eRapport

Sfinkterskader ved fødsel. En analyse av kliniske data og praksis før og etter en intervensjon

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP923-10
Ansvarlig person
Pål Øian
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Reproductive health and childbirth
Forskningsaktivitet
3. Prevention
Rapporter
2014 - sluttrapport
Prosjektet ble påstaret januar 2010 og ble delt inn i tre delprosjekt med følgende problemstillinger: prosjekt 1) å evaluere og sammenligne risikoprofilen av de som fikk obstetrisk sfinkter skade (OASIS) etter at andelen kvinner med slike skader hadde blitt redusert fra 4,6% til 2,0% som en konsekvens av et intervensjonsprogram. Videre ønsket man å undersøke sammenhengen mellom obstetriske, maternelle og føtale faktorer og OASIS i fem forskjellige riksiogrupper (lav-høy; prosjekt 2) å evaluere sammenhengen mellom de geometriske egenskaper til en episiotomi (et klipp i mellomkjøttet som utføres ved forløsning) og OASIS; og prosjekt 3) å undersøke anal inkontinens (AI), urininkontinens (UI) og seksual dysfunksjon (SD) i to grupper med førstegangsfødende med episiotomi, og sammenligne en gruppe kvinner med kun epsiotomi med en gruppe kvinner med både episiotomi og OASIS. Vi ønsket videre å se på eventuell sammenheng mellom episiotomi karakteristikker og AI, UI og SD. Prosjektet besto av en klinisk kasus-kontroll studie hvor 74 kvinner deltok og en multisenter intervensjon kasus-kontroll kohort studie hvor data var inhentet fra MFR og pasientjounaler. PhD stipendiat disputerte i november 2013 og artikkel nr 3 ble publisert i desember 2014. Resultatene ble følgende: Prosjekt 1: Etter intevensjonsstudien ble risikoen for å få OASIS redusert med 59%. Etter en slik reduksjon var de fremste risikofaktorene de samme som før intervensjonene: 1) 1.gangsfødende, 2) høy fødselsvekt (>4000g), 3) tang-forløsning og 4) vacuum-forløsning. Vi fant også at risikoen for OASIS var signifikant redusert blant kvinner med både en, to og tre risikofaktorer, men ikke blant kvinner med 4 risikofaktorer. Prosjekt 2: Det var en signifikant sammenheng mellom risikoen for OASIS og de geometriske egenskapene til epsiotomien. En kort epsiotomi, episotomi som ble lagt nære midtlinjen, episiotomi som hadde liten vinkel <40 eller stor vinkel >60 økte risikoen for OASIS. Prosjekt3: Kvinner med OASIS rapporterte signifikant mer problem med AI (43% vs. 8%) og seksuell lyst p=0.02 (OR 7.62, 95% CI 1.30-44.64). Prosjektet har bidratt til endret praksis ved fødeavdelingene i landet. Intervensjonen som ble brukt i intervensjonsstudien (prosjekt 1) og som beviselig reduserte andelen kvinner som fikk OASIS har blitt foreslått som nye anbefalinger i nasjonale retningslinjer. En spørreundersøkelse viser at de fleste fødeavdelingene har adopert forløsnings metoden som ble brukt i intervensjonsprogrammet. Resultatene i prosjekt to har bidratt til diskusjonen rundt epiosiomti og hva som er korrekt praksis. Resultatene i både prosjet en og to har fått oppmerksomhet og blitt omtalt i diverse relevante fagtidsskrifter.
2013
Sfinkterskader er en alvorlig fødselsskade. Data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) har vist en økning av disse skadene de siste 20 årene, med høyest frekvens i 2004. Da ble 4,0% av alle som fødte vaginalt rammet. På grunn av denne høye forekomsten ble det igangsatt en nasjonal handlingsplan i 2005/2006 for å redusere antall sfinkterskader.Handlingsplanen besto blant annet av en intervensjon ved fem fødeinstitusjoner. Fødselshjelpere ble opplært i en klassisk metode (finsk teknikk) der viktige elementer er støtte av perineum (området mellom skjeden og endetarmen) og hodet i det barnet fødes, samarbeid med kvinnen når det gjelder trykking og endring av episiotomiteknikk (klipp i perineum), klassifisering og primærbehandling av sfinkterskader. I 2008 var forekomsten av sfinkterskader redusert til 2,6 % på landsbasis. Resultater fra de fem intervensjonsklinikkene er publisert og viser en signifikant reduksjon i andel sfinkterskader fra 4,0 til 1,2 %. Prosjektet består av to delprosjekter: Prosjekt 1 tar utgangspunkt i obstetriske data samlet 3 år før og 3 år etter intervensjonen analyseres risikoprofilen for sphinkterrupturer før v.s etter intervensjonen. Risikofaktorene er blant annet paritet, barnets fødselsvekt, induksjon av fødsel, epiduralanalgesi, stimulering, fødestilling, presentasjont og inngrep i fødselen. Det er til sammen 1300 rupturer som er inkludert i analysen. Skadene er gradert i alvorlighetsgrad (3a-4) og de obstetriske dataene vil i tillegg bli analysert i forhold til grad av skade. I prosjekt 2 ser vi på den mye omdiskuterte prosedyren episiotomi. I litteraturen diskuteres det om episiotmi er en risikofaktor eller en forebyggende prosedyre for sfinkterrupturer. Diskusjonen dreier om hvor den er lagt og det i forhold til dens vinkel og avstand fra analkanalen. Vi har samlet totalt 74 kvinner, som har født, som er inkludert i denne studien. Felles for alle kvinnene er at de kun har hatt en vaginal fødsel og at barnet ble forløst med episiotomi. Deltageren er delt inn i to grupper; en gruppe som fikk sfinkterruptur under forløsning og en gruppe som ikke har sfinkterruptur. Gruppene er matchet for operativ forløsning. Kvinnenes episiotomiarr er avbildet og episiotomiens vinkel, lengde, dybde og incisionspunkt er kalkulert og sammenlignet mellom de to gruppene. Vi har publisert 1 artikkel Epub i 2013, hatt posterpresentasjon ved to kongresser: ICS, Barcelona 2014 og BCGIP-COGI, Istanbul2013 og avlagt Doktorgradsavhandling
2012
Sfinkterskader er en alvorlig fødselsskade. Data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) har vist en økning av disse skadene de siste 20 årene, med høyest frekvens i 2004. Da ble 4,0% av alle som fødte vaginalt rammet. På grunn av denne høye forekomsten ble det igangsatt en nasjonal handlingsplan i 2005/2006 for å redusere antall sfinkterskader.Handlingsplanen besto blant annet av en intervensjon ved fem fødeinstitusjoner. Fødselshjelpere ble opplært i en klassisk metode (finsk teknikk) der viktige elementer er støtte av perineum (området mellom skjeden og endetarmen) og hodet i det barnet fødes, samarbeid med kvinnen når det gjelder trykking og endring av episiotomiteknikk (klipp i perineum), klassifisering og primærbehandling av sfinkterskader. I 2008 var forekomsten av sfinkterskader redusert til 2,6 % på landsbasis. Resultater fra de fem intervensjonsklinikkene er publisert og viser en signifikant reduksjon i andel sfinkterskader fra 4,0 til 1,2 %. Prosjektet består av to delprosjekter: Prosjekt 1 tar utgangspunkt i obstetriske data samlet 3 år før og 3 år etter intervensjonen analyseres risikoprofilen for sphinkterrupturer før v.s etter intervensjonen. Risikofaktorene er blant annet paritet, barnets fødselsvekt, induksjon av fødsel, epiduralanalgesi, stimulering, fødestilling, presentasjont og inngrep i fødselen. Det er til sammen 1349 rupturer som er inkludert i analysen. Skadene er gradert i alvorlighetsgrad (3a-4). I tillegg ser vi på om intervensjonen påvirker rupturraten for lavrisiko fødsler anderledes enn for fødsler med 1-4 risikofaktorer. Data er ferdig analysert og vil bli publisert i løpet av året. I prosjekt 2 ser vi på den mye omdiskuterte prosedyren episiotomi. I litteraturen diskuteres det om episiotmi er en risikofaktor eller en forebyggende prosedyre for sfinkterrupturer. Diskusjonen dreier om hvor den er lagt og det i forhold til dens vinkel og avstand fra analkanalen. Vi har samlet totalt 74 kvinner, som har født, som er inkludert i denne studien. Felles for alle kvinnene er at de kun har hatt en vaginal fødsel og at barnet ble forløst med episiotomi. Deltageren er delt inn i to grupper; en gruppe som fikk sfinkterruptur under forløsning og en gruppe som ikke har sfinkterruptur. Gruppene er matchet for operativ forløsning. Kvinnenes episiotomiarr er avbildet og episiotomiens vinkel, lengde, dybde og incisionspunkt er kalkulert og sammenlignet mellom de to gruppene. Resultatene er publisert Vi har i tillegg sammenlignet gruppene i forhold til prevalense av analinkontinens, urininkontinens og seksualfunksjon. Data er ferdig analysert og vil bli publisert i løpet av året.
2011
Sfinkterskader er en alvorlig fødselsskade. Data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) har vist en økning av disse skadene de siste 20 årene, med høyest frekvens i 2004. Da ble 4,0% av alle som fødte vaginalt rammet. På grunn av denne høye forekomsten ble det igangsatt en nasjonal handlingsplan i 2005/2006 for å redusere antall sfinkterskader.Handlingsplanen besto blant annet av en intervensjon ved fem fødeinstitusjoner. Fødselshjelpere ble opplært i en klassisk metode (finsk teknikk) der viktige elementer er støtte av perineum (området mellom skjeden og endetarmen) og hodet i det barnet fødes, samarbeid med kvinnen når det gjelder trykking og endring av episiotomiteknikk (klipp i perineum), klassifisering og primærbehandling av sfinkterskader. I 2008 var forekomsten av sfinkterskader redusert til 2,6 % på landsbasis. Resultater fra de fem intervensjonsklinikkene er publisert og viser en signifikant reduksjon i andel sfinkterskader fra 4,0 til 1,2 %. Prosjektet består av to delprosjekter: Prosjekt 1 tar utgangspunkt i obstetriske data samlet 3 år før og 3 år etter intervensjonen analyseres