eRapport

Flått i Nord - Innsamling av flått fra hunder i Nord-Norge

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP912-10
Ansvarlig person
Dag Hvidsten
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori
Korttidsprosjekt
Helsekategori
Infection
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2014 - sluttrapport
Prosjektet hadde som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge og analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma (gir ”sjodogg” hos dyr), dernest foreslå flåttforebyggende tiltak der det ev. påvises stor forekomst. Prosjektet startet i 2009. 20-25 veterinærklinikker i Nord-Norge undersøkte hunder som kom til konsultasjon (av en eller annen grunn), og veterinærene lette etter flått. Fra Troms og Finnmark fikk vi < 10 flått som var innenfor inklusjonskriteriene (dvs. at hunden måtte ha oppholdt seg i hjemfylket i løpet av de siste 10 dager før flåtten ble funnet). Studien (nr 1) er publisert (2012) og var forløper til studien 2010-11(studie nr 2). Den ble fulgt opp med en undersøkelse i 2015 (nr 3) med henblikk på Anaplasma-bakterien. Sommeren 2010-11 leverte publikum inn flått fra kjæledyr til veterinærer i åtte byer - fra Brønnøysund i sør til Harstad i nord. Det kom inn > 700 flått, og det var forskjell på sør (Brønnøy ca 300 flått; høy forekomst av Borrelia-bakterien) og nord (Harstad 6 flått); det var generelt liten prosentandel flått som inneholdt Borrelia nord for Brønnøy. Studien (nr 2) er publisert (2014). – Studiene nr 1 og 2 har gitt svar på forekomsten av borreliabakterien i nordnorske flått, og nr 3 har gitt svar på forekomst av anaplasmabakterien i de samme flåttene. I 2012 ble det hver 3.uke samlet inn flått på to steder fra Brønnøy for å se på fordelingen av de ulike flåttstadiene i løpet av sesongen fra april til november. Studien (nr 4) viste at det var uvanlig høy forekomst av borreliabakterien i nymfer og voksne flått i denne kommunen. (Det er også samlet inn flått fra steder nord for Brønnøy.) Høsten 2012 og vinteren 2013 ble det samlet inn blod fra blodgivere for å se hvor mange som hadde IgG-antistoff mot Borrelia-bakterien; det var prøver fra 1000 blodgivere i Nord-Norge (og 500 fra Vestfold til sammenlikning). Analyseringen av prøvene er nettopp avsluttet og viser lav forekomst av antistoffer mot Borrelia blant nordnorske blodgivere. Data fra et spørreskjema som ble gitt blodgiverne, er under bearbeidelse (studie nr 5). Det har vært utviklet genteknologiske tester (PCR) til bruk for påvisning av Borrelia- og Anaplasma-bakterier i nordnorske flått (henholdsvis studie nr 1 og 3). Prosjektet ”Flått i Nord” har arrangert to to-dagers møter; ett med veterinærer i Tromsø i 2010, og ett møte i Brønnøysund 2012 med internasjonale deltakere/foredragsholdere. Det var også et folkemøte på Rådhuset der man diskuterte hvordan man kunne få bukt med flåttplagen i kommunen. Prosjektet Flått i Nord har sitt utspring fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avd. for mikrobiologi og smittevern) og UiT – Norges Arktiske Universitet. Prosjektmedarbeidere kommer fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sandnes, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping (Sverige) og Høyskolen i Telemark. Det var ingen stillinger knyttet til prosjektet, og det ble driftet i prosjektmedarbeidernes fritid. Samarbeid med publikunm spesielt eiere av kjæledyr, og veterinærer i Nord-Norge har vært uvurderlig for prosjektet. Vi har kartlagt hvor det er mye/lite flått i Nord-Norge. Vi har gitt et tall (i %) på hvor mange av nordnorske flått som inneholder Borrelia (og Anaplasma). Vi har funnet seroprevalensen for borreliaantistoffer hos nordnorske blodgivere. Dette tallet er viktig for de to mikrobiologiske avdelingene i Nord-Norge når man vurderer resultat av pasientprøver. (Blodgiverenes seroprevalens sier noe om "bakgrunnsstøyen" av borreliaantistoffer i laboratorienes nedslagsfelt.) Det er konstruert to nye PCR-analyser ( for påvisning av Borrelia- og Anaplasma-bakterier).
2013
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; videre analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier (Borrelia) og foreslå flåttforebyggende tiltak der det påvises stor forekomst. Det samles inn data for å undersøke hvor stor belastning flått og flåttrelaterte sykdommer har for den nordnorske befolkningen.Sommeren 2013 forespurte vi veterinærer i Narvik, Harstad, Finnsnes og Tromsø om å ta i mot flått som var funnet på kjæledyr. Vår us. i 2010-11 viste at det kom inn mye færre flått i nord (i Harstad) enn sør i Nordland (Sør-Helgeland). Vi ønsket derfor å samle inn flått nord for der undersøkelsen foregikk i 2010-11. Det kom inn svært få flått i området fra Narvik til Tromsø i 2013. Flått fra tidligere innsamlinger er blitt undersøkt med PCR mhp. Borrelia-subspecies og Anaplasma phagocytophilum. I 2010-12 ble det gjort innsamlinger av flått fra naturen (såkalt ”flagging”) i Brønnøy. Data er bearbeidet og artikkelen er klar for innsending. En stor andel av flåtten i Brønnøy har Borrelia-bakterien. Vinteren 2013 (og høsten 2012) ble det samlet inn blod fra blodgivere for å se hvor mange av dem som har IgG-antistoff mot Borrelia-bakterien; det var prøver fra 1000 blodgivere i Nord-Norge (og 500 fra Vestfold til sammenlikning). Analyseringen av prøvene er nettopp avsluttet. Data fra et spørreskjema som ble gitt blodgiverne skal bearbeides. Prosjektet Flått i Nord har sitt utspring fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avd. for mikrobiologi og smittevern) og UIT – Norges Arktiske Universitet. Prosjektmedarbeidere har kommet fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Sandnes, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping (Sverige) og Høyskolen i Telemark. Det er ingen stillinger knyttet til prosjektet, og det driftes i prosjektmedarbeidernes fritid. Blog/ nettsted: www.arctick.no - www.flaattinord.no. En vitenskapelig artikkel ble e-publisert i november 2013 (trykkes i 2014 Ticks and Tick-borne Diseases): Ixodes ricinus and Borrelia prevalence at the Arctic Circle in Norway.
2012
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; videre analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma, og foreslå flåttforebyggende tiltak der det ev. påvises stor forekomstVeterinærer i Nord-Norge (og Telemark) har sendt inn flått som har vært funnet på dyr og i naturen. Undersøkelser i 2009 viste at Borrelia-forekomsten av flått i Brønnøy er stor, dvs. større enn i Telemark (publisert i 2012). En us. i 2010-11 i Nord-Norge viste at det er mye mindre flått i nord (på fylkesgrensen Nordland/Troms) enn det er sør i Nordland (Sør-Helgeland). Flått er blitt undersøkt med PCR mhp. Borrelia-subspecies og Anaplasma phagocytophilum. I 2010-12 ble det gjort innsamlinger av flått fra naturen (såkalt ”flagging”) i Brønnøy. En stor andel av flåtten her har Borrelia-bakterien. Høsten 2012 startet innsamling av blod fra blodgivere for å se hvor mange som har antistoff mot Borrelia. 1500 blodgivere i Nord-Norge (og Vestfold til sammenlikning) skal være med i undersøkelsen. Prosjektet Flått i Nord fikk i 2010 penger av Helse Nord, bl.a. til å avholde et samarbeidsmøte med veterinærer. Dette fant sted i Tromsø samme år. I september 2012 arrangerte prosjektet et seminar i Brønnøysund med internasjonalt kjente foredragsholdere og med foredragsholdere/deltakere fra Sverige og Norge. Det var også et åpent møte i Brønnøy rådhus. Det kom fram forslag til registrering av flåttforekomsten og til forebyggende tiltak for å redusere flåttplagen i kommunen. Prosjektet Flått i Nord har sitt utspring fra Universitetssykehuset Nord-Norge (Avd. for mikrobiologi og smittevern) og Universitetet i Tromsø. Det er prosjektmedarbeidere fra Norges Veterinærhøgskole, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping og Telelab/Høyskolen i Telemark. Det er ingen stillinger knyttet til prosjektet, og det driftes i prosjektmedarbeidernes fritid. Blog/ nettsted: www.arctick.no - www.flaattinord.no .
2011
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma, og foreslå flåttforebyggende tiltak der det ev. påvises stor forekomstI 2009 startet prosjektet med å kartlegge hvor det er flått i Nord-Norge og hvor stor andel av flåtten som har sykdomsfremkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma. Tjuetre veterinærklinikker i Nord-Norge så etter flått på hunder som kom til konsultasjon (av en eller annen grunn). Fem veterinærer i Telemark gjorde den samme tellingen slik at vi kunne sammenlikne flått/bakteriefunn i Nord-Norge med et sørnorsk fylke der forekomsten var kjent. - Vi fikk inn nesten like mange flått fra hundene i Nordland (men fra mer enn dobbelt så mange veterinærer) som i Telemark. Fra Troms og Finnmark fikk vi < 10 flått som var innenfor inklusjonskriteriene (dvs. at hunden måtte ha oppholdt seg i hjemfylket i løpet av de siste 10 dager før flåtten ble funnet). Etter innsamlingen inviterte vi til et oppsummeringsmøte med veterinærene i Tromsø. - Sommeren 2010 leverte publikum inn flått fra kjæledyr til veterinærer i seks byer - fra Brønnøysund i sør til Harstad i nord. Det kom inn mer enn 600 flått, og 30 ganger flere flått i sør enn i nord. For å informere publikum om prosjektet averterte vi etter flått i avisene i de seks byene. - En liknende innsamling ble gjort på kysten fra Gildeskål til Sandnessjøen sommeren 2011. Høsten 2011 har det vært undersøkt om mus på Helgelandskysten har flått. Prosjektet har opprettet et nettsted (blog), www.flaattinord.no, hvor vi siden juli 2010 har hatt stoff om flått og prosjektet generelt. Mål for prosjektet • Samle inn flått fra dyr og vegetasjon i Nord-Norge for å bestemme hvor langt nord flåtten er utbredt. • Utvikle genteknologiske tester (PCR) til bruk for påvisning av Borrelia- og Anaplasma-bakterier i nordnorske flått.
