Lifestyle, metabolic and hormonal host susceptibility factors to Staphylococcus aureus colonisation

INFEKSJONER med gule stafylokokker Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er del av normalflora på hud og slimhinner hos 20-30% av voksne. Dersom hudbarrieren skades (eks eksem, operasjonssår), kan bakterien trenge inn og gi infeksjon i hud- og underhud. Infeksjonen kan bre seg med blodbanen og gi opphav til alvorlige infeksjoner som lungebetennelse og blodforgiftning, særlig hos pasienter med nedsatt immunforsvar (eks eldre, kreftpasienter, dialysepasienter). I Norge påvises gule stafylokokker i blodet hos 15% av pasientene med blodforgiftning, og i snitt dør 25% av infeksjonen. Bakterien har stor evne til å utvikle resistens mot antibiotika. Slik representerer infeksjoner med gule stafylokokker en voksende trussel mot moderne medisinsk behandling. Det er behov for nye og bedre tiltak for forebygging av infeksjoner med gule stafylokokker især blant pasienter i sykehus. KOLONISERING med gule stafylokokker Nesen er viktigste tilholdssted og yngleplass for gule stafylokokker hos mennesker. De aller fleste infeksjoner med gule stafylokokker er forårsaket av pasientens egne nese-bakterier. Kunnskap om faktorer som fremmer bærerskap av gule stafylokokker i nesen, kan bidra til å definere angrepspunkt og metoder for å forebygge kolonisering og påfølgende infeksjon. Dette forskningsprosjektet har gitt ny innsikt i faktorer som er assosiert med nesebærerskap og vert-mikrobe-miljø samspillet. Resultatene er presentert i tre artikler og en doktorgradsavhandling. MATERIALE Prosjektet er basert på data fra om lag 4000 kvinner og menn i alderen 30-87 år som deltok i den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) i 2007-08. Undersøkelsen inkluderte intervju, spørreskjema, kliniske målinger, blodprøver og mikrobiologiske prøver. Bærerskap av gule stafylokokker i nesen ble påvist ved dyrkning av materiale tatt fra begge nesebor med en vattpinne. Ulike typer gule stafylokokker og slektsskap mellom disse ble bestemt ved genetiske analyser (spa-typing). RESULTATER - hvem er bærere av gule stafylokokker? KJØNN- OG ALDER Resultatene fra Tromsø 6 viser at menn er hyppigere bærere av gule stafylokokker i nesen enn kvinner (34% versus 21%). Menn er hyppigere bærere i ung alder enn seinere i livet. Vi kjenner ikke årsaken til disse alders- og kjønnsforskjellene. Imidlertid er det kjent at kvinnelige kjønnshormoner bidrar til at kvinner er relativt beskyttet mot infeksjoner generelt. OVERVEKT OG FEDME Overvekt var forbundet med økt risiko for gule stafylokokker i nesen hos unge kvinner (< 50 år). Stor livvidde med økt mengde bukfett var forbundet med økt risiko for nesebærerskap hos både unge kvinner og unge menn. Overvekt og fedme er forbundet med hormonelle forstyrrelser som sammen med andre endringer i immunforsvaret kan fremme kolonisering med bakterien. Vi planlegger en ny studie av sammenhengen mellom nivå av kjønnshormoner og bærerskap av gule stafylokokker hos deltakere i Tromsøundersøkelsen. VITAMIN D Høyere serum vitamin D var forbundet med lavere risiko for bærerskap hos mannlige ikke-røykere; høy vitamin D (=75 nmol/l) halverte risiko for gule stafylokokker sammenlignet med lav vitamin D (<50 nmol/l). Vitamin D fremmer produksjon av antimikrobielle peptider som kan angripe gule stafylokokker. Vi planlegger ny en intervensjons-studie for å teste om vitamin D har effekt på kolonisering og infeksjon med gule stafylokokker. HELSEARBEIDERE Kvinnelige helsearbeidere og især de som bodde sammen med barn, hadde økt risiko for nesebærerskap av gule stafylokokker. Funnene var ikke signifikante hos mannlige helsearbeidere. spa type t012 og t015 var assosiert med jobb som helsearbeider. FOREBYGGING av infeksjoner Tiltak for å forebygge kolonisering med gule stafylokokker (eks vaksine) vil kunne redusere risiko for infeksjoner hos pasienter. SÅRBARE GRUPPER Gule stafylokokker er viktigste årsak til postoperative sårinfeksjoner, og oftest er det vertens egen nesebakterie som er årsak til infeksjonen. Antibiotikasalve i nesen i forkant av inngrep benyttes i noen pasientgrupper. Dette prosjektet peker på sårbare grupper som kan ha særlig nytte av forebyggende tiltak i forbindelse med kirurgi; eks overvektige unge kvinner. MODIFISERBARE FAKTORER Resultatene tyder på at modifiserbare faktorer som overvekt og lavt nivå av vitamin D er forbundet med kolonisering av gule stafylokokker. Intervensjonsstudier er nødvendige for å avklare effekten av livsstilsendringer, vektnedgang og vitamin D-tilskudd på kolonisering og infeksjon. Resultatene danner grunnlag for hypoteser omkring hvilke immunologiske faktorer som er sentrale i vert-mikrobe-samspillet ved kolonisering. Enkeltmekanismer i dette komplekse samspillet studeres videre i laboratorieforsøk. SMITTEVERN Helsearbeidere representerer et smittereservoar for gule stafylokokker i helsetjenesten. Resultatene viser at helsearbeidere kan være vektor for smitte hjem-arbeid-hjem. Dette er viktige forhold som må vurderes i tilknytning til smittevernarbeidet i helsetjenesten. KARTLEGGING BAKTERIEPOPULASJONEN Gule stafylokokker som blir funnet i kliniske prøver representerer kun toppen av isfjellet - det store reservoaret av gule stafylokokker finner vi hos friske mennesker utenfor sykehus. Prosjektet inkluderer resistenstesting og genotyping av mer enn 2000 gule stafylokokker i en normal-befolkning (Tromsø 6). Slike befolkningsbaserte data er viktig for å forstå endringer i bakteriepopulasjonen, især mht resistensegenskaper og evne til å gi sykdom. Det var ingen tilfeller av methicillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) i Tromsø 6. KOMPETANSEBYGGING Prosjektet har ledet til en PhD innen infeksjonsepidemiologi og forskningskompetanse hos kliniker som er spesialist i både mikrobiologi og infeksjonsmedisin. Studien av gule stafylokokker i Tromsø 6 representerer en viktig utvidelse av denne omfattende befolkningsundersøkelsen. Samarbeidet med Tromsøundersøkelsen er et springbrett for nye befolkningsbaserte studier av normalflora, inkludert resistente bakterier og resistensgener.