risikoprofilen for sphinkterrupturer før v.s etter intervensjonen. Risikofaktorene er blant annet paritet, barnets fødselsvekt, induksjon av fødsel, epiduralanalgesi, stimulering, fødestilling, presentasjont og inngrep i fødselen. Det er til sammen 1300 rupturer som er inkludert i analysen. Skadene er gradert i alvorlighetsgrad (3a-4) og de obstetriske dataene vil i tillegg bli analysert i forhold til grad av skade. Data er ferdig analysert og vil bli publisert i løpet av året. I prosjekt 2 ser vi på den mye omdiskuterte prosedyren episiotomi. I litteraturen diskuteres det om episiotmi er en risikofaktor eller en forebyggende prosedyre for sfinkterrupturer. Diskusjonen dreier om hvor den er lagt og det i forhold til dens vinkel og avstand fra analkanalen. Vi har samlet totalt 74 kvinner, som har født, som er inkludert i denne studien. Felles for alle kvinnene er at de kun har hatt en vaginal fødsel og at barnet ble forløst med episiotomi. Deltageren er delt inn i to grupper; en gruppe som fikk sfinkterruptur under forløsning og en gruppe som ikke har sfinkterruptur. Gruppene er matchet for operativ forløsning. Kvinnenes episiotomiarr er avbildet og episiotomiens vinkel, lengde, dybde og incisionspunkt er kalkulert og sammenlignet mellom de to gruppene. Resultatene vil bli publisert i løpet av våren. Vi har i tillegg sammenlignet gruppene i forhold til prevalense av analinkontinens, urininkontinens og seksualfunksjon og vi antar at disse resultatene vil bli publisert i løpet av året.
2010
Sfinkterskader er en alvorlig fødselsskade.Data fra Medisinsk fødselsregister har vist en økning av disse skadene de siste 20 årene, med flest rupturer i 2004.På grunn av den høye frekvensen ble det igangsatt en nasjonal handlingsplan i 2005/06 for å redusere sfinkterskader. Prosjektet ser på endringer i risikofaktorer og betydningen av episiotomi.Handlingsplanen som ble igangsatt besto blant annet av en intervensjon ved fem fødeinstitusjoner. Fødselshjelpere ble opplært i en klassisk metode (finsk teknikk) der viktige elementer er støtte av perineum (området mellom skjeden og endetarmen) og hodet i det barnet fødes, samarbeid med kvinnen når det gjelder trykking og endring av episiotomiteknikk (klipp i perineum), klassifisering og primærbehandling av sfinkterskader. I 2008 var forekomsten av sfinkterskader redusert til 2,6 % på landsbasis. Resultater fra de fem intervensjonsklinikkene er publisert og viser en signifikant reduksjon i andel sfinkterskader fra 4,0 til 1,2 %. Prosjektet består av tre delprosjekter: Prosjekt 1 tar utgangspunkt i obstetriske data samlet 3 år før og 3 år etter intervensjonen analyseres risikoprofilen for sfinkterrupturer før vs etter intervensjonen. Risikofaktorene er blant annet paritet, barnets fødselsvekt, induksjon av fødsel, epiduralanalgesi, stimulering, fødestilling, presentasjont og inngrep i fødselen. Det er 1352 rupturer som er inkludert i analysen. Skadene er gradert i alvorlighetsgrad (3a-4) og de obstetriske dataene vil i tillegg bli analysert i forhold til grad av skade. Resultatene forventes å være ferdig i midten av mars 2011 I prosjekt 2 ser vi på den mye omdiskuterte prosedyren episiotomi. I litteraturen diskuteres det om episiotomi er en risikofaktor eller en forebyggende prosedyre for sfinkterrupturer. Diskusjonen dreier om betydningen av hvor episiotomien er lagt,dens vinkel og avstand fra analkanalen. Vi har inkldert totalt 74 førstegangsfødende kvinner i denne studien. Deltageren er delt inn i to grupper; gruppe A som fikk sfinkterruptur under forløsning og gruppe B som ikke har sfinkterruptur. Felles for alle kvinnene at barnet ble forløst med episiotomi. Gruppene er matchet for operativ forløsning. Arret etter episiotomi er identifisert og avbildet. Diverse aktuelle mål av episiotomi vil bli avlest på bildene i løpet av vår 2011, og målene for gruppe A og B blir sammenlignet. Resultatene er forventet å foreligge i slutten av juli 2011. I det siste prosjektet (3) ønsker vi å undersøke om det er har skjedd en endring i praksis ved plassering av episiotomi etter intervensjonen. Vi vil inkludere 74 førstegangsfødende kvinner som har alle har fått episiotomi ved forløsning. Det trekkes to grupper: gruppa A består av 37 kvinner fra perioden 2003-2005 (før intervensjonen) og gruppe B består av 37 kvinner fra perioden 2006-2009 (etter intervensjonen). Episiotomi-arr dokumenteres ved photobilde, og som i prosjekt 2 blir aktuelle mål avlest på bilde, og mål for gruppa A blir sammenlignet med gruppe B. Det er forventet å starte med prosjekt 3 mai 2011.
Vitenskapelige artikler
Stedenfeldt Mona, Pirhonen Jouko, Blix Ellen, Wilsgaard Tom, Vonen Barthold, Oian Pål

Anal incontinence, urinary incontinence and sexual problems in primiparous women ¿ a comparison between women with episiotomy only and women with episiotomy and obstetric anal sphincter injury.

BMC Womens Health 2014 Dec 16;14(1):157. Epub 2014 des 16

PMID: 25511413 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Stedenfeldt M, Øian P, Gissler M, Blix E, Pirhonen J

Risk factors for obstetric anal sphincter injury after a successful multicentre interventional programme.

BJOG 2014 Jan;121(1):83-91. Epub 2013 mai 20

PMID: 23682573 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Stedenfeldt M, Pirhonen J, Blix E, Wilsgaard T, Vonen B, Øian P

Episiotomy characteristics and risks for obstetric anal sphincter injuries: a case-control study.

BJOG 2012 May;119(6):724-30. Epub 2012 mar 6

PMID: 22390647 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Stedenfeldt, M; Pirhonen, J; E Blix, E; Wilsgaard, T; Vonen, B; Øian, P

Episiotomy characteristics and risks for obstetric anal sphincter injuries: a case-control study

38th Nordic Congress of Obstetric and Gynecology, Bergen, Norway

Stedenfeldt, M; Pirhonen, J; Blix, E; Wilsgaard, T; Vonen, B; Øian, P

Anal incontinence and sexual problems in primiparous women with episiotomy: a matched case-control study

42nd Annual Meeting of the International Continence Society (ICS), Beijing, China

Stedenfeldt M, Øian P, Hals E, Pirhonen T, Gissler M, Hjelle S, Berg Nilsen E, Anne Severinsen M, Solsletten C, Hartgill T, Pirhonen J.

OBSTETRIC ANAL SPHINCTER INJURIES AFTER A SUCCESSFUL INTERVENTION

Eighteenth International Scientific Symposium on Improving Quality and Value in Health Care

Doktorgrader
Mona Stedenfeldt

Obstetric Anal sphincter injuries

Disputert:
november 2013
Hovedveileder:
Pål Øian
Deltagere
  • Jouko Pirhonen Prosjektdeltaker
  • Barthold Vonen Prosjektdeltaker
  • Ellen Blix Prosjektdeltaker
  • Pål Øian Prosjektleder
  • Mona Stedenfeldt Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler