- Bidrag til artikkel om kvinners bekymring i forbindelse med amming og gode ammeråd publisert på Mammanett i april. (Intervjuer/oppslag i media).
- Bidrag til artikkel om langtidsamming på KK.no. (Intervjuer/oppslag i media).
- Ta barseltiden tilbake, kronikk i NRK ytring. (Intervjuer/oppslag i media).
- De åtte viktigste utfordringene for amming. Publisert på babyverden.no. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for amming
Tjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om amming og morsmelk, slik at flest mulig kvinner ammer sine barn og spedbarn får optimal ernæring. Tjenesten retter seg mot helsetjenesten og befolkningen. Tjenesten driver forskning og deltar i utarbeidelsen av faglige retningslinjer og utredning av kliniske problemstillinger, ofte i samarbeid med andre fagmiljøer og helsemyndigheter. Tjenesten tilbyr kurs og veiledning av alt helsepersonell i landets helseregioner. Tjenesten arbeider for at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt. Tjenesten omfatter ikke direkte pasientkontakt. Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Oppgaver og resultat
Tjenestens plan for kompetansespredning:
1. BYGGE OPP OG FORMIDLE KOMPETANSE
Tjenesten er etablert for å bygge opp/spre kompetanse om amming/ morsmelk, så flest mulig spedbarn får optimal ernæring. Morsmelk har helsefordeler for norske fullbårne og premature barn og amming er assosiert med bedre kardiovaskulær helse/redusert kreftforekomst hos mor. Amming påvirkes av samfunnsmessige forhold og helsepersonells kunnskap. For å nå de ca. 60.000 mor-barn par i Norge årlig kreves derved tiltak på flere ulike nivåer; samfunn, helsetjeneste og individ. Et hovedsatsningsområde er WHO/Unicefs ”The Baby-Friendly Hospial Initiative”, som i 1993 ble lansert av helsemyndighetene som et nasjonalt prosjekt; ”Mor-Barn-Vennlig Initiativ” (MBVI). MBVI bygger på 10 forskningsbaserte kriterier som skal støtte/fremme/beskytte amming, ved at helsetjenesten skal ha en plan for opplæring av personalet, arbeide forskningsbasert og utføre brukerundersøkelser. Sykehus som følger disse kriteriene betegnes ”Mor-barn-vennlig sykehus”. Tjenesten har ansvar for gjennomføring/monitorering av MBVI ved landets føde/barsel avdelinger. I 2005 ble konseptet tilpasset norske helsestasjoner i samarbeid med HOD. En kontrollert studie fant at tiltaket økte ammeforekomsten. I 2009 ble Norge med i et nordisk-kanadisk samarbeid for å videreutvikle MBVI til neonatalavd. i samarbeid med WHO. Kvalitetsstandarden ble presentert internasjonalt i 2015. Global implementering planlegges i 2016.
Tjenesten tilbyr egne kurs/undervisning av helsepersonell. For 2015 ble det bestemt å videreføre et 4 dagers kurs med hittil 6000 deltakere fra hele landet. Nye undervisningsmetoder vurderes fortløpende, som: internettbasert kurs og ”app” utvikling for mødre. Tjenesten har etablert/driver høyskoleutdanning innen ammeveiledning og bidrar med forelesninger i videreutdanning til jordmødre/helsesøstre, medisinstudiet, obligatorisk kurs for leger. Ved kompliserte pasient spørsmål veiledes helsepersonell pr. telefon/mail. Plan for 2016 er å opprettholde disse tilbud.
2. OVERVÅKE KVALITETSSTANDARD
45 Mor-barn-vennlige sykehus blir hvert 2. år evaluert, med bl.a.registrering av bruk av morsmelkerstatning som kvalitetsindikator på føde/barselavdelinger, fordi dette reduserer sannsynligheten for fullamming slik Helsedirektoratet anbefaler. I evalueringen inngår elektronisk brukerundersøkelse hvor mødre besvarer om de har fått påkrevet veiledning. Arbeidet fortsetter i 2016.
3. DELTA I FORSKNING/ETABLERE FORSKNINGS-NETTVERK
Forskning på effekten av tiltak i sykehus for å fremme amming er godt studert, men ikke for helsestasjoner. Dette er hovedsatsning i 2009-2016, Helse Vest bidrar med veiledning. Det er etablert samarbeid med NTNU for utarbeidelse av oversiktsartikkel samt et mulig forskningsprosjekt. Tjenesten vil i 2016 fortsette samarbeid/nettverksbygging tverr-regionalt og internasjonalt.
4. DELTA I ARBEID MED FAGLIGE RETNINGSLINJER
Utarbeidelse av faglige retningslinjer er ressurskrevende, og i 2016 vil Retningslinjer for Spedbarnsernæring, Helsestasjons – og skolehelsetjenesten, MS behandling i graviditet/ammeperiode og Antibiotika-veilederen, fortsette.
5. SIKRE LIKEVERDIG TILGANG TIL NASJ. KOMP. TJENESTER
Tjenesten arbeider med kompetanseheving i alle helseregioner: føde/barsel, neonatal og helsestasjoner, gjennom prosessen med å bli/opprettholde betegnelsen Mor-barn vennlig sykehus/Ammekyndig helsestasjon. Kurs, undervisning og telefonveiledning omfatter hele landet.Tjenesten vil i 2016 starte med jevnlige nyhetsbrev til alle helsereg.
6. OPPRETTHOLDE SAMARBEID MED BRUKERORG.
Det er nært samarbeid med brukerorg. Ammehjelpen om kvalitetssikring av fagstoff. Deres nettsider er de viktigste i Norge, brukes også av helsepersonell og har 1800-2000 unike brukere daglig. Tjenesten møter jevnlig Landsforeningen uventet barnedød/Avd. for rettspatologi, FHI, vedr. rådgivning om samsoving. Samarbeidet fortsetter i 2016.
7. TELEFONTJENESTE
De ca. 1500 registrerte årlige tlf. konsultasjoner gir et bilde av helsetjenestens behov for kompetanse, og aktuelle temaer vil i 2016 inngå i tjenestens nasjonale kompetansehevingstiltak.
8. INTERNASJONALT SAMARBEID
Tjenesten vil i 2016 opprettholde internasjonalt samarbeid, og videreformidle ny kunnskap nasjonalt. I 2017 planlegger tjenesten en nordisk ammekonferanse i Oslo, med deltakere også utenom Norden.
9. ETABLERE FAGLIG REFERANSEGRUPPE
Denne er etablert, med jevnlige møter. I 2016 vil tjenesten øke samarbeid med gruppen.
Tjenesten prioriterer kompetanseoppbygging nasjonalt, slik at landets sykehus og kommunehelsetjenesten selv på sikt tar ansvar for faglig oppdatering og kompetansespredning. Dette gjøres på følgende måter: Tjenesten arbeider systematisk på alle nivåer i helsetjenesten: Et fire dagers kurs Trinn I-IV opprettholdes i 2016, og vil forsøkes videreført årlig. Her nås helsepersonell fra alle helseregioner. I tillegg vil tjenesten forsøke imøtekomme anmodninger om 1-2 dagers kurs lokalt i andre helseregioner, med 1-2 helseregioner årlig. Tjenesten vil arbeide for at det på disse kursene legges inn egeninnsats i form av forelesninger. Slik kan sykehusene/helseregionene selv på sikt ta ansvar for kompetanseheving. Kompetanseformidling inngår i videreutdanningen av sykepleiere til jordmødre/helsesøstre, i det obligatoriske obstetrikk-kurset for leger, i grunnutdanningen til medisinstudenter ved UiO, i det 20 studiepoengsgivende høyskoleprogrammet, samt ved det frivillige tilbudet om faglig oppdatering av alle helsepersonellgrupper via kurs. Disse kursene har deltakere fra alle landets helseregioner. I tillegg foregår kompetanseheving i både primær- og spesialisthelsetjenesten: På alle landets føde- og barselavdelinger foregår jevnlig re-evaluering av Mor-barn-vennlig sykehus. Én av kvalitetsindikatorene er bruk av morsmelkerstatning på barselavdelinger. Mødre skal gi tilbakemelding, ved hjelp av et elektronisk spørreskjema, på om de har fått nødvendig veiledning. I denne forbindelse arbeides det tett med fagutviklings-jordmødre for å heve kvaliteten på intern undervisning på de respektive sykehusavdelingene, samt dialog om hva som bør være satsningsområder på avdelingen. Målet er at sykehuset selv skal jobbe videre med dette. I primærhelsetjenesten er det tett samarbeid mellom tjenesten og fagutviklingsjordmor/helsesøster i deres arbeid for å oppnå betegnelsen Ammekyndig helsestasjon. Det er i 2015 etablert kontakt med utdanningsinstitusjoner for barsel- og barnepleieutdanningen. Mål for 2016 er å delta som rådgiver ved revisjon av fagplaner. Foruten kurs formidles også kunnskap om faget via vår nettside og gjennom vitenskapelige publikasjoner. Tjenesten skal ikke ha direkte pasientkontakt. Imidlertid samarbeider tjenesten med bl.a. brukerorganisasjonen Ammehjelpen og Helsedirektoratet om utarbeidelse av informasjon til gravide og spedbarnsmødre/foreldre.
TJENESTENS RESULTATMÅL: 1. Mor-barn-vennlig-initiativ (MBVI) på føde- barsel/neonatal avdelinger og i helsestasjons-tjenesten: Tidligere ble alle landets føde/barsel avd. evaluert ved besøk av team fra tjenesten, dette ble så avløst av elektroniske evalueringer årlig. Målet er at alle sykehus skal jobbe etter WHO/Unicefs 10 trinn for vellykket amming, og jevnlig gjennomgå re-evalueringer. Pr. i dag er dette målet hvert annet år. Et evaluerings redskap er kartlegging av avdelingenes bruk av morsmelkerstatning og brukerundersøkelser (elektronisk spørreskjema til mødrene). Brukes mer morsmelkerstatning enn anbefalt eller at for få mødre har fått optimal ammeveiledning, mister sykehuset betegnelsen Mor-barn-vennlig. De må da jobbe med rutiner/gjennomgå ny evaluering for evt. få tilbake betegnelsen. Man har diskutert med sykehusene hvorvidt det er mulig at de legger evalueringen av sin praksis inn i sitt eget internkontroll system. Dette har foreløpig ikke latt seg gjennomføre, men diskusjonen vil fortsette i 2016. Det er utarbeidet ny/utvidet standard for neonatalavd. basert på WHO/Unicefs 10 trinn. Delmål i 2016 er oversettelse av dok. til norsk , deretter gjøre den kjent i Norge. Målet er at alle norske neonatalavd. skal arbeide etter de nye kriteriene. Implementering av MBVI ved helsestasjoner er godt i gang. Målet er at alle helsestasjoner skal arbeide etter denne standard. Pr. 31.12. 2015 fødes over 50 % av alle norske barn i kommuner som er MBVI godkjent. Målet for 2015 var å øke godkjente kommuner fra 91 til 100; målet ble nådd. Mål for 2016 er å øke antallet med 10. Et nytt mål for 2016 er å få etablert en elektronisk evaluering som gjør dette arbeidet mer effektivt. 2. Kunnskapsformidling: Mål for 2015 var å opprettholde/ videreføre kurs og forelesninger ved grunn-, videre- og etterutdanninger som beskrevet, samt avholde kurs i andre helseregioner. Dette ble gjort ( Helse Nord/Helse Vest; stor deltakelse). Målene ble nådd. Mål for tjenesten var å publisere artikler fra pågående ph.d. arbeid med Ammekyndig helsestasjon. Målet ble nådd, med 3 publiserte og en antatt artikkel. I 2016 er målet 3 nye forskningsartikler. Mål for 2015 var oversettelse av filmen "Bryst er best" til to nye språk, dette ble nådd. For 2016 er målet oversettelser til urdu, arabisk og somali. 3. Opprettholdelse / utvidelse av faglige nettverk: For å fortsette kompetanseheving/spredning via MBVI i sykehus og kommuner, var målet å opprettholde veiledning/faglig diskusjoner med nøkkelpersoner for kompetanseheving. Det ble derfor avholdt et nettverksmøte med repr. fra alle helseforetak i 2015. Målet ble nådd. Et annet mål var å utvide tjenestens faglige nettverk. Målet er nådd, i forbindelse med tjenestens bidrag i ulike problemstillinger som nevnt med retningslinjer vedrørende MS pasienter, organtransplanterte mødre, bruk av antibiotika ved amming, hudsykdommer og morsmelk. Tjenesten har også jevnlig kontakt med Landsforeningen uventet barnedød og fagmiljøet fra FHI/Rettspatologi. Samarbeid med brukerorganisasjonen Ammehjelpen vil fortsette. Kvalitets-sikring av deres fagstoff er en av tjenestens oppgaver. Etter at tjenesten har vært delaktig i arbeidet med utarbeidelsen av nye retningslinjer for neonatalavdelinger, er den nå del av et internasjonalt nettverk for videre arbeid med global implementering. WHO er delaktig. Målet er nådd. 4. Etablering av forskningsnettverk slik at alle helseregioner deltar: Hovedsatsningsområdet ved tjenesten pr i dag er evaluering av MBVI ved helsestasjoner; det er gjort en kontrollert randomisert studie, hvor Helse-Vest bidrar med veileder. Forskningssamarbeid er etablert med NTNU, og tjenesten vil fortsette samarbeidet med å skaffe midler til det planlagte prosjektet, hvor en internasjonal forsker er med (Harvard Med. School). Et mål for tjenesten er i løpet av 2016 å etablere samarbeid også med Helse-Nord. Internasjonalt eksisterer det samarbeid med flere forskningsgrupper, bl.a. i forbindelse med nevnte satsning på neonatalavdelinger. 5. Arbeide for jevnlig nasjonal ammestatistikk: En nasjonal ammestatistikk er Helsedirektoratets ansvar, med bidrag fra kompetansetjenesten i utforming av spørreskjema. Tjenesten har lenge vært i dialog med direktoratet om hvordan/hvor ofte en ammestatistikk skal utføres. Dette er p.t fortsatt ikke avklart. Den siste gjennomførte statistikk er fra 2013, i regi av Helsedirektoratet. Målet for 2016 er å bidra til å etablere et system for jevnlig nasjonal statistikk.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 43 timer
- Flere regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 6 timer
- Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
- 4 timer
- Egen region: Videreutdanning av helsepersonell
- 18 timer
-Diakonova videreutdanning av helsesøstre; 6 t, 30 studenter. -HiST, Trondheim, utdanning av helsesøstre og barnesykepleiere; 6 t, 60 deltagere. Her deltar også helsesøstre fra helsestasjonene, som er praksisveiledere. -HiA, utdanning av helsesøstre 6t, 40 deltagere -Legestudiet UIO: 4 forelesninger i pediatri/almenn medisin termin, med ca 60 deltagere. -Etterutdanningskurs for leger fra hele landet; 7 t, 20 deltagere. -Videreutdanning i ammeveiledning er et studie som gir 20 studiepoeng. Dette er et studie som er mye selvstudie , men krever også oppgaveskrivning fra praksis. Det var 5 studiesamlinger som totalt ble 30 timers undervisning med 30 deltagere. -Obligatorisk kurs i obstetrikk: 1 time, 60 deltakere. Kompetansetjenesten bruker mye ressurser på kompetanse-spredning, i alle helseregioner. Tjenesten har nylig begynt å stille krav om lokale faglige bidrag på noen av kursene. Formålet med dette er å stimulere til egen aktivitet slik at helsetjenesten selv på sikt kan utvikle egne kompetansehevingskurs. For høyskolestudiet gjelder spesielt at en obligatorisk oppgave innebærer plan for utarbeidelse av eget undervisningsopplegg som skal gjennomføres på egen arbeidsplass. Dette vil bidra til kompetanseoppbygging i egen region.
Klinisk aktivitet
Vår tjeneste innebærer ikke behandling av pasienter. Vi gir faglige råd til helsepersonell fra hele landet, per telefon/e-post, vedrørende kliniske problemstillinger. Slik får vi øket den kliniske kompetansen hos helsepersonell som møter kompliserte problemstillinger i klinikken. Vi har rundt 1500 telefon-konsultasjoner per år, og fører statistikk over problemstilling, innringer, helseregion. Vi opplever at problemstillingene vi blir presentert for stadig blir mer kompliserte, bl.a. fordi kompetansen hos helsepersonell er betydelig økt. Konsultasjonene dreier seg derfor ofte om komplekse problemstillinger, som f.eks. organ-transplanterte eller MS pasienters medikamentbruk relatert til amming, uavklarte smertetilstander, udiagnostiserte infeksjoner. Dette er ofte et svært tidkrevende arbeid, som ofte krever omfattende utredning. Telefon-veiledningen bidrar til både kompetanseheving - og spredning av kompetanse til alle helseregioner.
Formidling
Allmennheten - alle regioner
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Ammeveiledning trinn I og II, et todagers kurs. (Kurs).
- DNLF kurs på Hurtigruta; morsmelk og amming. (Kurs).
- Intervjuet om amming og kognitiv utvikling TNLF 2015; 135:1035. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Morsmelk og amming, todagers kurs i sammarbeid med Nordlandsykehuset. (Kurs).
- Morsmelk og amming, todagers kurs i Bergen. (Kurs).
- Amming og morsmelk, todagers kurs i Bergen. (Kurs).
- Morsmelk og amming, todagers kurs i Nordland. (Kurs).
- Amming og morsmelk, todagers kurs i Nordland. (Kurs).
- Poster presentasjon: Nutrition and Nurture in Infancy and Childhood: Bio-Cultural Persepectives. (Konferanse).
- FENS (Federation of European Nutrition Societies) innlegg om amming i Norge. (Konferanse).
- Norway´s experiences of moving towards increased maternity/parental leave and financing mechanism for these. (Konferanse).
- Ledet konferanse med presentasjon av de oppdaterte retningslinjene for ammeveiledning på neonatal. (Konferanse).
- Bidrag med 4 forelesninger på Ammehjelpens fagseminar 17.04.15. Det var 200 deltagere; helsepersonell og ammehjelpere. (Seminar).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Presentasjon av forslag om de nye anbefalingene for spedbarnsernæring. (Seminar).
-Ammeveiledningskurs Trinn I og II for helsesøstre, jordmødre, barnepleiere, barnesykepleiere. Dette er et to-dagers kurs som arrangeres i Oslo med 240 deltagere fra hele landet. Kurset har vært arrangert siden 2001 og får en meget god evaluering. -To-dagers kurs i helseregion Vest i samarbeid med Bergen kommune, Etat for Barn og Familie. Det var 180 deltagere; helsesøstre, jordmødre, barnepleiere, barnesykepleiere og leger. -To-dagers kurs i Helse Nord i samarbeid med Nordlandssykehuset, HR- seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering. Det var 90 deltagere; helsesøstre, jordmødre, barnepleiere, barnesykepleiere og leger. -Rikshospitalet, fagmøte for barnelegene: Presentasjon av forslag om de nye anbefalingene for spedbarnsernæring. -Revidert kapittel om amming i "Jordmorboka". red. A Brustad og E Tegnander, -Skrevet kapittel om amming i boken "Spisevansker", red. K Bakstad og P Wall, utgitt av Knappforeningen. -Kapittel “barseltid og amming” (Nesheim, B-I, Nylander G, Løland BF) i "Obstetrikk og Gynekologi", Gyldendal akademisk 2015, 3. utgave -Oppdatert brosyren "Såre brystknopper" som utgis av Apotekforeningen. Et viktig verktøy for å spre informasjon er filmen "Bryst er best" fra 2008 som allerede er oversatt til 21 språk. Ett av språkene er kinesisk og denne er igjen oversatt til syv kinesiske dialekter. Det arbeides fortløpende med oversettelse til flere språk fordi dette er etterspurt. Nå arbeides det med oversetting til urdu, arabisk, somalisk og tagalog. Dette arbeidet er ressurskrevende, bl.a. pga nødvendig samarbeid med respektive myndigheter. INTERNASJONALT: -Poster presentasjon i Lancashire, UK: Nutrition and Nurture in Infancy and Childhood: Bio-Cultural Persepectives. Effect of the Baby-Friendly Initiative (BFI) adapted for community health services. 2015. - Deltok i arrangørgruppen for lanseringskonferanse med presentasjon av nye nordisk-kanadiske retningslinjer for ammeveiledning på neonatal; Neo-BFHI 2015, Uppsala, Sweden. -FENS (Federation of European Nutrition Societies) Berlin, Tyskland. Innlegg om amming i Norge. Deltok også i paneldebatt.2015. -Deltakelse på internasjonal konferanse i Stockholm arrangert av WABA (World alliance for Breastfeeding action). Fremlegg om: Norway´s experiences of moving towards increased maternity/parental leave and financing mechanism for these. Opportunities and challenges at national level. 2015.
Kvalitetsverktøy
- Retningslinjer for spedbarnsernæring, 2001, Nasjonal retningslinje
- Utarbeidet elektronisk verktøy til brukerundersøkelse av ammeveiledningen ved MBVI på føde/barsel, 2011, Nasjonal retningslinje
- Retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2011, Nasjonal retningslinje
- Morsmelk til barn av mødre som er organtransplantert, 2015, Regional retningslinje
- Nattamming og tannhelse, 2008, Nasjonal retningslinje
- Trygt sovemiljø for spedbarn, 2008, Nasjonal retningslinje
- Faglig retningslinjer for ammeveiledning ved helsestasjonen, 2006, Nasjonal retningslinje
- Råd om alkohol og tobakk ved amming, 2005, Nasjonal retningslinje
- Faglige retningslinjer for en Mor-barn-vennlig neonatalavdeling, 1995, Nasjonal retningslinje
- 10 trinn for et Mor-barn-vennlig sykehus, 1992, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, 2014, Nasjonal retningslinje
-Nasjonal kompetansetjeneste for amming ble i 2015 med i arbeidet med å revidere nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, dette er fortsatt under arbeid. -Helsedirektoratets arbeidsgruppe for oppdaterte faglige retningslinjer for spedbarnsernæring ble etablert i januar 2011. Arbeidsgruppens forslag er sendt på høring i 2015, og endelig retningslinje planlegges ferdigstilt medio 2016. -Tjenesten deltar i det Helsedirektoratets arbeidsgruppe om legemiddelbehandling av gravide kvinner/mødre med MS, vedrørende forenlighet med amming. -Tjenesten har deltatt i et nordisk/kanadisk samarbeid om å videreutvikle/oppdatere de faglige retningslinjer for Mor-barn-vennlig-initiativ på nyfødt-intensiv avdelinger. Retningslinjene ble ferdigstilt i 2015. - De ca 1500 telefonhenvendelser som besvares årlig, registreres med problemstilling, innringer og geografisk lokalisasjon. Informasjonen som genereres herfra brukes aktivt ved undervisning/kursvirksomhet vedr. aktuell agenda.