- Helgesen AL. Når sex bare gjør vondt. Vondt og ikke prioritert - om tabubelagte og skjulte kvinnelidelser, Oslo 14.12. (Konferanse).
- Frøslie KF: Lansering av vulvavotten, Vottedagen på Maihaugen, Lillehammer 14.10. (Seminar).
- Helgesen AL. Når sex bare gjør vondt. Arendalsuka, Arendal 16.8. (Seminar).
- Kvinnehelsebloggen 17.12: Julestemning på fødeavdelingen. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 24.10: Hvorfor har jeg strikket vulvavotter?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 17.10: Eldre kvinners visdom og verdighet. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 21.8: Leter etter medisiner med anti-kreft-bivirkninger. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 29.5: Tilbake i Marokko etter 40 år: Hvordan går det med kvinnene?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 15.5: Hormonterapi i overgangsalderen har ufortjent dårlig rykte. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 5.4: Hvorfor er du som pasient viktig for undervisning og forskning?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 8.3: En ekte pussyhat til kvinnedagen. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 26.10: Fem myter om trening for gravide. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 26.9: Stumme hjerteinfarkt kan skyldes problemer i små blodårer. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 5.7: Seks ting alle kvinner bør vite om hjerteinfarkt. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 12.6: Omskårede kvinner har helseplager, men det finnes lite kunnskap om hva som hjelper. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 20.4: Hvor lenge varer en fødsel?. (Intervjuer/oppslag i media).
- OUS Ekspertsykehuset 22.3: Vanlig fødsel beskytter mot folkesykdmmer. (Intervjuer/oppslag i media).
- OUS Forskningssykehuset 21.3: Ufrivillig barnløs? Disse metodene finnes. (Intervjuer/oppslag i media).
- OUS Ekspertsykehuset 20.3: Ufrivillig barnløs? Disse metodene finnes. (Intervjuer/oppslag i media).
- OUS Ekspertsykehuset 16.3: Kvinnehjertet trenger oppmerksomhet. (Intervjuer/oppslag i media).
- OUS Ekspertsykehuset 10.3: Kvinner med smerter under samleie fortjener hjelp. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kronikk forskning.no 15.2: Vi må våge å forske på negative sider ved prøverørsbehandling. (Intervjuer/oppslag i media).
- Norsk husflid nr.1/2018: Statistrikk til folket. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinners helse, MediaPlanet 8. mars 2018: Hjertesukk for kvinnehjerter. (Intervjuer/oppslag i media).
- Aftenposten Viten 22.10: Norske kvinner blør mer under fødsel enn tidligere. (Intervjuer/oppslag i media).
- Dagbladet 31.1: Julianne (25) var ufrivillig barnløs. Slik gikk hun ned i vekt og ble gravid. (Intervjuer/oppslag i media).
- Abels tårn 13. og 20.4: Frøslie KF paneldeltaker i radioprogrammet Abels Tårn på NRK P2. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse skal bygge opp og spre kompetanse om kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Tjenesten retter seg mot helsetjenesten og befolkningen. Kjerneområder er årsaksforhold og behandling av sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel, samt kjønnsforskjeller i helse. Tjenesten driver forskning og deltar i utredning av kliniske problemstillinger og utarbeidelsen av faglige retningslinjer i samarbeid med aktuelle fagmiljøer i hele landet. Tjenesten tilbyr kurs og veiledning til helsepersonell i alle helseregioner.
Tjenesten har etablert faglige nettverk i helseregionene, og det er et mål at disse skal overta og videreføre kompetansetjenestens arbeid lokalt.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Oppgaver og resultat
• Bygge opp og formidle kompetanse
Oppdraget fra HOD gitt ved opprettelsen i 2006 var følgende: Kompetansesenteret "skal ha et særskilt fokus blant annet på sykdommer som primært rammer kvinner, herunder reproduktiv helse (ufrivillig barnløshet, kroniske underlivssmerter, underlivskreft, reproduktiv helse hos kvinner med medfødt hjertefeil mv), en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg med særskilt fokus på livsstilssykdommer og innvandrerkvinners reproduktive helse, sykdommer som primært rammer kvinner (eks. fibromyalgi), lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn, samt forebygging og behandling av hjerte-kar sykdommer hos kvinner". Helsedirektoratet anbefalte i 2006 at det bør være tjenestens oppgave å identifisere hvilke områder dette gjelder og å bygge opp kompetansen rundt dette.
Tjenestens viktigste oppgaver er forskning, formidling av kunnskap, og fagutvikling og rådgivning. Tjenestens aktiviteter er jevnt fordelt med ca. 30 % på hver av disse oppgavene.
Tjenesten har 22 ansatte; 5 fast ansatte, 1 leder, 1 spesialrådgiver og 3 forskere. Videre har tjenesten 17 midlertidig ansatte; 1 forsker, 8 postdoktorforskere, 7 Ph. D stipendiater og 1 kommunikasjonsrådgiver. Flere har arbeidsplass i andre helseregioner.
• Overvåke og formidle behandlingsresultater
Tjenesten ble opprettet i 2006 som et kompetansesenter for å skaffe ny kunnskap om kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse. Allerede ved gjennomgangen i 2009 påpekte regionale helseforetaket at denne tjenesten fungerer som en forskningsinstitusjon med aktiviteter innenfor et vidt spekter av ulike medisinske fagområder. Videre ble det påpekt at det er all grunn til å videreføre denne forskningen, men ikke med status som en nasjonal kompetansetjeneste. På tross av dette ble tjenesten gjenopprettet som en Nasjonal kompetansetjeneste i 2011. I 2018 gjennomførte Helsedirektoratet en helhetlig gjennom av tjenesten og kom til samme konklusjon.
På grunn av tjenestens brede mandat og fagfeltets umodenhet er det lite relevant å overvåke og formidle behandlingsresultater på mange felt. Men tjenesten har opprettet et register over mødredødsfall og overvåker hvorfor slike dødsfall inntreffer.
• Delta i forskning og etablering av forskernettverk.
Tjenesten har bidradd til å utvikle nasjonale og internasjonale forskernettverk og deltar regelmessig på flere slike møter i året.
• Bidra i relevant undervisning.
Tjenestens primære målgrupper er helsepersonell og publikum. Formålet med tjenesten er å bygge opp og spre kompetanse om kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Nærmere avgrensning av oppdraget gjøres i 5-årige strategiplaner. Se strategiplan 2014 – 2018 (https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse/Documents/Strategi_2014_18_170314.pdf). Ny plan 2019-23 er under utarbeiding. Tjenesten har gjort ansvarsavklaring med andre tjenester som jobber med kvinnehelse.
• Tjenesten sørger for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere hvor resultater fra forskningen utført ved tjenesten danner et viktig grunnlag.
• Tjenesten har iverksatt tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester gjennom faglige nettverk og forskningssamarbeid med andre helseregioner.
• Tjenesten bidrar til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis gjennom kompetansespredning til helsepersonell (se avsnitt om kompetansespredning). Pga. feltets umodenhet er det nødvendig med et langt tidsperspektiv, som vanskelig lar seg begrense til en eksakt tidshorisont.
• Tjenestens mandat er å styrke kunnskapsgrunnlaget på et bredt fagfelt og det anses derfor ikke som relevant å utarbeide spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde. • Plan for kompetansespredning: Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Planen er i tråd med intensjonen underforstått oppdraget fra HOD gitt i 2006. Plan for kompetansespredning bygger på strategiplan for perioden 2014 – 2018, og resultater fra tjenestens forskning. Tjenesten bruker ulike virkemidler for å nå målgruppene, helsepersonell, publikum og myndigheter. Kompetansespredning til helsepersonell: -Vitenskapelige publikasjoner, mål N=20. -Ph. D-grader, mål N=1. -Rapporter, mål N=1 hvert 5. år. -Deltakelse på møter i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk, mål N=4 hvorav to internasjonale. -Arrangere kurs for helsepersonell, mål N=4 hvorav 2 i andre regioner. -Samarbeid med andre regioner, mål samarbeid med andre regioner i minst 2/3 av prosjektene. -Publisere Nyhetsbrev, mål N=3. -Spre informasjon på digitale medier (mål N=12 blogger/artikler på forskning.no eller media). Tjenesten deltar også i grunn-, etter- og videreutdanning av helsepersonell og i utarbeidelse av kliniske veiledere. I 2018 var tjenesten en hovedaktør i å utarbeide rapporten. «Hva vet vi om kvinners helse?». Rapporten viser at hele fagfeltet er kompetansesvakt. Det gjenstår fortsatt et stort arbeid for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for risikofaktorer, diagnose og behandling av typiske kvinnesykdommer. Rapporten er del av et forprosjekt hvor målet er å utvikle en kvinnehelseportal som oppsummerer kunnskap og forskning om kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse. Dette arbeidet anses som svært viktig fordi en slik portal oppsummerer kunnskapen og gjør den tilgjengelig for helsepersonell og publikum. Kompetansespredning til publikum og myndigheter: -forskning.no (kvinnehelsebloggen og populærvitenskapelig resyméer av vitenskapelige publikasjoner) -Twitter, tjenesten har en Twitterkonto som brukes til å spre informasjon om aktuelle begivenheter -Tjenestens egne hjemmesider Tjenesten legger stor vekt på en kontinuerlig oppdatering av hjemmesidene. Her legges presentasjoner fra alle kurs slik at også de som ikke er tilstede på selve kurset kan dra nytte av innholdet. Dette er en viktig kilde for å spre informasjon generelt og kan brukes som grunnlag for faglig oppdatering og nye presentasjoner. Videre er denne informasjonen lett tilgjengelig for alle nasjonalt. På hjemmesidene finnes også en beskrivelse av alle prosjektene med kontaktinformasjon og kort resymé om studiens bakgrunn og formål. For å øke tilgjengeligheten er det lagt ut oppslag om kvinnehelse på Wikipedia med lenke til våre hjemmesider. Forskning: Tjenesten har stor forskningsaktivitet, med til sammen 22 pågående forskningsprosjekter. På grunn av feltets umodenhet danner forskning et helt nødvendig grunnlag for aktiviteten. Innhenting av eksterne forskningsmidler: I 2018 mottok senteret 2 store forskningsbevilgninger fra forskningsrådet, 14 mill. til et intervensjonsprosjekt for å bedre svangerskapsutfall hos innvandrer (MIPREG study) og 2 mill. fra Helse Sør-øst til et prosjekt om forebygging av alvorlig blødning under fødsel. Deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk: I 2018 var Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse representert på følgende nettverksmøter: -Nordic Maternal mortality surveillance group, Gardermoen 16. Februar -INOSS (International Obstetric Surveillance Systems), Ghent, Belgium 4. Mai -ROAM (Reproductive outcomes among migrants), Edinburgh, UK 16.-18. Mai -Norwegian maternal mortality group, Rikshospitalet, Oslo 01. Juni og 23. November.
Slik tjenesten ser det er det ikke mulig å peke ut ett overordnet resultatmål for tjenestens vide mandat. Tjenesten har derimot pekt ut overordnede mål for enkelte deler av aktiviteten. Reproduktiv helse: -Mødredødsfall -Antall -Dødsårsaker -Medvirkende faktorer Overordnet mål: Utrydde / redusere antall mødredødsfall. System for å dokumentere resultatoppnåelse: Tjenesten har opprettet et register som årlig innhenter informasjon om mødredødsfall. Den norske auditgruppen gransker alle dødsfallene og bestemmer dødsårsaker og medvirkende faktorer. Resultater fra analyse av data i dette registeret har vært brukt i utformingen av kliniske veiledere som tjenesten er involvert i. På denne bakgrunn anbefales induksjon av kvinner med svangerskapsforgiftning i uke 37. (ref. Nyfløt et al. Acta Obstet Gynecol Scand 2018). Informasjon fra registeret viser også at psykisk sykdom er en av de viktigste årsakene til mødredødsfall. Vi har derfor initiert et kurs om emnet. For å nå en viktig gruppe i svangerskapskontrollen ble kurset i 2018 avholdt i samarbeid med allmennleger på primærmedisinsk uke. Måloppnåelse: Vårt kvalitetsverktøy viser at det ikke har vært noen dødsfall av svangerskapsforgiftning siste 6 år. Det indikerer at vi har oppnådd det overordnede mål om å redusere slike dødsfall. Inntil 2011 var det ett slikt dødsfall per år. Videre arbeid: Hjertesykdom, psykisk sykdom og tromboemboli er andre hyppige årsaker til mødredødsfall. Tjenesten deltar på møter hvor disse resultatene kommuniseres til aktuelle fagfolk og til kliniske veiledere. Neste rapport som er planlagt i 2019, vil kunne gi mer informasjon om situasjonen i Norge. Videre gir samarbeid med de andre nordiske landene et større materiale, og mulighet for mer detaljerte og robuste analyser (N=168 dødsfall fra 1995-2013). Hjerte- og karsykdom: -Dødsfall -Risikofaktorer -Hjerte- og kar sykelighet -Behandling Overordnet mål: redusere sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom hos kvinner. System for å dokumentere resultatoppnåelse: Tjenestens forskning har identifisert risikofaktorer for hjertesykdom hos kvinner. På sikt kan denne kunnskapen bidra til måloppnåelse. Det nasjonale hjerte- og kar registeret ble opprettet i 2011: analyse av data i dette registeret kan bidra til å overvåke utviklingen. Data i dette registeret kan også være relevant for å studere eldre kvinners helse. Måloppnåelse: Tjenestens forskning (Halland et al) har bidradd i arbeidet med å identifisere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos kvinner. Tjenesten har opprettet samarbeid med hjerte- og karregisteret for å gjøre kjønnsspesifikke analyser for sykelighet, dødelighet og behandling av hjerte- og karsykdom. Innvandrerkvinners reproduktive helse: -Keisersnitt -Perinatale dødsfall -Fødselsvekt Overordnet mål: redusere perinatale dødsfall og bedre svangerskapsutfall i innvandrerpopulasjonen. System for å dokumentere resultatoppnåelse: Data i medisinsk fødselsregister (MFR) er et slikt system. I regi av MIPREG studien er tjenesten i ferd med å finne baseline for svangerskapsutfall i målgruppen. Videre vil studien designe en intervensjon for å bedre svangerskapsutfallet. Måloppnåelse: Tjenestens forskning viser at en fortsatt perinatal dødelighet hos innvandrere har gått ned, men det har den også generelt slik at overdødeligheten fortsetter. Nye analyser kan gi viktig informasjon om utviklingen på feltet. Egenvurdering av oppnådde resultater for tjenesten i 2018: Tjenesten har utarbeidet et system for å måle aktiviteten fra år til år ved å gi poeng (max. 5) for å ha oppnådd et definert antall innen hvert resultatmål som definert under avsnittet om kompetansespredning. I 2018 hadde vi følgende resultat, (tall for 2017 i parentes for sammenligning): 1. 29 (34) vitenskapelige publikasjoner, alle relatert til tjenestens mandat, Resultat: 5p 2. 3 (3) Ph. D-grader, Resultat: 5p 3. Rapporter: 1 Resultat: 5p 4. 4 (4) nettverksmøter, 1 nasjonalt, 3 internasjonale, Resultat: 5p 5. 6 (6) kurs/fagdager for helsepersonell, hvorav 1 i andre helseregioner, Resultat: p 5 6. Forskningssamarbeid med andre regioner i 13 av 22 prosjekter (14/22). Resultat: p (4.4) 7. 3 (3) Nyhetsbrev, Resultat: 5p 8. 24 (27) blogger/artikler på forskning.no eller i media, Resultat: 5p Egenvurdering: (39,4) av max. 40. Tjenesten nådde målet for de fleste resultatmålene i 2018, men det er fortsatt et potensial når det gjelder å øke samarbeid med andre regioner.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 35 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 43 timer
- Flere regioner: Grunnutdanning av helsepersonell
- 42 timer
- Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
- 21 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 83 timer
Tjenesten bidrar med undervisning på grunnutdanning, videreutdanning og veiledning av forskjellige typer helsepersonell og PhD-kandidater. Fagkurs for helsepersonell er en viktig arena for implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Kursene holdes for å styrke kunnskapsgrunnlaget innen tjenestens aktuelle satsningsområder. Områdene er pekt ut på bakgrunn av en kontinuerlig prosess med sondering i fagmiljøene om kompetansebehov. Kursene holdes i forskjellige helseregioner fra år til år og arrangeres i samarbeid med fagpersoner i de respektive regionene. Alle kurs i regi av kompetansetjenesten er åpne for påmelding nasjonalt. Det er derfor deltakere fra flere regioner på alle kurs. Dette arbeidet bidrar til å utvikle forskningssamarbeid og tverrfaglige nettverk med personer i andre helseregioner med interesse og kompetanse innen satsningsområdene. Hjemmesidene brukes aktivt i undervisningsøyemed. Kompendier og presentasjoner fra kurs legges utpå hjemmesiden slik at personer som ikke var til stede kan hente kunnskap her. I 2018 ble det avholdt 5 nasjonale kurs, hvorav Infertilitetskurset ble holdt i Tromsø. I tillegg hadde vi en konferanse om tabubelagte og skjulte kvinnelidelser "Vondt og ikke prioritert" i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening.
Klinisk aktivitet
I regi av kompetansetjenesten foregår en kontinuerlig forskningsprosess for å finne nye og bedre behandlingsmetoder til kvinner med kroniske sykdommer i underlivet. Kompetansetjenesten har ikke behandlingsfunksjon, men en av våre postdoc stipendiater er senior overlege ved Vulvapoliklinikken, lokalisert på Olafiaklinikken, Oslo Universitetssykehus. Vulvapoliklinikken har et landsdekkende spesialtilbud til kvinner med behandlingsresistente kroniske lidelser i vulvaregionen. Vulvapoliklinikken gjennomfører regelmessig PDT behandling av pasienter med genital erosiv lichen planus. Denne behandlingen er igangsatt etter at PhD prosjektet gjennomført ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse viste gode resultater. Vår postdoc stipendiat er hovedveileder for en ny PhD kandidat som også er tilknyttet kompetansetjenesten. De gjennomfører en ny lege-initiert randomisert kontrollert behandlingsstudie på pasienter med den inflammatoriske hudsykdommen genital erosiv lichen planus. I tillegg er vår postdoc stipendiat medveileder i en annen studie ved Vulvapoliklinikken, hvor man undersøker effekten av somatokognitiv behandling av vulvodynipasienter. I løpet av 2018 har vår postdoc også gjennomført mye arbeid for å synliggjøre den tabubelagte pasientgruppen med vulvasykdommer for helsepersonell, politikere og befolkningen generelt. Hun har arrangert Norges første kurs i Vulvasykdommer i regi av Den norske Legeforeningen, hun har talt disse kvinnenes sak på Stortinget og deltatt med faglig innlegg på Arendalsuka. I tillegg har kompetansetjenesten økonomisk støttet arbeidet med å etablere Norges første nettside for kvinner med vulvalidelser.
Formidling
Allmennheten - alle regioner
Allmennheten - egen region
- Frøslie KF: Rett og vrangt om vaksinedekning, under tema Livsvitenskap, Ungforsk UiO 26.-27.9. (Seminar).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Nyfløt LT. Post partum blødning, DNLF obligatorisk obstetrisk kurs, Oslo 16.1. (Kurs).
- Storeng R. ART - fortid-nåtid-fremtid, DNLF Infertilitet fra diagnose til behandling, Tromsø 26.4. (Kurs).
- Skullerud KH. Lichen planus. DNLF Kurs i vulvasykdommer, Oslo 16.11. (Kurs).
- Sørbye IK. Reproduktiv helse blant innvandrerkvinner. DNLF obligatorisk obstetrisk kurs, Oslo 19.1. (Kurs).
- Al-Zirqi I. Uterusruptur: konsekvenser for mor og barn. DNLF obligatorisk obstetrisk kurs Oslo 16.1. (Kurs).
- Al-Zirqi I. Psykiske lidelser i svangerskapet. PMU 2018 Oslo 22.10. (Kurs).
- Helgesen AL. Vulvasykdommer. DNLF Kurs i Vulvasykdommer Oslo 16.11. (Kurs).
- Vangen S. Hva kan vi lære av maternelle dødsfall for å forebygge at det .. DNLF obligatorisk obstetrisk kurs Oslo 19.1. (Kurs).
- Reigstad MM. Komplikasjoner etter IVF. DNLF Infertilitet fra diagnose til behandling, Tromsø 26.4. (Kurs).
- Frøslie KF: Om statistrikk, forskningsformidling og kvinnehelse, StudForsk NTNU 16.10. (Konferanse).
- Støer NC. Poster: Reproductive factors and risk of melanoma: a population based cohort study. NOFE Trondheim 14.-15.11. (Konferanse).
- Tranvåg O. Dignity of older women caring for a husband with dementia. 24th NKG 2018 Oslo 2.-4.5. (Konferanse).
- Frøslie KF. Keynote speaker: Statistics as a foreign language. ADVICE 2018 Oslo 10.9. (Konferanse).
- Michelsen TM. Placentas bidrag til mors og fosterets proteom i normale svangerskap. NGF årsmøte Oslo 26.10. (Konferanse).
- Michelsen TM. Maternelt adiponektin er inverst korrelert med GLUT-1 i syncytiotrofoblastens basalmembran. NGF årsmøte Oslo 26.10. (Konferanse).
- Michelsen TM. Transport av glukose fra mor til foster i humane svangerskap in vivo. NGF årsmøte Oslo 25.10. (Konferanse).
- Michelsen TM. Placenta - kroppens dårligst undersøkte organ. Perinataldagene Stavanger 8.11. (Konferanse).
- Frøslie KF: Statistics as a foreign language, Invited speaker "Perler fra matematikken", NTNU 5.10. (Seminar).
- Nyfløt LT. Invasiv placenta: påvisning og behandling. Oslo, 13.9. (Seminar).
- Skullerud KH. The AP-GELP study, effects of aprimelast in female genital lichen planus, Vulvaforum Oslo 8.11. (Seminar).
- Sørbye IK: Kronisk maternell sykdom i svangerskapet. FUGO seminar 24.10. (Seminar).
- Helgesen AL. "Snakk om det". Orientering for Stortingsrepresentanter, Stortinget 3.5. (Seminar).
- Vangen S. Kvinnen er det sterke kjønn, men til hvilken pris? Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Stortinget 22.11. (Seminar).
- Pettersen S. Invasiv placenta. Oslo 13.9. (Seminar).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Halland H. Ekkografi undervisning. Medfak UiB, 31.10, 7.11, 14.11, 21.11, 28.11, 4.12. (Kurs).
- Tranvåg O. Menneskets verdighet. Medfak UiB 25.1. (Kurs).
- Tranvåg O. Har alle mennesker verdighet? HVL Bergen 3.10. (Kurs).
- Tranvåg O. Har alle mennesker verdighet? Medfak UiB 29.11. (Kurs).
- Frøslie KF. Innføring i statistikk for helsepersonell. UNN Tromsø 5.-6.2. (Kurs).
- Frøslie KF. Innføring i lineær regresjon for helsepersonell. UNN Tromsø 14.-15.3. (Kurs).
- Nyfløt LT. Maternal deaths from hypertensive disorders, NFOG Odense, 11.6. (Konferanse).
- Storeng R. Poster: The holy grail of gamete and embryo assessment, ESHRE Nice, 1.-3.11. (Konferanse).
- Trewin CB. Poster: Breast cancer mortality has declined most rapidly for the highest educated.., ANCR Island, 12.-14.6. (Konferanse).
- Sørbye IK. The MiPreg project: Closing the gap in migrant maternity care in Oslo. ROAM meeting Edinburgh 15.5. (Konferanse).
- Sørbye IK. Maternal betablocker use and risk of sfga infant in women with cardiac disease. Cardiac Prob in Preg IC, Bologna 23.2. (Konferanse).
- Sørbye IK. Birthweight of babies born to migrant mothers - what role does destination country play?, MEHR 2018 Edinburgh 17.5. (Konferanse).
- Opheim GL. The influence of a maternal meal on fetal liver blood flow at 2 gest weeks in 3rd trimester.. FNPS Maastricht 26.6. (Konferanse).
- Al-Zirqi I. Poster: Infant outcome after complete uterine rupture. NFOG Odense 10.-13.6. (Konferanse).
- Al-Zirqi I. Poster: Maternal outcome after complete uterine rupture. NFOG Odense 10.-13.6. (Konferanse).
- Al-Zirqi I. Infant outcome after complete uterine rupture. FIGO 2018 Rio 14.-19.10. (Konferanse).
- Helgesen AL. New treatment in erosive lichen planus. ECSVD København 7.9. (Konferanse).
- Frøslie KF. Invited speaker: How to build confidence. Nordisk statistikermøte i Tartu 28.6. (Konferanse).
- Michelsen TM. Delivery of fatty acids from the placenta to the fetus in human pregnancies as determi .. SRI 2018 San Diego 8.3. (Konferanse).
- Michelsen TM. Maternal adiponectin is inversely correlated to the syncotiotrophoblast basal membrane's GLUT-1.. IFPA Tokyo 22.9. (Konferanse).
- Michelsen TM. The effect of hormone levels on sexual functioning after risk-reducing salpin.. 7th Int BRCA Symp Montreal 10.5. (Konferanse).
- Michelsen TM. Mass of cholesterol taken up by the term human fetus in vivo and its relationship to maternal... IFPA Tokyo 22.9. (Konferanse).
- Sørbye LM. Weight loss reduces recurrence of gestational diabetes mellitus. NFOG Odense 10.-13.6. (Konferanse).
- Trewin CB. Is high socioeconomic status associated with early detectection of breast cancer.., ENCR København, 26.-28.9. (Seminar).
- Halland H. Hypertension is associated with subclinical cardiovascular dysfunction..., Eu Soc of Hypertension, Schweitz, 12.9. (Seminar).
- Halland H. Poster: Hypertension is associated with subclinical cardiovascular dysfunction.., CFHFR symposium Oslo, 20.9. (Seminar).
- Roland MCP. Sunn mor - livslang helse for mor og barn. Trondheim 21.9. (Seminar).
- Sørbye IK. Induksjon av fødsel. Telemedisinseminar for alle fødeavd. i Helse Nord, 11.9. (Nettmøte).
- Tranvåg O. Hva kjennetegner menneskets verdighet. Verdighet ved demens. VID Bergen 29.1. (Veiledning).
- Tranvåg O. Hvilken plass har menneskets verdighet i ditt møte med dine eldre pasienter? HVL Bergen 19.2. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Roland MCP. Introduksjonskurs for PhD kandidater. UiO 22.10 og 19.11. (Kurs).
- Helgesen AL. Vulvasykdommer. Emnekurs for spesialister. OUS Radiumhospitalet 9.2. (Kurs).
- Owe KM. Physical activity during pregnancy and risk of Cesarian delivery. OUS Rikshospitalet 11.9. (Seminar).
- Roland MCP. Sunn mor - livslang helse for mor og barn. Oslo 25.1. (Seminar).
- Sørbye IK. The MiPreg project: Closing the gap in migrant maternity care. UiO Global Health Conf 11.4. (Seminar).
- Sørbye IK. MiPreg forskningsseminar. OUS Rikshospitalet 13.9. (Seminar).
- Botteri E. Stress and cancer. Kreftregisteret Oslo 6.12. (Seminar).
- Helgesen AL. AP-GELP studien. OUS Kvinneklinikken 25.1. (Seminar).
- Vangen S. Mødrehelse i globalt perspektiv. Medfak UiO 6.4 og 5.10. (Seminar).
- Vangen S. Menopause, fordeler og ulemper ved medikamentell behandling av symptomer. Medfak UiO 9., 13., 16. og 17.4. (Seminar).
- Vangen S. Menopause, fordeler og ulemper ved medikamentell behandling av symptomer. Medfak UiO 8. og 12.10. (Seminar).
- Michelsen TM. Nutritional environment of the unborn child: The role of placenta in the matern.. Throne Holst symposium Oslo 9.5. (Seminar).
- Owe Km. Fysisk aktivitet og trening i svangerskapet og etter fødsel. Høyskolen Kristiania Oslo 19.11. (Veiledning).
- Roland MCP. Sunn mor - livslang helse for mor og barn. Medfak UiO 3.9. (Veiledning).
- Sørbye IK. Obstetrisk håndtering av hjertesyke gravide. OUS Rikshospitalet 10.4. (Veiledning).
- Al-Zirqi I. Uterusruptur: konsekvenser for mor og barn. OUS Kvinneklinikken 18.1. (Veiledning).
- Helgesen AL. Informasjonsmøte om vulvapoliklinikken. Olafiaklinikken 10.1. (Veiledning).
- Helgesen AL. Vulvasykdommer. OUS Hudavdelingen 15.3. (Veiledning).
- Helgesen AL. Vulvapoliklinikken og vulvasykdommer. OUS Hudavdelingen 11.10. (Veiledning).
Michelsen TM mottok pris for beste foredrag på Norsk Gynekologisk forenings årsmøte i oktober 2018. Ved IFPA konferansen i Tokyo i september ble han tildelt "The Y.W. Loke Award" Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse var representert på følgende nettverksmøter: Nordic Maternal mortality surveillance group, Gardermoen 16. Februar; INOSS (International Obstetric Surveillance Systems), Ghent, Belgium 04. Mai; ROAM (Reproductive outcomes among migrants), Edinburgh, 16.-18. Mai; Norwegian maternal mortality group, Rikshospitalet, Oslo 01. Juni og 23. November 2018.
Kvalitetsverktøy
- Nasjonalt forskningsregister for mødredødsfall, 2010, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
- Folkehelserapporten 2014, kap. 5: Fysisk aktivitet og stillesitting, 2014, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal veileder i fødselshjelp, kap. 6, 22, 23, 24, 28, 29, 31, 34 og 43, 1995, Nasjonal retningslinje
Informasjonen i Nasjonalt forskningsregister for mødredødsfall oppdateres årlig ved kobling mellom informasjon i Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselregister, og direkte rapportering fra sykehusene.