Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Vitenskapelige artikler

Avlagte doktorgrader

Forskningsprosjekter

NAPP er involvert i en rekke forskjellige forskningsprosjekter gjennom forskergruppen ved Seksjon for personlighetspsykiatri som ledes av Elfrida Kvarstein, seksjonsoverlege/1.amanuensis (http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/grupper/personlighetspsykiatri/index.html).I forskergruppen foretas kontinuerlige drøftelser av fremtidige forskningsstrategier og prosjekter som er relevante for personlighetspsykiatrien. Forskergruppen har pr dags dato to hovedområder: 1. Kartlegging av kjerneproblematikk, personlighetsfungering og genetiske faktorer i representative kliniske utvalg med en bredde av personlighetsproblematikk. 2. Utvide kunnskapsgrunnlaget knyttet til implementering av psykoterapeutisk behandling av personlighetsforstyrrelser innen helsetjenester. Det er et tett og gjensidig samarbeid mellom klinikere ved Personlighetspoliklinikken, forskergruppen, leder for DagbehandlingsNettverket, DN og NAPP. Deltakere fra NAPP's Ekspertråd har bidratt med brukerkompetanse i flere av prosjektene. Forskergruppen organiserer årlige samlinger av et Nordisk MBT forskningsnettverk. Nettverket ble opprinnelig etablert i forbindelse med behovet for å tilpasse og oversette MBT terapimanualer til nordiske språk og nordiske forhold. I denne fasen (2008- 2015), møttes en gruppe forskere og klinikere fra Norge, Danmark og Sverige regelmessig. Drøftinger og konsensus fra disse seminarene bidro til at nåværende norske terapimanualer og skåringssystemer. Siden 2015 har gruppen fortsatt å møtes med årlige heldagsseminarer hvor aktuell psykoterapiforskning presenteres. Nettverket gir en viktig arena for utvidede forskningssamarbeid og refleksjon på tvers av landegrenser. Nedenfor presenteres prosjekter hvor NAPP er involvert. 1. Norwegian AMPD multi-site project - Diagnostikk av personlighetsforstyrrelse. Formålet med denne studien er å evaluere validitet, reliabilitet og klinisk nytte av den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD) i DSM-5. Denne modellen, som bryter med den tradisjonelle kategoriske tilnærmingen til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser (PF), ble i 2013 henvist til «Section III» i DSM-manualen. Årsaken til dette var primært fordi de forslåtte endringene ble ansett for ikke å ha tilstrekkelig empirisk støtte. De to grunnpilarene i denne modellen er en dimensjonal måling av nivå for forstyrrelse i selv-fungering (identitet og målrettethet) og interpersonlig fungering (empati og nære relasjoner) (Kriterium A), samt kartlegging av patologiske personlighetstrekk (Kriterium B). I Kriterium A måles alvorlighetsgrad ved PF, operasjonalisert gjennom Level of Personality Functioning Scale (LPFS), mens Kriterium B er kartlegging av patologiske personlighetstrekk innenfor 5 domener ikke helt ulikt den kjente «Big Five» modellen. Da AMPD ble lansert, fantes det ingen måleinstrumenter utviklet spesielt for å måle alvorlighetsgrad (A). Dette i motsetning til kartlegging av personlighetstrekk, hvorfor det meste av forskningen på AMPD har vært fokusert på Kriterium B. Nå er imidlertid flere instrumenter for måling av LPFS utviklet. Blant annet har arkitektene bak LPFS utviklet «SCID-5-AMPD 1», som er et strukturert intervju og som benyttes i vår studie. Studien er en multisenterstudie som omfatter Namsos sykehus, Sykehuset Vestfold, AHUS, Lovisenberg Sykehus Sørlandet sykehus og OUS. I alt 317 deltakere er inkludert, hvorav 35 utgjør «friske kontroller». Resultatene fra intervjuet blir sammenlignet med resultater fra andre kliniske undersøkelser slik som SCID-II, MINI og selvutfyllingsskjemaer. Dette gir grunnlag for en grundig undersøkelse av de psykometriske egenskapene til instrumentet, hvilket ikke er kartlagt tidligere. Gjennom bruk av instrumentet undersøkes også strukturen i LPFS. Studien vil gi et viktig bidrag for videreutvikling av den alternative modellen for DSM-5, hvilket også sannsynligvis påvirker utviklingen av ICD-11. Resultatene publiseres fra 2018. 2. Evidence-based treatment for personality disorder within mental health services – is it feasible? A Norwegian multi-centre study. Innen DagbehandlingsNettverk anvendes flere behandlingstilnærminger for pasienter med personlighetsforstyrrelse. En av disse er Mentaliseringsbasert terapi (MBT). MBT er utviklet for pasienter med alvorlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Flere studier har vist positive effekter (Bales et al., 2015; Bateman & Fonagy, 2009, 2013; Kvarstein et al., 2014; Stoffers et al., 2012), og i løpet av de siste 10 år er MBT blitt et behandlingstilbud ved en rekke poliklinikker i Norge. Multisenter prosjektet vil undersøke hvordan MBT lar seg implementere som behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse innen spesialisthelsetjenestene. Multisenterprosjektet inkluderer pasienter med ulik personlighetsproblematikk og psykiatriske tilleggslidelser. Prosjektet vil særskilt undersøke terapiprosessen og langtidsforløpet for pasienter med komorbide traumelidelse og med ruslidelser. Uavhengig av tilnærming, er identifisering av sentral personlighetsproblematikk, åpen dialog med pasienten og fokus på terapiallianse, fellestrekk ved terapier for denne pasientgruppen. Multisenterprosjektet vil undersøke den kliniske nytteverdien av systemer for standardisert pasientevaluering og feedback i behandling av personlighetsforstyrrelse. Multisenter prosjektet inkluderer alle enheter tilsluttet DagbehandlingsNettverk med datainnsamling fra høsten 2018-23. Prosjektet vil inkludere minst 500 pasienter i personlighetsfokusert terapi, og blant disse, 200 pasienter som er tilbudt MBT. Prosjektet introduserer en felles klinisk utrednings og evalueringspakke. Delprosjekter: A. Utility of evaluation and feedback: Studier av klinisk nytteverdi av standardiserte evalueringssystemer og feedbackrutiner som kvalitetssikring av behandling av personlighetsforstyrrelse. B. Clinical Outcomes: Longitudinelle studier av kliniske langtidsforløp samt helse og velferdskostnader. C. Treatment processes: Longitudinelle studier av terapiallianse og utfall. D. Measuring MBT: Studier av manualetterlevelse, måling, reliabilitet og validitet. Doktorgradsprosjekt til Espen Folmo. E. Implementing MBT: Studier av 14 MBT team, organisering, nytte og levedyktighet. 3. Antisosialprosjektet. Pilotstudie av MBT for antisosial personlighetsforstyrrelse. Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPF) har mentale helseproblemer på lik linje med mange andre psykiske lidelser. Det finnes imidlertid ikke spesialisert behandling for denne lidelsen i Norge. Den aktuelle studien vil undersøke om mentaliseringsbasert terapi (MBT) kan og bør bli implementert som en standardbehandling for pasienter med antisosial personlighetsproblematikk. De primære utfallsmålene fokuserer på aggresjon, personlighetsfungering, personlighetstrekk, og dagligdags fungering. Vi har som mål å inkludere mellom 30 og 75 pasienter. Behandlingen foregår ved enheter i DagbehandlingsNettverk og vil bestå av kombinert gruppe/individualterapi. Det vil også gjøres en kvalitativ undersøkelse om pasientenes og terapeutenes opplevelser av MBT. Professor Anthony Bateman UK vil bli involvert som veileder. 4. Extreme challenges. Nasjonal kartlegging av pasienter med svært alvorlig selvskading og omfattende institusjonsbehandling. Prosjektet «Extreme challenges» er et nasjonalt prosjekt og har til formål å gjennomføre en kartlegging av hva som kjennetegner pasienter og helsetjenester med utvikling av omfattende døgnbehandling og langvarig, alvorlig selvskading, eller suicidfare. På bakgrunn av flere kliniske henvendelser til (NAPP, ble det våren 2016 initiert en nasjonal prosjektgruppe med representanter fra alle helseregioner. En nasjonal screeningundersøkelse ble gjennomført i perioden desember 2016-februar 2017 som en initial kartlegging av situasjonen ved norske døgnavdelinger (voksenpsykiatri). På denne bakgrunn planlegges videre undersøkelser fra 2018. Screeningundersøkelsen avdekket at psykiatriske døgninstitusjoner innen alle helseregioner hadde en liten, men svært alvorlig lidende pasientgruppe med langvarig, overhengende trussel om alvorlig (ekstrem) selvskading eller suicid og som følge av dette, omfattende behandling i døgninstitusjon. Samarbeidsproblemer innen helsetjenester og alvorlige medisinske følgetilstander ble i stor grad bekreftet. Det var liten forskjell mellom helseregionene. Ekstrem selvskading er svært lite beskrevet i litteraturen (nasjonalt og internasjonalt). I prosjektgruppen fremheves forebyggende effekter av klare retningslinjer og samarbeid på tvers av helsetjenestenivå og i screeningundersøkelsen ble en mangel på alternative behandlingstiltak ansett som en bidragende faktor. 5. Studie av genetiske faktorer ved personlighetsforstyrrelser. Dette forskningsprosjektet benytter NONSTOP-GEN som er en generell biobank ved Nettverk for personlighetsfokusert behandling (DagbehandlingsNettverk). Prosjektet har som formål å kartlegge det genetiske fundamentet for personlighetsforstyrrelser. Det første prosjektet er godkjent av Regional Etisk komité: «Årsaker til personlighetsforstyrrelser - genetiske aspekter- studert i den norske nettverksstudien om personlighet og genetikk». Den første selvstendige artikkelen kommer til å handle om såkalte «polygene skårer» (PS). En PS er et tall som reflekterer den generelle genetiske sårbarheten for en bestemt lidelse. Vi kan for eksempel lage en PS for ustabil personlighetsforstyrrelse (hver pasient får sin egen PS) og sammenligne borderline PS skårene på tvers av forskjellige diagnosegrupper, slik som bipolar lidelse I, bipolar lidelse type II og ADHD. Slike analyser kan gi svar på om det er en genetisk overlapp mellom ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse/ADHD. Biobankprosjektet gjennomføres i samarbeid med Ole Andreassen ved K.G. Jebsen Senter for psykoseforskning, Universitet i Oslo, og Srdjan Djurovic ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus. NONSTOP-GEN deltar i "The International Borderline Personality Disorder Genetics Consortium" (Mount Sinai School of Medicine i New York) og de første prøvene ble sendt i januar 2018. 6.GAF prosjektet. Revisjon av Global Assessment of Functioning (GAF) og nasjonalt e-lærings program. GAF (”Global Assessment of Functioning”) er et mål på psykososialt funksjonsnivå, spesielt utviklet for psykiske lidelser, og er foretrukket av norske helsemyndigheter. Nytten av GAF-skåringer avhenger av skåringskompetansen hos helsepersonell. Slik kompetanse avhenger igjen av skalaens operasjonalisering og av opplæring i bruk av metoden. Det er en rekke fordeler knyttet til bruken av GAF, men per i dag også en rekke utfordringer og forbedringspotensialer. Spesielt må GAF manualen revideres for å representere den kontinuiteten som GAF skal gjenspeile. Dernest må det standardiseres videobaserte undervisningsprogram som er fritt tilgjengelige for helsepersonell. GAF manualen og dens veiledning foreligger nå i revidert versjon. Dette prosjektet har som mål å undersøke forskjellen mellom GAF skårer basert på den originale versjonen og den nye revisjonen. Dette undersøkes på bakgrunn av skåringer fra videointervjuer. Et utvalg av disse intervjuene blir deretter benyttet i pedagogisk sammenheng for å instruere skuespillere. Skuespillerne skal senere representere kliniske eksempler til bruk i standardiserte e-lærings baserte undervisningsprogrammer for skåring av GAF. Studien blir utført ved Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker, Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. 7. Behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse – en pilotstudie. Engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse er en svært vanlig lidelse, både i den generelle befolkningen og blant pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det dreier seg om personlighetsproblemer preget av skyhet, sosial tilbakeholdenhet, en følelse av mindreverd og utilstrekkelighet og overfølsomhet for negative vurderinger. Slike problemer medfører ofte mye lidelse, ensomhet og isolasjon og betydelige vansker når det gjelder utdannelse og arbeid. Likevel har denne kategorien personlighetsforstyrrelse vært forskningsmessig neglisjert. Per i dag er det mangel på utvikling og systematisk evaluering av behandling som retter seg spesifikt mot denne typen problemer. Engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse kan være mer eller mindre alvorlig og det er særlig hos personer med moderate til alvorlige funksjonsproblemer man står overfor behandlingsmessige utfordringer. Dette prosjektet er en pilotstudie som omfatter utvikling og evaluering av et behandlingsprogram for pasienter med engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Prosjektet foregår på Personlighetspoliklinikken ved OUS i samarbeid med Seksjon for behandlingsforskning, Avd. for forskning og utvikling ved OUS og Institutt for klinisk medisin ved UiO.