og Tromsø 5 undersøkelsen. Vi manglet således data for en stor del av 1994/95 kohorten, nemlig de som ikke møtte til follow up. Dette var en gruppe med svært mange kardiovaskulære hendelser. Vi søkte om finansiering for Cystatin C analyser av de resterende 2800 personene fra Tromsø 4, fase kohorten, og fikk forsknings-midler til dette av Helse Nord (SFU) og Hjerte/Kar Rådet.
I løpet av 1. halvår av 2009, ble fryseprøver fra restpopulasjonen fra Tromsø 4 studien funnet fram, og senere analysert. Datafilen ble utlevert høsten 2009. Analyser av det komplette cystatin C datasett med cardiovaskulære endepunkter tom desember 2005, og totalmortalitet tom januar 2009 pågår. 3 manuskripter er under utarbeidelse:
1.Cystatin C as Risk Factor for Cardiovascular Events and All-Cause Mortality in a General Population. A Gender-specific Study from the Tromsø Study
2.Comparison of Cystatin C-based and Creatinine-based Glomerular Filtration Rate (GFR): Associations with All-cause Mortality and Cardiovascular Disease. The Tromsø Study.
3. Is the Predictive Value of Cystatin C for future Cardiovascular Events or All-cause Death mediated through Non-GFR Factors such as Chronic Inflammation or Tubular Dysfunction?The role of Markers of Chronic Inflammation (hsCRP and Fibrinogen)and Tubular Dysfunction (Renal NAG Excretion, NAG: the intratubular enzyme N-acetyl glucos-aminidase).
Det første paperet forventes å være ferdig i løpet av mars-2010, og de to neste skal være ferdige innen juni 2010.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord