Effekter av nettbasert legemiddelkort
Prosjekt
- Prosjektnummer
- TFP-621-07
- Ansvarlig person
- Gunnar Ellingsen
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Dr.grad
- Helsekategori
- Generic health relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Prosessene med å utvikle tjenester for elektronisk samhandling i helsevesenet er et emne som en doktorgradskandidat ved Nasjonalt Senter for Telemedisin har valg å studere nærmere.Behovet for å samhandle elektronisk på tvers av helseorganisasjoner er sentralt i mange land. Det vestlige helsevesenets er oppdelt i forskjellige institusjoner som vanligvis omfatter aktører som; allmennlege, sykehus, legevakt, hjemmetjeneste og sykehjem. Dette skaper utfordringer for helsepersonell som skal samhandle om felles pasienter. Som et resultat av manglende informasjonsflyt, har forbedret elektronisk samhandling blitt en viktig del av myndighetenes strategi. I noen tilfeller har myndighetene selv involvert seg i flere store prosjekter, som for eksempel Nasjonalt Program for IT i England og tilsvarende satsning i Nederland. I Norge har det vært nasjonale initiativ og styring gjennom prosjektene Meldingsløftet og eResept.
Evaluerings- og statusrapporter i Norge konkluderer med dårlig fremdrift i forbindelse med innføring av nye elektroniske samhandlingstjenester i helsevesenet. Som et resultat, er det fra mange hold oppfordret til enda mer statlig styring og koordinering. Men store integrasjonsprosjekter som drives av sentrale myndigheter synes å støte på følgende paradoks: Mens mange interessenter innen elektronisk samhandling i helsesektoren etterlyser mer styring fra sentralt hold, klager samme interessentene over hvordan toppstyrte utviklingsprosesser drives frem.
I doktorgradsavhandlingen ”Effekter av felles legemiddelkort” har kandidaten valgt å fokusere på tre nasjonale prosjekter som startet i 2005 og som hadde som mål å introdusere nye måter å samhandle elektronisk på tvers av helseinstitusjoner. Dette var eResept, Kjernejournal og Elin-K. Prosjektene var initiert og finansiert av norske myndigheter. Alle tre prosjektene har møtt på store utfordringer i gjennomføringsprosessen.
Det overordnede forskningsspørsmålet for doktorgradsarbeidet er å finne ut hvorfor det er så tidskrevende og vanskelig å etablere elektroniske tjenester på tvers av helseinstitusjoner.
Studien bidrar med empiriske innsikt i komplekse store prosjekter med toppstyrt organisering. Datainnsamlingen består av dokumentstudie, intervju med sentrale aktører og deltagelse i forskjellige fora. I og med at elektronisk samhandling ofte er kanalisert gjennom den elektroniske pasientjournalen, er det av interesse å studere hvordan de offentlige prosjektene involverer leverandører av journalsystemene og hvordan brukerne(helsearbeidere i de forskjellige sektorene) involveres i utviklingen av tjenestene.
Resultatene som er fremkommet så langt i studien, avdekker hvordan prosjektene har en tendens til å eskalere, og i økende grad bli blandet opp med hverandre. Dette gir avhengigheter til hverandre og kompliserer handlingsrommet for prosjektene. Journalleverandørene har begrenset kapasitet og komplekse prosjekter er vanskelig å estimere ressursmessig. Det er først når prosjektene har lagt ned betydelig arbeid at det fremkommer hvilket omfang de har.
Et nettbasert legemiddelkort er en tjeneste hvor informasjon om pasienters medikamentbruk lagres i helsenettet. Tjenesten kalles ”Kjernejournal”. Systemet vil være oppdatert til enhver tid og informasjonen skal være tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenestenivå.Kjernejournalen er ikke et fysisk kort/papir, men er informasjon som er tilgjengelig via nettet. Denne tjenesten skal være integrert med helsepersonellets elektroniske pasientsystemer og kan bidra til å forbedre informasjonen om pasienters medikamentbruk.
Tjenesten skal testes ut som en pilot i Tromsø og Trondheim. Helsepersonell ved hjemmetjenesten, fastlegekontorene, sykehus, legevakt og sykehjem skal benytte tjenesten. Det vil til sammen være mellom 500 og 1000 brukere av hjemmetjenesten som har sine legemiddelkort tilgjengelig via kjernejournalen.
Doktorgradsarbeidet skal belyse hvordan kvaliteten på helsetjenesten endres i de tilfeller hvor det er flere som yter helsetjenester til en pasient og hvor kjernejournalen er i bruk.
Forskningsspørsmålene er som følgende:
1. Hvordan kan kjernejournalen forbedre kvaliteten på legemiddelinformasjonen for pasienter som behandles ved forskjellige institusjoner?
2. Hvordan kan man øke effektiviteten med innhenting og verifisering av opplysninger om en pasients medisinering ved bruk av kjernejournal?
3. Gir bruk av kjernejournal økt brukertilfredshet hos pasienter, pårørende og involvert helsepersonell?
4. Hvordan kan integrasjon mellom kjernejournalen og eksisterende journalsystemer utføres slik at informasjonsflyten mellom spesialist-, primær- og kommunehelsetjeneste optimaliseres?
I alt ni av Norges journalleverandører er nå i gang med å tilpasse sine journalsystemer, slik at tjenesten fungerer direkte mot helsepersonellets viktigste dokumentasjonsverktøy – den elektroniske pasientjournalen. Etableringen av tjenesten har vært tidkrevende og de første utprøvingene av tjenesten starter første halvår av 2009. Dette er et år senere enn først planlagt.
Dette er et doktorgradsprosjekt som startet våren 2007 og er tilknyttet prosjektet «Felles elektronisk legemiddelkort». Doktorgradprosjektet skal studere effektene av kjernejournaltjenesten som skal testes ut i løpet av de nærmeste årene i Tromsø og Trondheim kommune.Utprøvingen starter i 2008 og det er de som får sine medisiner administrert av hjemmetjenesten som skal være de første som får sine medisiner lagt i kjernejournalen. Kjernejournalen skal inneholde pasienters legemiddelopplysninger og skal fungere som et samarbeidsverktøy via de elektronisk pasientjournalene.
Formålet med kjernejournalen er å redusere feilmedisinering og å bidra til bedre bruk av ressurser innen helsetjenesten. Dette formålet kan omskrives til:
Kommunikasjonen mellom de samarbeidende helsearbeiderne skal forbedres vesentlig slik at pasienten får det legemidlet som vedkommende er tiltenkt.
Helsearbeiderne skal finne oppdaterte og korrekte opplyninger om pasientens legemidler slik at de forholder seg til dette som informasjon som ikke er nødvendig å verifisere med samarbeide helsearbeidere i egen eller annen institusjon.
Utfordringene for kjernejournalen synes mange. Helsearbeiderne må ha tillit til den, arbeidsprosessene og kjernejournalen må være tilpasset hverandre og informasjonen som ligger felles tilgjengelig må være uavhengig av konteksten. I tillegg må brukerne være forberedt og forstå hensikten med tjenesten samt at de må få tilstrekkelig og tilpasset opplæring.
Doktorgradsprosjektet «Effekter av nettbasert legemiddelkort» skal studere hvordan kjernejournalen fungerer i praksis – hvilke fordeler og ulemper den har for helsepersonell og for de som har sine medisinopplysninger liggende i kjernejournalen.
Forskningsspørsmålene er som følgende:
1. Hvordan kan en kjernejournal forbedre kvaliteten på legemiddelinformasjonen for pasienter som behandles ved forskjellige institusjoner?
2. Hvordan kan man øke effektiviteten med innhenting og verifisering av opplysninger om en pasients medisinering ved bruk av kjernejournal?
3. Gir bruk av kjernejournal økt brukertilfredshet hos pasienter, pårørende og involvert helsepersonell?
4. Hvordan kan integrasjon mellom kjernejournalen og eksisterende journalsystemer utføres slik at informasjonsflyten mellom spesialist-, primær- og kommunehelsetjeneste optimaliseres?
For å besvare disse spørsmålene, vil det bli foretatt intervjuer av helsepersonell og pasienter/pårørende. Prosjektet studerer også hvordan prosessene rundt informasjonsflyt er etter at tjenesten er tatt i bruk er, i forhold til hvordan prosessene var før tjenesten ble tatt i bruk.
Frem til nå har dette prosjektet studert hvordan prosessene er før den nye tjenesten tas i bruk. Det foregår tett samarbeid mellom dette doktorgradsstudiet og beslektede studier i Trondheim.
Vitenskapelige artikler
Bakken K, Larsen E, Lindberg P, Rygh E, Hjortdal P
Mangelfull kommunikasjon om legemiddelbruk i primærhelsetjenesten
Tidsskr Nor Lægeforen nr. 13–14, 2007; 127:
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord