Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

VURDERING AV AKTIVITETEN OPP MOT OPPGAVESPEKTERET A) Bygge opp og formidle kompetanse Tjenesten arbeider målrettet med kompetansebygging gjennom utviklingsprosjekter og forskning i tråd med mandat og sentrale føringer. Formidlingsaktivitet er en avgjørende del av arbeidet. Tjenesten har utarbeidet en overordnet kommunikasjonsstrategi og kompetansespredningsplan. I 2016 har tjenesten lagt spesiell vekt på å utvikle kunnskapsbaserte anbefalinger og verktøy for å bidra til økt kompetanse innen helsepedagogikk, samt styrke lærings- og mestringsvirksomhet som del av helhetlige forløp. Flere utviklingsprosjekter er i en sluttfase og resultatene implementeres i 2017. Dette er blant annet håndbøker, filmer og anbefalinger for kompetanseheving i helsepedagogikk. B) Overvåke og formidle behandlingsresultater Tjenesten jobber systematisk med målsettingen om å bidra til likeverdige tjenester i alle regioner og å sikre kvalitet på tjenestene som leveres. I 2016 har tjenesten lagt vekt på å kartlegge lærings- og mestringsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten og dagens dokumentasjonspraksis. Kartleggingene har gitt en oversikt over leverte tjenester, samt innsikt i utfordringer og muligheter knyttet til registrering av aktivitet. Se mer under Vurdering av aktivitet opp mot målene. Hva gjelder arbeid med å sikre kvalitet, er tjenesten godt i gang med å etablere et kunnskapsgrunnlag som basis for arbeidet med å videreutvikle og sikre kvalitetssystemer for tilbudene som gis. C) Delta i forskning og etablering av forskernettverk Tjenesten viser til økt forskningsaktivitet og samarbeid om kunnskapsutvikling. Det er i 2016 ferdigstilt sentrale kunnskapsoppsummeringer, samt igangsatt nye prosjekter i samsvar med avdekket behov. Blant annet er forskning knyttet til E-helse prioritert, i tråd med nasjonal helsepolitisk satsing. I forskningsprosjekter der kompetansetjenesten har prosjektledelse er alle helseregioner representert og brukermedvirkning ivaretatt. Tjenesten har i 2016 engasjert erfaringskonsulenter for å styrke brukermedvirkning i egen forskning. Tjenesten drifter et nasjonalt forskernettverk som samles årlig til konferanse. I tillegg deltar tjenesten aktivt i flere nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Se oversikt under Krav om kompetansespredning. D) Bidra i relevant undervisning Kompetansetjenesten bidrar i undervisning på ulike nivåer ved høyskoler og universitet landet over og underviser blant annet om læring og mestring ved langvarige helseutfordringer, helsepedagogikk og brukermedvirkning. Undervisningen er ofte gjennomført i samarbeid med erfaringskonsulenter. Tjenesten har også undervist gjennom videokonferanser. E) Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere Kompetansetjenesten arbeider systematisk med å bygge opp og spre kompetanse om læring og mestring. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning som beskriver hvilke tiltak vi prioriterer for å oppnå tjenestens resultatmål. Planen er utviklet i dialog med praksisfeltet og forankret i overordnet strategi og resultatmål. F) Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester Kompetansetjenesten har en rekke tiltak for å sikre likeverdig tilgang, eksempelvis: - Drifter egen nettside; mestring.no - Produserer regelmessige nyhetsbrev - Deltar aktivt i sosiale medier - Arrangerer og deltar på relevante konferanser/seminarer - Utstrakt nettverksaktivitet G) Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Tjenesten arbeider kontinuerlig med å bidra til implementering av sentrale føringer relevante for lærings- og mestringsfeltet, samt med å samle, utvikle og spre kunnskap som bidrar til kunnskapsbasert praksis. I denne sammenheng er tjenesten i dialog med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og andre relevante kompetansemiljøer. I 2016 har tjenesten spesielt lagt vekt på å bidra til å implementere veileder og opptrappingsplan innen habilitering og rehabilitering. Tjenesten har også vært involvert i arbeid med veiledere for pårørende og frisklivssentraler, samt pakkeforløp for psykisk helse og rus. H) Etablere faglige referansegrupper Kompetansetjenesten har en faglig referansegruppe med representanter fra regionale helseforetak, Kommunesektorens organisasjon (KS), brukerorganisasjoner, høgskoler, lærings- og mestringstjenesten og tilgrensende kompetansetjenester.

VURDERING AV AKTIVITETEN OPP MOT KRAV OM KOMPETANSESPREDNING Tjenesten arbeider systematisk med å bygge og spre kompetanse på alle nivåer i helsetjenesten i samtlige regioner. Med forankring i tjenestens strategi og resultatmål er det utarbeidet en plan for kompetansespredning. Planen gir en oversikt over målgruppene for de ulike tiltakene og hvilke virkemidler som tas i bruk. Et tiltak som er gitt høy prioritet i 2016 er eksternt samarbeid om FoU-aktvitet og formidling knyttet til dette. Viktige samarbeidspartnere er frivillige, bruker- og interesseorganisasjoner, relevante fagmiljøer, helsemyndigheter, KS, tilgrensende kompetansetjenester med flere. Kompetansetjenesten er i dialog med helsenorge.no i forbindelse med en enhetlig fremstilling av lærings- og mestringstilbud til brukere, pasienter og pårørende på de nye nettsidene. Tjenestens årlige forskerkonferanse la i 2016 spesielt vekt på brukermedvirkning og nytteverdi. Konferansen hadde en mer tverrfaglig profil denne gang og antall innsendte sammendrag (abstracts) var betraktelig høyere enn tidligere. Arbeidet med konferansen var godt faglig forankret i alle regioner, i spesialist- og kommunehelsetjenesten og inkluderte nordisk samarbeid både i planlegging og gjennomføring. Nettverksaktivitet har også i 2016 vært et sentralt tiltak for å bygge og formidle kompetanse. Dette omhandler å drifte nasjonale nettverk og å være aktive medlemmer i nettverk av betydning for lærings- og mestringsfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt deltar vi i nettverk som spenner fra undervisningssektoren til ulike fagmiljøer innen hele helse- og omsorgstjenesten. Internasjonalt strekker nettverkene seg fra å være globale til å være nordisk orientert. Nettverk som tjenesten drifter: - Kommunikasjonsnettverk - SMIL (Styrket mestring i livet) – nettverk om tilbud for barn og unge som pårørende - Kommunenettverk knyttet til samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet - Starthjelp – nettverk om tilbud til foreldre som nylig har fått barn med nedsatt funksjonsevne - Forskernettverk med medlemmer fra hele Norden Et utvalg av nettverk som tjenesten deltar i: - The International Network of Healthpromoting Hospitals and Health Services (HPH) - Oslo Communication in Health Care Education and Research (OCHER) - Nettverk for pårørendeforskning - Nätverk för socialt arbete inom helso- og sjukvård - Nordlandsforskning, Nord Universitet - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende I 2016 arrangerte kompetansetjenesten en nasjonal nettverkssamling for fagpersoner og brukerrepresentanter involvert i SMIL-tilbud. Tjenesten har også støttet faglig og økonomisk opp om regional nettverksaktivitet knyttet til samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet og helhetlige forløp, blant annet ved å engasjere regionale nettverkskontakter for økt forankring, kompetansespredning og –oppbygging lokalt. Nettsiden mestring.no er tjenestens viktigste formidlingskanal. Her informeres det om aktivitet i feltet, forskningsprosjekter, utviklingsarbeid og tjenestens høringsinnspill til sentrale myndigheter med mer. Nettsiden inneholder en verktøykasse til hjelp i etablering og drift av lærings- og mestringstilbud. Innholdet blir kontinuerlig videreutviklet og oppgradert i tråd med meldte behov, innspill fra tjenestens referansegruppe og kommunikasjonsnettverk. I 2016 ble det satt i gang et omfattende arbeid med å forbedre deler av innholdet i verktøykassen, blant annet håndbok for Starthjelp. Verktøykassen har også blitt oppgradert med nye praksiseksempler innen helsepedagogikk, oversikt over sentrale føringer og norske omtaler av relevant forskning. I 2017 vil mestring.no gjennom en større strukturell og innholdsmessig oppdatering med bakgrunn i utvidet nedslagsfelt. Arbeidet med å planlegge dette ble påbegynt høst 2016. Nytt grafisk materiell: Generell brosjyre om lærings- og mestringstilbud, oppdatert SMIL-brosjyre og felles friskliv- og mestringslogo. Nye filmer: fire filmer om brukermedvirkning i praksis. Dialog med praksisfeltet, myndigheter og befolkningen ivaretas også gjennom sosiale medier (Facebook og Twitter). Antall følgere på Twitter har eksempelvis økt med 80 prosent i løpet av 2016. I tillegg videreformidler kompetansetjenesten jevnlig enkeltstudier og systematiske oversikter, master- og doktorgrader og nyhetssaker om forskning, samt veileder per telefon eller e-post.

TJENESTENS RESULTATMÅL OG VURDERING AV AKTIVITETEN OPP MOT MÅLENE Tjenesten har formulert tre overordnede resultatmål: A) Bidra til en kunnskapsbasert lærings- og mestringspraksis gjennom faglige nettverk Tjenesten bidrar kontinuerlig til å bygge kompetanse gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), samt deltar i og videreformidler andres arbeid. Tjenesten jobber systematisk med spredning av kunnskap gjennom faglige nettverk i alle helseregioner og kan i 2016 vise til økt nettverksaktivitet, nasjonalt og internasjonalt. Påbegynt FoU-arbeid i 2016 samsvarer med tidligere avdekket behov. Innen forskning har tjenesten satt i gang flere kunnskapsoppsummeringer, bl.a. om helseøkonomisk effekt av mestringsstøttende tilbud. I tillegg har tjenesten prioritert arbeid som bidrar til en styrket og felles praksis for kompetanseheving innen helsepedagogikk. Økt kompetanse innen brukermedvirkning har vært vektlagt, gjennom blant annet utvikling av filmer om brukermedvirkning på tjenestenivå. 2017 vil handle mye om implementering av kunnskapsbaserte anbefalinger og verktøy for praksisfeltet. Tjenesten har i 2016 videreført arbeid med å styrke et felles teori- og begrepsgrunnlag. Det er også utviklet et diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud for kommunal praksis, samt et tilbud for eldre innvandrere med psykiske utfordringer. I tillegg er det videreført forskningsprosjekter om hhv bruk av e-verktøy for å aktivere styrker og ressurser (Styrkestudien) og betydning av sosiale nettverk for egenomsorg og mestring. Tjenesten kan vise til betydelig vekst nasjonalt i antall tilbud for foreldre som nylig har fått barn med nedsatt funksjonsevne (Starthjelp). B) Bidra til å etablere dokumentasjonssystemer for lærings- og mestringstilbud. Tjenesten viderefører målsettingen om å bedre dokumentasjonssystemer som ivaretar lærings- og mestringsvirksomhet, for å sikre data av god kvalitet og synliggjøre virksomhetens merverdi. Tjenesten har i 2016 ferdigstilt følgende: • Kartlegging av diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud • Kartlegging av lærings- og mestringsvirksomhet i sykehusene • Kartlegging av registreringspraksis innen lærings- og mestringsfeltet i sykehus Kartleggingen av lærings- og mestringsvirksomhet i sykehusene bekrefter høy grad av uønsket variasjon og lav prioritering av denne lovpålagte oppgaven. Tjenesten arbeider med å formidle funnene til myndigheter, sykehusledelse og andre relevante mottakere, for økt oppmerksomhet om og prioritering av virksomheten. Kartlegging av registreringspraksis avdekker store mangler knyttet til både dagens kodeverk og praksis i det enkelte foretak. Kompetansetjenesten har foreslått en rekke tiltak for å forbedre registrering av lærings- og mestringsaktivitet og slik legge til rette for et helhetlig system som overvåker hvilke tilbud som gis og hvem som mottar. Iverksettelse av disse tiltakene vil kreve samarbeid mellom samtlige helseregioner, kompetansetjenesten og Helsedirektoratet. Tjenesten har igangsatt arbeidet med å ta tak i problemstillingene kartleggingen belyser. C) Bidra til å styrke det systematiske arbeidet med å bedre kvaliteten i lærings- og mestringstjenesten. Kompetansetjenesten har i 2016 arbeidet videre med målsettingen om å etablere et overordnet system for kvalitetssikring på de leverte tjenestene. En sentral aktivitet i dette arbeidet er systematiske litteraturgjennomganger og oppsummeringer for å tydeliggjøre kunnskapsgrunnlaget. I 2016 fikk tjenesten publisert flere artikler i vitenskapelige tidsskrifter om blant annet effekt- og opplevd nytteverdi av lærings- og mestringstilbud for voksne og om hvilken kompetanse en helsepedagog bør ha. Nye litteraturstudier i 2016: • Brukermedvirkning – hva som hemmer og hva som fremmer medvirkning i utvikling av tjenester • Effekt og nytte av lærings- og mestringstilbud for barn og unge • Helseøkonomiske effekter av lærings- og mestringstilbud Kunnskapsoppsummeringene utgjør en sentral del av grunnlaget for å etablere et system for kvalitetssikring av lærings- og mestringstilbud. Tjenesten har imidlertid etablert et kvalitetssystem for å overvåke resultater av et enkeltstående nasjonalt lærings- og mestringstilbud (Starthjelp). En fagartikkel om de første resultatene fra dette ble publisert i Sykepleien i 2016. Med dette som utgangspunkt arbeider kompetansetjenesten videre med å definere egnede verktøy for å evaluere kvalitet og nyttverdi av lærings- og mestringsvirksomhet generelt.