2010
Prosjektet har som mål å beskrive hvor det er flått i Nord-Norge; analysere flått med henblikk på sykdomsframkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma, og foreslå flåttforebyggende tiltak der det ev. påvises stor forekomstI 2009 startet prosjektet med å kartlegge hvor det er flått i Nord-Norge og hvor stor andel av flåtten som har sykdomsfremkallende bakterier som Borrelia og Anaplasma. Vi fikk 20-25 veterinærklinikker i Nord-Norge til å se etter flått på hunder som kom til konsultasjon (av en eller annen grunn). Fem veterinærer i Telemark gjorde den samme tellingen slik at vi kunne sammenlikne flått/bakteriefunn i Nord-Norge med et sørnorsk fylke der dette var ”kjent”. Vi fikk inn nesten like mange flått fra hundene i Nordland (men fra dobbelt så mange veterinærer) som i Telemark. Fra Troms og Finnmark fikk vi < 10 flått som var innenfor inklusjonskriteriene (dvs. at hunden måtte ha oppholdt seg i hjemfylket i løpet av de siste 10 dager før flåtten ble funnet). Etter innsamlingen inviterte vi til et oppsummeringsmøte med veterinærene. Det ble holdt i Tromsø og hadde et faglig program som omhandlet ulike områder der veterinærmedisin og mikrobiologi hadde felles tilknytningspunkter i tillegg til ”flått og Borrelia” (”Dyr og menneske – felles helse”). Borrelia-analyser i 2009 viste at det var omtrent like stor forekomst av Borrelia-bakterien i Nordland (og høyest sør i fylket) som i Telemark. Men det er for få hunder med til at vi kan trekke sikre konklusjoner bare på grunnlag av denne innsamlingen. Sommeren 2010 leverte publikum inn flått fra kjæledyr til veterinærer i seks byer - fra Brønnøysund i sør til Harstad i nord. Det kom inn til sammen 600 flått, og 30 ganger flere flått i sør enn i nord. For å informere publikum om prosjektet averterte vi etter flått i avisene i de seks byene. I tillegg opprettet vi et nettsted (blog), www.flaattinord.no, hvor vi siden juli 2010 har hatt stoff om flått og prosjektet, men også spørrespalte, intervjuer, opplysning om ”kontakttelefon” o.a. I 2010 forsøkte vi å samle inn flått fra terrenget fra enkelte steder i Salten og Rana der vi hadde mange opplysninger om funn av flått på dyr. Innsamlingen her var mislykket. Vi samlet derimot inn flått i terrenget fra ulike områder i Brønnøy kommune. Dette foregikk ved såkalt ”flagging” (der man trekker et håndkle over marka og ser på antallet og hva slags type flått som fester seg.) Det var stor tetthet av flått på de stedene vi ”flagget” (og sammenlignbart med Telemark.) Analysering av sykdomsframkallende bakterier i flåttene er ikke avsluttet. Mål for prosjektet • Samle inn flått fra dyr og vegetasjon i Nord-Norge for å bestemme hvor langt nord flåtten er utbredt. • Utvikle genteknologiske tester (PCR) til bruk for påvisning av Borrelia- og Anaplasma-bakterier i nordnorske flått. • Foreslå og gjennomføre tiltak for å forebygge Borrelia-sykdom hos mennesker som bor på steder med stor flåttforekomst i Nord-Norge.
Vitenskapelige artikler
Hvidsten Dag, Stuen Snorre, Jenkins Andrew, Dienus Olaf, Olsen Renate S, Kristiansen Bjørn-Erik, Mehl Reidar, Matussek Andreas

Ixodes ricinus and Borrelia prevalence at the Arctic Circle in Norway.

Ticks Tick Borne Dis 2014 Mar;5(2):107-12. Epub 2013 nov 18

PMID: 24262272

Jenkins Andrew, Hvidsten Dag, Matussek Andreas, Lindgren Per-Eric, Stuen Snorre, Kristiansen Bjørn-Erik

Borrelia burgdorferi sensu lato in Ixodes ricinus ticks from Norway: evaluation of a PCR test targeting the chromosomal flaB gene.

Exp Appl Acarol 2012 Dec;58(4):431-9. Epub 2012 jun 9

PMID: 22684812

Deltagere
  • Jeremy Gray Prosjektdeltaker
  • Nils Grude Prosjektdeltaker
  • Liisa Mortensen Prosjektdeltaker
  • Reidar Arne Mehl Prosjektdeltaker
  • Andreas Matussek Prosjektdeltaker
  • Andrew Jenkins Prosjektdeltaker
  • Bjørn-Erik Kristiansen Prosjektdeltaker
  • Snorre Stuen Prosjektdeltaker
  • Reidar Mehl Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler