- Akuttprosjektet. Samarbeidsmøte. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. (Seminar).
- Implementeringsprosjektet, 1 arbeidsseminar om nye nasjonale faglige retningslinjer. (Seminar).
- Steroideprosjektet, 78 veiledningssamtaler med pasienter og pårørende. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige
Kompetansetjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om tverrfaglig spesialisert utredning og behandling av rusmiddelavhengige. Kompetansetjenesten favner kunnskapsutvikling både innenfor det allmenne og det sjeldne og nye gjennom ulike fagutviklings- og forskningsprosjekter. Målgruppen er først og fremst klinikere i spesialisthelsetjenesten, brukere og forskere.
Tjenestens overordnede mål er å bidra til at pasientene får tilgang til likeverdige og kunnskapsbaserte spesialisttjenester.
Tjenesten skal bygge opp kompetanse i alle helseregioner og bidra til at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt.
Tjenesten driver ikke pasientbehandling.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Gaustad sykehus.
Oppgaver og resultat
Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) startet ordinær aktivitet 01092013 og har nå hatt tre fulle driftsår. Tjenesten har i 2016 opprettholdt fokuset med å realisere strategien forankret i en bredt sammensatt referansegruppe. Hovedtyngden av aktiviteter er organisert i prosjekter. Prosjektene er organisert i tre hovedkategorier: forskning, fag- og kompetanseutvikling og nasjonale nettverk. Implementering bygges som et sammenhengende fokus hvor opplæringsaktiviteter og kommunikasjonstiltak underbygger de ulike prosjektkategoriene. Prosjektene er satt sammen i en portefølje som bidrar til en samlet kunnskapsutvikling. Som arbeidsmetoder prioriteres praksisnære arbeidsseminarer og nettverk. I 2016 har også opplæringstiltak som e-læring og andre web-baserte undervisningstiltak som informasjons- og opplæringsfilmer blitt prioritert. Etter vår vurdering understøtter valg av arbeidsformer bredden i oppgaver som kompetansetjenesten etter forskriften skal arbeide med både i fht forskning, formidling av kompetanse og formidling av behandlingsresultater og implementering av kunnskapsbaserte metoder i klinikk. Undervisnings - og kommunikasjonsaktiviteter er sentrale i majoriteten av prosjektene. Brukerorganisasjonene inviteres til å delta i alle fagutviklingsprosjekter og nettverk. Forskningsprosjektene, spesielt rundt hypotesegenering, tilstreber å ivareta brukerperspektivet. Nasjonal kompetansetjeneste TSB er organisert som en del av Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, OUS. Forankringen i et klinisk miljø er viktig for å kunne ivareta bredden av oppgavene. Eksempelvis har Steroideprosjektet og prosjekt Asperger og rus, som arbeider med å utvikle effektive behandlingsmetoder, en tett samhandling med avdelingen i rekruttering av pasienter og utprøving av behandlingsmetoder. Kompetansetjenesten har i 2016 avgitt 7 høringsuttalelser og kommet med innspill til to rådslag. Dette arbeidet har i økende grad satt søkelyset på behov for kunnskap og samhandling med TSB også for andre fagfelt, eksempelvis etablering av akuttmedisin samt overordna nasjonale prosesser/tiltak som Opptrappingsplan for rusfeltet og Kvinslandsutvalget. Det har i 2016 kommet to nye nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet for hhv avrusning og behandling og rehabilitering. NK-TSB har bedt om, men ikke fått, tilført nye ressurser for å kunne arbeide med implementering av disse retningslinjene. NK-TSB arbeider likevel med å gjøre de nye retningslinjene kjent bl.a gjennom å arrangere praksisnære arbeidsseminarer hvor målet er å gjøre deltagerne i stand til å starte et lokalt implementeringsarbeid overfor kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det har også vært arrangert egne implementeringsseminar for hhv bruker- og pårørendeorganisasjonene og 7 KoRus. NK-TSB arbeider med å utvikle GAP analyser på de nye faglige retningslinjene i samarbeid med NK-ROP. NK-ROP har det overordna prosjektansvaret og skal utarbeide den tekniske løsningen. GAP analyser vil være et viktig lederstøtte verktøy i det lokale implementeringsarbeidet. I følge forskriften er det en oppgave for kompetansetjenesten å overvåke og følge opp behandlingsresultater. Utvikling av helseregistre er en viktig og langsiktig satsing for utvikling av TSB. Helse Stavanger v/KORFOR arbeider med å etablere et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk/avhengighet av rusmidler. NK-TSB leder referansegruppen for etableringen av dette registeret. Kompetansetjenesten har i 2016 fortsatt arbeidet med å etablere en felles strategi innenfor TSB i utviklingen av felles helse/kvalitetsregistre. TSB er et forskningssvakt felt. Vi har samlet alle universitetssykehus, kompetansetjenester og forskningsentra i et nettverk for i fellesskap å arbeide for et forskningsløft som kan bidra til å øke kvaliteten på utredning og behandling innenfor TSB. Oppgavespekteret til kompetansetjenesten er krevende i forhold til tilgjengelige økonomiske ressurser. Basistilskuddet fra HSØ er 4,3 MNOK. Forventningen om å bli tilført nye ressurser til arbeidet med implementering av nye faglige retningslinjer er ikke innfridd. Samlet vurderer vi likevel at aktiviteten i prosjektportefølgen samsvarer med nasjonale forventninger til tjenesten.
NK-TSBs strategi inneholder en overordnet plan for kompetansespredning. Denne konkretiseres i en årlig oppdatert handlingsplan, kommunikasjonsplan og opplæringsplan samt planer knyttet til det enkelte prosjekt. NK-TSB har formulert en visjon som sier "Sammen med brukere, klinikere og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet". Dette har en stor praktisk betydning i all aktivitet som skjer i regi av NK-TSB- og spesielt i arbeidet med kompetansespredning. Prosjektene har fokus på å nå deltagere fra hele landet. Bl.a evaluerer vi regelmessig om prosjektgrupper, arbeidsseminarer, konferanser, undervisningsaktivitet, og nett reelt sett når deltagere fra hele landet. Analyser av vår aktivitet på seminarer, undervisning, samarbeidsmøter og nett viser at vi i hovedsak når målgrupper forholdsmessig sett i forhold til innbyggertall. Spesielt gledelig er at vi har aktivt samarbeid og god deltagelse fra de nordligste fylkene, selv om avstandene både intern i regionen og til hovedstaden, er stor. Når det gjelder formelle veiledningsavtaler er imidlertid HSØ overrepresentert. Utviklingen av nettsiden www.tsb.no er et nøkkeltiltak for å spre kompetanse til aktuelle målgrupper og gjøre kompetanse tilgjengelig. I 2016 har TSB.no blitt lagt om, slik at det i tillegg til å presentere prosjekter og aktiviteter i regi av kompetansetjenesten, kan fungere som en portal for fagformidling hvor pasientdata, behandlingsmetoder, organisering av hjelpetilbud presenteres. Trafikken til siden analyseres regelmessig og den viser en jevn økning av treff. Omleggingen av tsb.no til å større grad være en portalløsning forventes også å bidra til større trafikk. Kompetansetjenestens facebook side har også over 1000 faste følgere. Alle prosjektene presenteres på nettsiden. Målsettingen med sidene er å tilby oppdatert kunnskap, verktøy og kliniske tips for å heve kvaliteten i behandling. Den tekniske løsningen på www.tsb.no har vært krevende. I 2016 er siden lagt om til helsenorge.no Dette gir en mer stabil og fremtidsretta plattform, selv om brukergrensesnittet heller ikke her er optimalt. I 2016 har arbeidet med opplæring og undervisningsaktiviteter blitt styrket. Opplæringsplanen tar utgangspunkt i den overordnede strategien vår for spredning og formidling av kunnskap og læring og konkretiserer nærmere hvem vi retter opplæringen vår mot, og gjennom hvilke kanaler vi skal nå de. Ett viktig virkemiddel er e-læring, der vi tar sikte på å nå en større bredde og et større antall klinikere og brukere enn hva som er mulig med tradisjonell klasseromsundervisning og seminarer. Også andre formidlingskanaler som informasjons- og undervisningsfilmer bidrar til å spre kompetanse både med å bruke utradisjonelle formater, kanaler og kunne nå bredere målgrupper. Arbeidet med å styrke opplæringsaktivitet spesielt på å ta i bruk e-læring og informasjonsfilmer har blitt prioritert i 2016. E-læringskurset " Hindre drop-out fra rusbehandling" er et av de første e e-læringskursene på vårt fagområde. NK-TSB har også bidratt i arbeidet med å lage et e-læringskurs ang. steroidebruk for leger i samarbeid med legeforeningen. E-læringskursene fra NK-TSB publiseres på helseforetakenes læringsportaler og tsb.no. "Training for trainers" er et annet sentralt tiltak i flere av prosjektene bl.a bruk av feedbackverktøy i drop-out prosjektet og for å gjøre de nasjonale faglige retningslinjene kjent. På den måten bidrar kompetansetjenesten til at kunnskapen kan vedlikeholdes lokalt. Flere av prosjektene har gjennom året laget korte informasjons- og undervisningsfilmer og annet opplæringsmateriell som kan brukes lokalt i implementerings- og undervisningsarbeid.
Rus- og avhengighet er ofte komplekse tilstander som krever langvarig innsats fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. NK-TSBs overordna resultatmål er at pasientene får god kvalitet på behandlingen i hele landet. Tidslinjen for å realisere dette avhenger av strategiske satsinger: implementering av nasjonale retningslinjer, rekruttering/utdanning av spesialister og oppbygging av registre. TSB er fortsatt et forskningssvakt område. Gjennom prosjektet "Faglige rammer" har rammebetingelser og utfordringer for feltet blitt synliggjort og konkrete anbefalinger til oppfølging er formulert. NK-TSB prosjekter og nettverk er en portefølje som bidrar til samlet kunnskapsutvikling i feltet. Prosjektene har egen prosjektplan med konkrete resultatmål. Organisering inkl. brukermedvirkning, tidsrammer, økonomi samt kommunikasjons- og opplæringstiltak beskrives. Fremdrift og resultater følges opp gjennom regelmessige gjennomganger av porteføljen. På den måten sikres koordinering av aktiviteter og resultatstyring. Flere av prosjektene gjennomføres i samarbeid med andre. Vår erfaring er at prosjektarbeidsformen, nettverk og arbeidsseminarer bidrar til kunnskapsdeling på en god måte. Kompetansetjenestens hovedmål om å "koble kunnskap" er fortsatt like aktuell. Best mulighet for at kunnskapen tas i bruk i pasientbehandlinger er de prosjektene som kombinerer forskning- og fagutvikling med flere opplæringssaktiviteter slik det eksempelvis gjøres i Drop-out prosjektet, Rett og frist prosjektet og Steroideprosjektet. Implementering av enkelt anbefalinger i de nye nasjonale faglige retningslinjene arbeides det med i prosjektene, mens det nyetablerte Implementeringsprosjektet har fokus på å gjøre helheten i de nasjonale faglige retningslinjene kjent. NK-TSB erfarer at prosjekt- og nettverksarbeidsformen er en effektiv måte å fokusere på resultatmål og effekt av aktiviteter. Vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra brukere, klinikere og forskere på arbeidsformer. Det er imidlertid en utfordring å sikre tilstrekkelig bredde i prosjektene slik at hele TSB-feltet blir dekket. Dette forsterkes ved at fagområdet fortsatt er forskningssvakt, tjenestetilbudet mangfoldig og ulikt organisert, og behovet for å utvikle den spesialiserte kompetansen fortsatt stort. Rusfeltet har fått to nye nasjonale retningslinjer siste året. Dette er sentrale tiltak for å beskrive krav til kvalitet i virksomhetene. NK-TSB har etablert et prosjekt for å bidra til å gjøre retningslinjene kjent, arbeider med GAP-analyser som lederstøtte i samarbeid med NK-ROP og arbeider med dybde implementering av enkelt anbefalinger gjennom de ulike prosjektene/nettverkene. Det vurderes likevel som krevende at det ikke har vært mulig å få økonomisk støtte til å igangsette et systematisk opplærings og implementeringsarbeid av retningslinjene. NK-TSB har hatt samme produksjon av vitenskapelige artikler i 2016 som året før. Vi leder og deltar også i en rekke forskningsprosjekt som vil publisere resultater i årene som kommer. Dette er bidrag til å øke kunnskapsgrunnlaget i feltet. Effekt av brukermedvirkning har vært et tema kompetansetjenesten mener det er behov for å få mer kunnskap på. Det har imidlertid ikke vært mulig å få finansiering til dette på tross av flere søknader. NK-TSB har gjennom året deltatt i en rekke samarbeidsmøter med representanter fra alle regionale helseforetak, Helsedirektorat og Helse- og omsorgsdepartement både enkeltvis og gjennom "RHF-nettverket". Dette er vurdert som viktige møteplasser for gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling. NK-TSB har også hatt dialog med andre kompetansemiljøer som KoRus, NAPHA og NK-ROP. NK-TSB har også i år prioritert å delta i flere fagråd og referansegrupper bl.a Kunnskapssenterets fagråd, HSØ fagråd, Utvalget for EU-saker HOD, redaksjonsråd Rus og Samfunn, referansegruppe NK-ROP, fagråd Anti - doping Norge, samt at vi leder både referansegruppen til Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helse og rus og referansegruppen for kvalitetsregister rus, KORFOR (Helse Stavanger). NK-TSB har også prioritert deltagelse på rådslag om pakkeforløp og deltagelse i høring og oppfølging av arbeid med opptrappingsplan rus. NK-TSB er representert i arbeidsgruppen for ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner og den overordnede referansegruppen for pakkeforløpene innen psykisk helse og rus
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 47 timer
- Flere regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 15 timer
- Egen region: Videreutdanning av helsepersonell
- 80 timer
NK-TSB opplæringsplan er forankret i den overordna strategien. Prosjekter som rettes mot fag- og kompetanseutvikling og nasjonale nettverk har ofte opplæringsaktiviteter som et integrert satsingsområde. NK-TSB prioriterer praktisk nær opplæring gjennom nettverk og arbeidsseminarer fremfor tradisjonell undervisningsaktivitet. Det har i 2016 vært avholdt 16 heldagsarbeidsseminarer i egen regi. Det har også vært arrangert to lanseringsseminarer. NK-TSB har også deltatt på /hatt en rekke gruppe/nettverksmøter i de ulike prosjektene. Majoriteten av disse aktivitetene har hatt deltagere fra alle helseregioner. NK-TSB har også hatt 5 workshop på nasjonale og internasjonale konferanser. Medarbeidere i NK-TSB har også holdt en rekke foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser, og seminarer i regi av andre - og arrangert/deltatt på en rekke samarbeidsmøter. Aktiviteten er ikke registrert i rapporten undervisning, men er redegjort for tekstlig samt under overskriften formidlingsaktivitet. Personell fra NK-TSB har vært hovedveileder for en stipendiat og biveileder for to stipendiater samt 5 master/hovedfagsstudenter. NK-TSB har også bidratt med veiledning overfor klinikere som er i oppstartsfase av studentoppgaver, spesialiseringsløp eller masteroppgaver samt søkere til forskningsmidler. Vi tilbyr også kontorplass til personell som skriver oppgaver som er relevante for kompetansetjenestens prosjekter/nettverk. Professor Emeritus og medarbeider i NK-TSB Helge Waal, har sammen med Jørg Mørland, utgitt en medisinsk lærebok i rus- og avhengighet. Helge Waal har også skrevet et kapittel i boken "Et bedre liv" som forteller historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer. FAG OG KOMPETANSEUTVIKLINGSPROSJEKTER: BRUKERMEDVIRKNINGSPROSJEKTET: Undervisning om kunnskap om kartlegging av brukermedvirkning på system- og tjenestenivå har fortsatt i 2016. Prosjektleder har deltatt på tre ulike foredrag / seminarer hvor resultatene fra rapporten er presentert, samt en rekke foredrag/arenaer hvor rapporten har vært omtalt. Rapporten har også blitt et referansedokument som det henvises til i nye nasjonale retningslinjer. Arbeidet med søknad om forskningsmidler uten å nå fram. ASBERGER OG RUSPROSJEKTET: Kunnskap om samtidig behandling av pasienter med asberger og rus er presentert på fagkonferanse og det er skrevet en vitenskapelig artikkel. AKUTTPROSJEKTET: Med utgangspunktet i evalueringen av rusakuttmottaket har prosjektet blitt reorgansiert og forberedt arbeidet med å sammenligne ulike type akuttilbud innen TSB i de ulike helseforetakene. Dette arbeidet sees i nær sammenheng med Implementeringsprosjektet og arbeid med å implementere anbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning ( IS-2211 ) og arbeidet med pakkeforløp. Det er etablert dialog med brukerorganisasjonene og klinikere om hva som kjennetegner god akuttbehandling i TSB. HINDRE DROP-OUT FRA RUSBEHANDLING: Den nasjonale koordineringen av lokale drop-out team ble avsluttet i juni 2016. Erfaringene er oppsummert. De faglige resultatene er presentert i et magasin, mens erfaringene fra prosjektkoordineringen er oppsummert i egen rapport. Det er skrevet to vitenskapelige artikler. Evalueringen av prosjektet er positive. Det er utviklet et eget e-læringsprogram om risikofaktorer samt tiltak i arbeidet med å hindre drop-out. Arbeidet med å lage et nasjonalt opplæringsprogram for bruk av feedbackverktøy pågår. SOMATISK HELSE OG RUS (tidligere prosjekt Rus i kroppen) arbeider med å realisere strategi om å øke kunnskap om forebygging og intervensjoner i somatiske avdelinger. Det er avholdt to arbeidsseminarer med deltagere fra hele landet. Syv helseforetak har som en del av prosjektet startet planlegging av strategien av ruskartlegginger i somatiske avdelinger. Dette prosjektet har også implementering av de nye nasjonale retningslinjene som en sentral oppgave. Erfaringene i prosjektet er imidlertid at det er svært krevende og krever betydelig resurser for å endre praksis for kartlegging og oppfølging av somatiske helse og rus i somatiske avdelinger. Det har vært avholdt to lokale seminarer i samarbeid med Steroideprosjektet. Somatiske avdelinger har gitt tilbakemelding på at det kan være hensiktsmessig å se arbeidet med bruk av steroider og rusmidler i sammenheng. FAGLIGE RAMMER har levert sluttrapport til HSØ som oppsummerer og diskuterer faglige rammebetingelser for å drive behandling av god kvalitet. PRIORITERING AV PASIENTER I TSB, RETT OG FRIST arbeidet med å lage en nasjonal oversikt over praksis på vurdering av henvisning til TSB. Innsamlede data analyseres og oppsummeres i en vitenskapelig artikkel. Arbeidet med å arrangere årlig nasjonalt arbeidsseminar for å kartlegge og harmonisere rettighetsvurderinger er igangsatt. UNGPROSJEKTET: NIDAs prinsipper for behandling av ruslidelse er oversatt og tilpasset norske forhold. LAV TERSKEL LAR - er et prosjekt som har arbeidet med å se på hvordan helseforetakene i samarbeid med kommuner kan bidra til å gjøre LAR-behandling tilgjengelig for flere pasientgrupper i tråd med nasjonale føringer. Prosjektet er omgjort til et forprosjekt hvor vi utreder behov for nasjonal koordinering og muligheter for finansiering av en slik koordinering. IMPLEMENTERING AV RETNINGSLINJER er et ny etablert prosjekt i 2016 som har som hovedoppgave å bidra til at Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (IS-2219) og Nasjonal faglig retningslinje for avrusning og vanedannende legemidler (IS-2211) blir kjent ved å arrangere praksisnære arbeidsseminarer hvor fokus er å gi nøkkelpersonell tilstrekkelig kunnskap til at de kan igangsette et implementeringsarbeid lokalt. Arbeidet med å utvikle GAP analyser skjer i samarbeid med NK-ROP. STEROIDEPROSJEKTET: Arbeider med kunnskapsspredning om behandling av pasienter som bruker anabole androgene steroider og utvikling av kunnskap om behandling har hatt stort fokus også i 2016. Prosjektleder/medarbeidere har undervist / holdt foredrag totalt 72 timer til 1495 helsepersonell hvor majoriteten av arrangementene har vært med deltagere fra alle helseregioner. Råd og informasjon overfor både brukere, klinikere og forskere inngår som en del av prosjektet. Det har vært avholdt 195 veieldningssamtaler på telefon, herav 78 til pasienter og pårørende. Det gjennomføres også informasjonssamtaler med fysisk møte ( 35 i 2016). Det er utviklet e-læring sammen med legeforeningen og prosjektet har etablert en fast kommunikasjonskanal på ung.no. Behandlingsforskning har fått et forsterka fokus i 2016. Arbeidet i prosjektet er presentert på to internasjonale konferanser. Foredrag og undervisningsaktivitet har i sum nådd 2415 mennesker. NASJONALE NETTVERK: UTREDNINGSNETTVERKET har hatt en ny årlig to-dagers samling for døgnenheter som driver spesialisert utredning innen TSB i samarbeid med NK-ROP. Nettverket har levert innspill i arbeidet med pakkeforløp TSB hvor utredning forventes å bli et sentralt element. NASJONALT FORSKNINGSNETTVERK arbeider for å forsterke forskningssamarbeid og forskningsaktivitet i samarbeid med NK-ROP og SERAF samt øvrige forskningsmiljø i TSB. LAR-NETTVERKET ble i 2016 avsluttet som prosjekt i regi av NK-TSB. Nettverket driftes videre i regi av Seksjon ruspoliklinikker, OUS og SERAF. NASJONALT TSB LEDERNETTVERK har blitt etablert som eget prosjekt etter en fase med forprosjekt. I forprosjektsfase har det vært avhold 17 samarbeidsmøter med ressurspersoner og ledermiljøer for å forankre opprettelsen av nettverket og diskutere oppgaver og innretning. Prosjektet har etablert en bredt sammensatt prosjektgruppe som har hatt sitt første oppstartsmøte. Arbeidet med årlig TSB-lederkonferanse, mentorordning/nettverksgruppe og lederbrev er i gang. KOMPETANSENETTVERK FOR BEHANDLING AV GRAVIDE OG SPE-SMÅBARNSFORELSDRE MED RUSPROBLEMER (FAMILIENETTVERKET) er etablert i samarbeid med Barns Beste etter en fase med forprosjekt. Prosjektet er et nettverk for klinikere innen familieambulatoriene og døgntilbud for gravide og familier i TSB. I 2016 har det vært avholdt to nasjonale nettverkssamlinger med klinikere fra hele landet. Samarbeid med aktuelle fagmiljøer er etablert.
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Pasienter og pårørende - flere regioner
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Om drop-out team. www.marborg.no. (Intervjuer/oppslag i media).
Allmennheten - alle regioner
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Presentasjon av erfaringer og resultater. Lansering magasin og e-læring. (Seminar).
- Steroideprosjektet, 11 timer nettmøte ang. animasjonsfilmer. (Nettmøte).
- Steroideprosjektet, FrokostTV med påfølgende chatt. (Intervjuer/oppslag i media).
- Steroideprosjektet, Spørsmål og svartjeneste på www.ung.no. (Intervjuer/oppslag i media).
- Steroideforskning, 2 oppslag Aftenposten Viten. (Intervjuer/oppslag i media).
- Steroideforskning, podcast. Everything hertz podcast. (Intervjuer/oppslag i media).
Allmennheten - egen region
- Steroideprosjektet, foredrag Oslo og Bærum narkotikapoliti. (Seminar).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Denne legen vil sitte på cafe. =Oslo. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Asberger- og rus prosjektet. Foredrag. Autismekonferanse. Tønsberg. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Parallelsesjon. Oslo kommunes nasjonale ruskonferanse. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Paralellsesjon. LAR-konferansen. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Ansvar for parallelsesjon om feedbackverktøy. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Undervisning om kognitiv fungering/Moca. (Konferanse).
- Somatisk helse og rus. Foredrag. NFRAMs jubileumskonferanse. (Konferanse).
- Ungprosjektet. Frokostseminar i samarbeid med Seksjon Ung, OUS Lansering av NIDAs prinsipper. (Konferanse).
- Steroideprosjektet, foredrag 2 internasjonale konferanser. (Konferanse).
- Brukermedvirkningsprosjektet. Foredrag. Statens helsetilsyn. (Seminar).
- Brukermedvirkningsprosjektet. Foredrag. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. (Seminar).
- Asberger- og rusprosjektet. Styringsgruppemøte. (Seminar).
- Akuttprosjektet. Samarbeidsmøte. Kommunenes Sentralforbund. (Seminar).
- Akuttprosjektet. Fem prosjektgruppemøter. Klinikere og brukere. (Seminar).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Prosjektgruppemøte. (Seminar).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Utvidet prosjektgruppemøte. (Seminar).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. 28 Arbeidsmøter med TSB-aktører om erfaringer i bruk av feedbackverktøy. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. 4 prosjekt- og styringsgruppemøter. (Seminar).
- Somatisk helse- og rus. 30 arbeidsmøter med ulike aktører om kunnskapsgrunnlag og erfaringer om somatisk helse og rus. (Seminar).
- Somatisk helse - og rus. 10 arbeidsmøter med ulike aktører om kunnskapsgrunnlag og erfaringer om somatisk helse, rus og eldre. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. 2 heldagsmøter i nasjonalt nettverk/oppstartsgruppe. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. 5 seminar / arbeidsmøter i prosjektgruppe Pakkeforløp. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. Foredrag. Helsedirektoratet seminar om alkoholbehandling. (Seminar).
- Implementeringsprosjektet, 4 arbeidsseminarer om nye nasjonale faglige retningslinjer. (Seminar).
- Steroideprosjektet , 4 foredrag. (Seminar).
- Steroideprosjektet, 72 samarbeidsmøter. (Seminar).
- Utredningsnettverket, to dagers samling for klinikere i spesialiserte utredningsavdelinger. (Seminar).
- Utredningsnettverk, 3 arrangementkomite møter. (Seminar).
- Lar-nettverk, to dagers nettverksmøte. (Seminar).
- Nasjonalt TSB-ledernettverk, Prosjektgruppemøte. (Seminar).
- Nasjonalt TSB-ledernettverk, 17 foredrag/samarbeidsmøter. (Seminar).
- Familienettverket. Et dagsseminar i forprosjektfasen. (Seminar).
- Familienettverket, To-dagers nettverksamling. (Seminar).
- Nasjonalt forskningsnettverk, 4 samlinger. (Seminar).
- Steroideporsjektet, 117 veiledningssamtaler til klinikere. (Veiledning).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. App for drop-out.www.rus.no. (Intervjuer/oppslag i media).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Rus og samfunn.www.rus.no. (Intervjuer/oppslag i media).
- Tidskrift for norsk psykolog forening. Kronikk ang. pakkeforløp. (Intervjuer/oppslag i media).
- Dagens medisin. Kronikk. Den gyldne regel må også gjelde forskning. (Intervjuer/oppslag i media).
- Rus og samfunn. Kronikk. Rollebytte- muligheter for alternative identiteter. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Foredrag. Drop-out prosjektet. Helse Nord. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Drop-out prosjektet Helse Vest. (Konferanse).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Undervisning. Kunnskapsgrunnlag og sjekkliste. (Konferanse).
- Brukermedvirkningsprosjektet. Foredrag. Spesialiseringskurs. Psykologforeningen. (Seminar).
- Asberger- og rusprosjektet. Ressursgruppemøte (NEVSOM). (Seminar).
- Akuttprosjektet. Samarbeidmøte. Klinikk rus- og avhengighetsmedisin. St.Olav. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. Arbeidsseminar Molde sykehus. (Seminar).
- Steroideprosjektet, 5 foredrag. (Seminar).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Foredrag. (Nettmøte).
- Somatisk helse og rus. Veiledning Phd-kandidat. (Veiledning).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Avslørende kartlegging.Pingvinavisa. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Somatisk helse og rus. Undervisning om etikk og rus, Bydel Gamle Oslo. (Kurs).
- Somatisk helse og rus. Undervisning om etikk og rus. Høgskolen i Sørøst Norge, videreutdanningen. (Kurs).
- Hindre drop-out fra rusbehandling. Foredrag. Adventseminar Oslo universitetssykehus. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. 4 arbeidsmøter om delirprosedyre. (Seminar).
- Somatisk helse og rus. Foredrag. Gastrokirurgisk avdeling. OUS. (Seminar).
- Faglige rammer, 13 Prosjektmøter. (Seminar).
- Faglige rammer. Foredrag. Fagrådet i Helse Sør-Øst. (Seminar).
- Steroideprosjektet, 5 foredrag. (Seminar).
- Steroideprosjektet. Arbeidsseminar. (Seminar).
NK-TSB formidlingsaktivitet foregår på en rekke arenaer. www.tsb.no med tilhørene youtube kanal og vår facebook side er hovedkanalene. www.tsb.no plattform ble lagt om i forbindelse med at Oslo universitetssykehus la om sin plattform til helsenorge.no. Pga omleggingen har vi ikke presis statistikk over antall sidevisninger. Statistikk fra første halvår viser en økning på vel 25 % i trafikken, fra 14477 sidehenvisninger i halvåret i 2015, til 19993 sidevisninger første halvår. Facebook brukes som en aktiv kanal for å spre informasjon om fagfeltet og har nå over 1000 faste følgere. Innleggene når et varierende antall seere fra 100 til over 21 000 på de mest aktuelle sakene. Youtube kanalen er en formidlingskanal som vi i stadig større grad bruker. Det er totalt publisert 31 korte filmer/animasjoner på kanalen i 2016, som samlet er blitt sett 3962 ganger. Det arbeides med å gjøre kanalen mer kjent i 2017. Prosjekter og nettverk har korte presentasjonsbrosyrer i tillegg til presentasjon på www.tsb.no. NK-TSB hadde også stands, med informasjon og materiell, på LAR-konferansen som er en av de største årlige møteplassene i rusfeltet ved at den samler over 700 deltagere. Ut fra målsetninger i det enkelt prosjekter /nettverk brukes også media og formidlingskanaler i regi av andre. Veiledningsaktivitet foregå på telefon, videokonferanse og i møter. I 2016 har vi også benyttet oss av ulike chattetjenester både etter TV-innslag og på www.ung.no. BRUKERMEDVIRKNINGSPROSJEKTET har også i 2016 formidlet informasjon om status og utfordringer knyttet til brukermedvirkning på system, tjeneste og individnivå. Rapporten har vært delt ut i forbindelse med foredrag fra prosjektleder, konferanser samt besøkende i kompetansetjenestenes lokaler. Opplaget var på 1500, men nå er det kun 50 eks igjen. Rapporten er også tilgjengelig på www.tsb.no. ASPERGER- OG RUS PROSJEKTET har formidlet kunnskap om behandling av pasienter på en nasjonal konferanse, samt veiledning av klinikere. AKUTTPROSJEKTET. Evaluering av landets første rusakuttmottak er formidlet til interesserte deltagere. HINDRE DROP-OUT FRA RUSBEHANDLING. Prosjektets erfaringer er oppsummert i et eget magasin hvor kunnskapsgrunnlag og konkrete tiltak nasjonalt og lokalt presenteres. Magasinet er trykket i 2000 eksemplarer distribuert til alle deltagere i prosjektet, seminardeltagere, på stands på konferanser og andre interesserte. Den er også gjort tilgjengelig på web. Det er utviklet en egen sjekkliste med tiltak for å hindre drop-out fra rusbehandling med tilhørende e-læring. E-læringen ble lansert rett før sommeren og var ved årsslutt gjennomgått av 283 personer. E-læringen er tilgjengelig i både helseforetakenes læringsportaler og på www.tsb.no Sjekklisten foreligger på både norsk og samisk. Opplaget på 2000 eksemplar er distribuert og vil nå bli trykket opp på nytt. Hovedbudskapet i drop-out prosjektet er også oppsummert i en kort animasjonsfilm som er nådd 9207 personer via kompetansetjenestens facebook sider, samt i 9 mer spesifikke filmer/animasjoner rundt ulike sider ved å ta i bruk feedbackverktøy. SOMATISK HELSE OG RUS. Det er laget en kort informasjonsfilm om helseskadene som følge av rusbruk som er sett av 21684 personer via facebook og delt 93 ganger. Den er også sett 162 ganger på youtube. UNGPROSJEKTET. NIDAs prinsipper for behandling av ruslidelse blant unge ble presentert på et åpent frokostseminar på Rikshospitalet. Informasjonsbrosjyren er tilgjengelig i elektronisk utgave og lenket til fra bl.a de nye Nasjonale faglige retningslinjene for behandling og rehabilitering. Det er laget en introduksjonsfilm til heftet. IMPLEMENTERINGSPROSJEKTET Har også laget informasjonsmateriell som først og fremst gjøres tilgjengelig for deltagere på seminarer i regi av NK-TSB slik at de har en "verktøykasse" til å bruke i det lokale informasjons- og opplæringsarbeidet. Det er også laget tre undervisningsfilmer 1)Hva en nasjonal faglig retningslinje er 2) Nytten av en faglig retningslinje 3) Implementering av faglige retningslinjer. STEROIDEPROSJEKTET har råd og informasjon/veiledning overfor både brukere, pårørende og klinikere som en sentral del av prosjektet. Denne delen av prosjektet foregår i tett samarbeid med seksjon ruspoliklinikker i Oslo universitetssykehus. Pasientgrupper kommer derfor i hovedsak fra Østlandet. Det har i 2016 vært 195 veiledningssamtaler med pasienter/pårørende og klinikere hvor majoriteten har tilhørighet i HSØ. Steroideprosjektet har etablert en fast kommunikasjonskanal på nettstedet www.ung.no hvor unge kan stille spørsmål om steroidebruk. Siden ble lansert i oktober og den har allerede hatt 17 henvendelser med spørsmål/svar, så dette vil ventelig være en viktig kommunikasjonskanal fremover. Steroiodeprosjektet har også hatt flere mediaoppslag og bl.a deltatt på TV2 frokosttv med påfølgende chatteprogram. I 2016 er det gitt ut ca 6000 håndbøker. Ca 5000 i forbindelse med undervisning/ foredrag, mens rundt 1000 er sendt ut på bestilling. Det er primært helsepersonell, men også en del politi som har fått bøkene. Ca halvparten er distribuert i HSØ område, øvrige sprer seg over hele landet. Informasjonsaktiviteten i de ulike nettverkene NK-TSB driver har i all hovedsak handlet om aktiviteter knyttet til etablering og drift av nettverkene. UTREDNINGSNETTVERKET har hatt en to-dagers samling for klinikere samt møter i prosjektgruppa. NASJONALT FORSKNINGSNETTVERK har hatt fire samlinger og driver også nettsiden www.kliniskrusmiddelforskning.no. LAR-NETTVERKET har hatt en to-dagers samling for klinikere, brukere, ledere og forskere. TSB-LEDERNETTVERKET har hatt oppstartsmøte i prosjektgruppa samt drevet informasjons og formidlingsaktivitet i forbindelse med oppstart av nettverket gjennom foredrag /samarbeidsmøter for 162 deltagere. KOMPETANSENETTVERK FOR BEHANDLING AV GRAVIDE OG SPE-SMÅBARNSFORELSDRE MED RUSPROBLEMER (FAMILIENETTVERKET) har hatt en dagssamling som forprosjekt og en todagers samling for klinikere etter at prosjektet ble etablert samt forberedende møter til styringsgruppa. Kompetansetjenesten har avgitt høringsuttalelse i følgende saker: 1) Helse- og omsorgsdepartementet: Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus 2) Fagrådet i Helse Sør-Øst: ”Hvilke ambisjoner har fagrådets medlemmer på vegne av fagfeltet TSB”. 3) Helse- og omsorgsdepartementet: Alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres (Kvinnslands-utvalget) 4) Helse- og omsorgsdepartementet: Høringsuttalelse /innspill i forbindelse med oppfølging av forslag i Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen mv. 5) Stortinget: Opptrappingsplanen for rusfeltet Prop. 15S 6) Helsedirektoratet: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten 7) Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser 8) Helse- og omsorgsdepartementet: Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter – innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. 9) Helsedirektoratet: Rådslag Pakkeforløp.
Kvalitetsverktøy
- Nasjonal oversikt over praksis på vurdering av henvisninger til TSB, 2015, Register med nasjonal dekningsgrad
- Strategi, opplærings og kommunikasjonsstrategi, 2013, Kompetansespredningsplan
- LAR statusundersøkelsen 2015, 2000, Register med nasjonal dekningsgrad
- IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabiltering av rusmiddelproblemer og avhengighet, 2016, Nasjonal retningslinje
- IS-2211 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler , 2016, Nasjonal retningslinje
- IS-1701 Nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige, 2011, Nasjonal retningslinje
- IS-1876 Nasjonal faglig retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, 2011, Nasjonal retningslinje
- IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, nehandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser, 2011, Nasjonal retningslinje
Helsedirektoratet lanserte to nye nasjonale faglige retningslinjer ( IS-2211 Avrusning) og IS-2219 (Behandling og rehabilitering) i mars 2016. NK-TSB har bedt om, men ikke fått egne midler til implementering av de nye retningslinjene. NK-TSB arbeider likevel med å gjøre de nye retningslinjene kjent bl.a gjennom å arrangere praksisnære arbeidsseminarer hvor målet er å gjøre deltagerne i stand til å starte et lokalt implementeringsarbeid både overfor kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det har vært arrangert egne seminarer for hhv bruker- og pårørendeorganisasjonene og deltagere fra de syv regionale kompetansesentrene i rus. NK-TSB arbeider med å utvikle GAP analyser på de nye faglige retningslinjene i samarbeid med NK-ROP. NK-ROP har det overordna prosjektansvaret og skal utarbeide den tekniske løsningen, mens NK-TSB skal bidra med faglig innhold og at verktøyet blir tatt i bruk. NK-TSB utgir sammen med SERAF de årlige statusundersøkelsene om forhold i LAR. Dette er en årlig evaluering som bygger på rapportering om antall i behandling sammen med en status for hver enkelt pasient av de vel 7000 pasientene som er i behandling. Statusundersøkelsen gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen hos pasientpopulasjonene og forskjeller mellom LAR-poliklinikkene og de ulike regionene. Statusundersøkelsen diskuteres blant forskere, klinikere og brukere. Det er ikke mange land det er naturlig å sammenligne seg med, som har et system med en årlig statusrapport for LAR. Gjennom det systematiske arbeidet som er gjort i Norge de siste år er vi i en relativt god posisjon til å dokumentere og evaluere utviklingen i LAR-behandling, selv om det også finnes forbedrings potensiale i forhold til samordning med andre datakilder og selv om det ikke formelt er opprettet som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. I prosjektet "Rett og frist" arbeides det med å lage en nasjonal oversikt over praksis på vurdering av henvisninger til TSB. Det tas sikte på å arrangere årlige arbeidsseminar for å bidra til at vurderinger av henvisninger og pasientrettigheter harmoniseres. Utvikling av helseregistre er en viktig og langsiktig satsing for utviklingen av TSB. Det er flere aktører innen TSB som har ulike registerdata og utviklingsprosjekter om registre. Kompetansetjenesten har derfor i et eget prosjekt kartlagt ulike datakilder / registre innenfor TSB for å gjøre en vurdering av fokus for videre innsats. Det langsiktige målet for kompetansetjenesten er å bidra til at det etableres en felles strategi innenfor TSB i utviklingen av felles helseregistre. Dette arbeidet pågår og er redegjort for ytterligere under temaet oppgaver og resultater.